Sakset/Fra hofta

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sammen med Muhubo i 9B på Jordal skole, fotografert i forbindelse med presentasjonen av resultatet fra den siste PISA-undersøkelsen sist uke. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Ungdom ned i 13-årsalderen beskriver omsorgssvikt, men i stedet for å holde foreldrene ansvarlige og melde fra til barnevernet, velger skolen minste motstands vei og åpner dørene i julen.

Utdanningsnytt melder at Jordal skole i Oslo skal være åpen hele julen. Julekvelden og første, andre og tredje juledag skal skolen holde åpent etter ønske fra elever.

Jordal skole ligger på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den har 528 elever, hvorav 318 «minoritetsspråklige», eller 60,2 prosent av elevmassen i skoleåret 2018-19.

«Overfor miljøarbeiderne våre har elever skildra lange julekvelder der aktivitetstilbudet er vandringer i mørke og kalde gater der alt er stengt. Derfor har ungdommene bedt oss om hjelp til et alternativ, og det vil vi prøve å etterkomme,» forteller rektor ved Jordal skole, Halvor Holm.

Når barn og unge skildrer behov for bokstavelig talt å bli sluppet inn fra kulda, bør første steg være å spørre hvor foreldrene er. Det er foreldrene som har ansvar for barna sine utenom skoletid. Dersom foreldre forsømmer dette ansvaret i en slik grad at barna ikke kan være hjemme eller har et trygt sted å oppholde seg, er det riktig å bekymre seg for omsorgen disse barna får.

Offentlig ansatte har juridisk ansvar for å melde slik bekymring til barnevernet. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester § 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Å holde skolen åpen for å ivareta barna impliserer at barna ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme.

«Dette skal ikke være noe «alternativ jul»-opplegg,» understreker rektor, som videre anslår at mellom 40 og 50 av skolens 500 elever kommer til å benytte tilbudet. Tilbudet skal likevel være bemannet og innebære matservering.

«Vi har søkt Utdanningsetaten i Oslo kommune om penger, og satser på at vi får det. Men vi skal gjennomføre dette i år uansett,» sier Holm.

«Vi er nøye med at slike tilbud ikke skal være en konkurrent til bydelenes ungdomsklubber, men heller et supplement. Elevene sier de setter pris på å kunne møte medelever på skolen etter skoletid. Det kjennes trygt. Medelever har man kjennskap eller i det minste en viss oversikt over. På ungdomsklubben kan det dukke opp ukjente, og det kan være litt skummelt.»

Det kan se ut til at rektoren ikke anser ungdomsklubben å være egnet for de yngste eller minst tøffe av ungdomsskoleelevene. Men dersom Holm tror han bedriver forebyggende virksomhet med åpen skole, tar han feil.

En praksis med juleåpen skole synes snarere som et utslag av lave forventningers rasisme enn av omsorg og forebygging. Holm har ingen forventninger til at foreldrene selv kan ivareta barna sine i skoleferien, men han er heller ikke kvalifisert til å vurdere hvilke hjelpetiltak barna egentlig har behov for.

De skadelidende er barna, som kanskje har behov for helt andre tiltak enn en sofa og playstation på skolen. Hva slags behov de måtte ha, vet ingen før Holm og hans kolleger tar ansvaret de er pålagt på alvor og overholder meldeplikten.

13-åringer som må vandre gatelangs i kulda julaften, fortjener såpass.

 

Kjøp essayet Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!