Illustrasjonsfoto. Scanpix
NRK Dagsrevyen presenterte forleden en opprørende barnevernssak fra Samnanger. Vestlandskommunen vurderer nå sivilt søksmål mot dem i barnevernstjenesten som tok feilaktige beslutninger, tok barndom fra barn og fratok en far kontakt med egne barn.
I en annen barnevernssak i Samnanger ble to barn tatt ut av familien. Ungene ble ikke en gang hørt. Samningene reagerte med fakkeltog med 200 deltakere.
Samnanger kommune har utbetalt erstatninger på i alt 1,7 millioner kroner til de skadelidte.
En gruppe advokater har gjennomgått tre barnevernssaker fra Samnanger og dokumenterer i sin rapport at barnevernets vedtak er i strid med FNs barnekonvensjon, norsk barnevernlov og god offentlig forvaltningsskikk, melder NRK.
En forskergruppe har undersøkt journalene for 1 365 barn som ble meldt til 16 ulike barnevernstjenester rundt om i landet i årene 2015-2017. Forskerne har avdekket at det i én av fem saker mangler dokumentasjon på hva barnevernet faktisk har gjort.
Barnevernets praksis gjør at staten Norge nokså ofte blir dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men ingen gjør noe med det. Regjeringen lar humla suse og vi har ikke sett at Stortingets opposisjon heller bryr seg nevneverdig med at nordmenn lider overlast og landets internasjonale omdømme påføres slitasje.
Det er godt dokumentert at norsk barnevern preges av en klanderverdig ukultur. Det reageres på uholdbart grunnlag. I den omtalte saken fra Samnanger kom barnevernet på besøk i heimen og så at kjøleskapet var tomt. Da fastslo barnevernerne at barna sultet, selv om barnas far forklarte at han akkurat denne dagen ennå ikke hadde rukket å dra på butikken for å handle. Faren ble ignorert og barna fratatt ham.
Personlige feil i offentlig sektor får aldri personlige følger. Da må det i tilfelle dreie seg om regulær kriminalitet. Systemet er slik rigget at personlig ansvar blir borte som ånd i en fillehaug. Feil og forsømmelser ender alltid med såkalt foretaksstraff – det vil si at vedkommende virksomhet ilegges en bot til fordel for statskassen.
Høyanger kommune ble for noen år siden ilagt en foretaksstraff fordi rektor på en skole ikke grep inn mot at en elev ble systematisk mobbet. Skolens ledelse var vel kjent med at eleven led langvarig overlast, men lot det fortsette. Her burde det i stedet vært rektor som ble bøtelagt. Kanskje burde muligheten for avskjed også vært vurdert som «grov uforstand i tjenesten», slik straffelovens § 325 åpner for.
I disse dager er det 50 år siden Lov om offentlighet i forvaltningen trådte i kraft. Offentlighetsloven fastslår at en offentlig sak også er det offentliges sak for å styrke folkelig innsyn, demokrati og gjennomsiktighet. Det skal alltid påvises lovhjemmel for å unndra en sak fra offentligheten. Her syndes det titt og ofte, men loven mangler adgang til å forfølge dem som rettsstridig og av bekvemmelighetshensyn holder dokumenter skjult. Systemet beskytter sine syndere i stedet for at de burde bøtelegges på saftig vis.
Vi tror mange håper Samnanger kommunes rettslige overveielser ender med at kommunen tar ut stevning for retten mot de som rettsstridig forgrep seg mot familiene. Det er på tide at folk som krenker loven blir holdt personlig ansvarlig. Foretaksstraff er en vits og betyr ikke annet enn at penger overføres fra én offentlig kasse til en annen.
Det fins paralleller fra andre typer rettspraksis på at folk i offentlig tjeneste ikke kan la tjenesten frita dem for personlig ansvar. Det er allerede mer enn nok ansvar som pulveriseres i det offentlige og hvor svikt og overgrep aldri får personlige konsekvenser.
La de ansvarlige møte loven og ofrene – ansikt til ansikt!
