Aftenposten har vært på besøk på Fagerborg skole i Oslo og oppdaget at elevene ikke gidder å møte opp.

At bare halvparten av elevene møter opp i timene er ikke uvanlig, forteller flere rektorer. De siste fem årene har fraværet steget og steget på hver eneste videregående skole i hele Oslo. I fjor steg fraværsprosenten for første gang til over ti prosent. Da A-magasinet var til stede på en tilfeldig valgt skoledag forrige uke møtte 11 av 27 elever opp.

I en tilfeldig valgt klasse er altså 16 barn fraværende på en tilfeldig valgt dag. Hvor er de alle sammen? Maccer’n og Burger King kan da umulig ha plass til alle disse tenåringene hver dag, hele dagen?

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å innføre fraværsgrense i skolen.

For fem år siden fratok daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen skolene muligheten til å ha en slik grense. Ulempen med en fraværsgrense er at det gir legitimitet til et visst fravær, mente man

Har noen overhodet sett på fraværstallene og sammenliknet før og etter? Sier ikke rektorene nettopp at fraværet har gått opp

«Videregående skole er ingen plikt, men en rett. De som benytter seg av den retten har også et ansvar for å følge visse krav og forventninger. Kanskje elevene ikke forstår det ansvaret», sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet

Nei, de forstår nok ikke det. De færreste tenåringer forstår det abstrakte begrepet ansvar hvis det er umulig å få øye på konskvensene. 

Aftenposten forsøker å finne ut litt om årsaken til det høye fraværet og spør statssekretæren:

 Mener du foreldrene er for slappe?

– Jeg er i alle fall bekymret over tilbakemeldingene vi får fra skolen om ikke-dokumentert fravær. Jeg synes dette høres litt ut som curlingforeldre, sier statssekretæren.

Curlingforeldre? Slappe foreldre? Foreldrene til 16 av elevene gadd ikke å sende barna på skolen, eller de er alle reist på ferie samtidig? Dette høres merkelig ut.

La oss heller flytte ansvaret over til ungdommene selv. Hvordan skal de lære å ta ansvar for seg selv og sin egen fremtid hvis det hele tiden blir påpekt at det er foreldrene som sitter med ansvaret?

Rett til videregående opplæring for ungdom 16-24 år (24 år!) fastslår at:

All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Retten gjelder uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren har tilegnet seg i grunnskolen.  

Men hvor ble det av plikten til å møte opp? Plikter og ansvar falt av lasset da alle rettighetene ballet på seg og tok av i rakettfart.

Dette ser ut til å være gjeldende på mange områder idag. Barna lærer at det er foreldrene som har ansvaret.  Foreldrene blir fortalt at det er skolen som har ansvaret, eller det er politiets ansvar, kommunens ansvar, NAVs ansvar, statens ansvar osv. Det er alltid noen annens ansvar. Helst en ansiktsløs organisasjon hvor en eller annen på toppen fra tid til annen «tar ansvaret» når noe har gått riktig ille.  Da må de i verste fall forlate jobben og får med seg en stooor sluttpakke som de nyter i fulle monn før de starter på en ny karriere.     

Slettes ikke alle har tilstrekkelig med selvinnsikt og refleksjon til at de en dag kommer til konklusjonen at det er de selv som sitter med ansvaret. De trenger hjelp til å forstå dette. Fra et tidlig tidspunkt må noen fortelle disse ungdommene at de er ansvarlige for seg selv og sin utdannelse. Det burde være foreldrenes og skolen ansvar.

For meg som sitter her på tåkeøya (not-so-Great) Britain og scroller meg igjennom norske aviser, er kontrasten slående. Min datter går på videregående (sixth form) i Storbritannia hvor det fremdeles er et nåløye å komme inn på gode skoler (statlige også). Dessuten er det raka vegen ut ved høyt fravær, ugjorte lekser, eller hvis de ikke viser interesse og deltakelse i timene. 

Forskjellene ved en god skole og en dårlig skole kan lett oppsummeres ved at plikter og ansvar er tydeliggjort. Barn trenger fastsatte grenser: Hit, men ikke lenger.  Et kunnskapsdepartement som ikke ønsker å innføre fraværsgrense i skolen nærmest ber om elevenes ansvarsfraskrivelse. Det må stilles krav og forventninger for at noen skal orke, gidde og bry seg.

   afp000683002-yhWOWmKrA7

Hvorfor sitter så mange med jakken på? Mangel på folkeskikk eller iskalde klasserom?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂