Kommentar

Kathrine Reine er fungerende rektor ved Holtet videregående skole. I Aftenposten 17.mai 2018 vil hun gjerne klargjøre sitt syn på ytringsfriheten, og understreker at lærere må ha rett til å snakke om hverdagen sin – noe som i og for seg er en selvfølgelighet. Men uforvarende kommer hun til å avsløre noe langt mer interessant: Hvordan det står til med en videregående skole i vår endeløst inkluderende og flerkulturelle hverdag med sukker på.

Holtet videregående skole har lange tradisjoner tilbake til 1939, og er nå en skole for yrkesfag, eller «yrkesskole» som det het på normalt norsk – før Arbeiderpartiets «Reform-94» ødela yrkesskolene i landet. Det gjorde de fordi Arbeiderpartiet var kuppet av akademikere som bar på en hemmelig forakt for arbeiderklassen, og var endeløst, intenst og glitter-strålende fornøyd med seg selv. Da var veien kort til å bestemme at alle elever i Norge skulle få samme mulighet til å bli like fantastiske som dem selv. Go nerds!

Resultatet ble at man byttet ut sunn praksis med meningsløs teori, og ødela fullstendig skolegangen for elever med små teoretiske evner, og null interesse av å bli akademiker, uansett hvor overlegent superdupre disse måtte føle seg. Derfor heter det ikke yrkesskole lenger, men heller Utdanningsprogram for yrkesfag. Nei,nei: Ikke snekker, rørlegger, murer og bilmekaniker og sånn gammeldags arbeider-dritt, men heller barne og ungdomsarbeiderfag, design og Ttrearbeid, ambulansefag og helsearbeiderfag. Denslags tidsriktige saker.

Ikke alle elever er like, derfor var skolene forskjellige.

Yrkesskolene utdannet viktige og kompetente unge mennesker for bedrifter i Norge, og dekket viktig behov for elever som egentlig hadde fått nok av teori og pugging, og heller var klar for arbeidslivet. De fikk ingen master. I stedet fikk de et fagbrev som var et stolt, viktig og verdig bevis på at man kunne gjøre nytte for seg i samfunnet.

På yrkesskolene inngikk også en innføring i disiplinen som trengs for å fungere i arbeidslivet: Stå opp om morran. Ta ansvar for seg selv. Stille opp for bedriften og andre ansatte. Lære seg arbeidsmoral. Bli voksen. Denslags som var viktig og normalt i steinalderen, og som lærerne på yrkesskoler ikke tok lett på. Arbeidslivet handlet nemlig om mer enn å kunne selve faget: Det handlet også om arbeidsmoral, ansvarlighet, anstendighet og sikkerhet, så alle i bedriften kunne stole på deg. Hvis man var en egoistisk slabbedask eller et uansvarlig barn uansett alder, så kunne ingen bedrifter bruke deg, derfor var slabbedasker dømt til evig lediggang, uten å kunne bidra med noe som helst til samfunnet. Det pleide å være negativt.

Slabbedasker blir belønnet med oppmerksomhet.

Fordi yrkeslivet krevde et minimum av samfunnsånd og pliktfølelse før, var nok noen lærere på yrkesskolen i overkant strenge mot elever som tok lett på skolegangen, dasset rundt, soset bort dagen eller ødela undervisningen for alle andre. Det var uakseptabelt. Sånn var det altså før. Assisterende rektor på Holtet videregående skole viser oss en ny skolehverdag som virker verdiløs, uverdig og ødeleggende for alle, samfunnet inkludert:

«Time. Denne gangen er ni av femten elever til stede i første time. Normalt. I løpet av dagen kommer de ruslende, i tredje time er klassen fulltallig.»

Jassågitt? Hvordan kan en skole lære elever et yrke hvis de samtidig lærer dem at man kan komme dassende når det måtte passe, fordi man føler for det? Hvordan i huleste kan et slikt regime forberede unge folk på yrkeslivet? Livet er vondt og vanskelig, javel –I get it. Men hvor er poenget? Skolen er ikke der for å være sovepute, kaffebar, terapisenter eller barnehage som skal bekrefte elevers forvridde syn på velferdsstaten som tar seg av dem uansett hvor selvsentrert og giddalause de måtte være. Skolen er der for å undervise. Eller er den det nå for tiden? Dette er jo Arbeiderpartiets og Kongens «Nye Norge», og alle må gjennom videregående nå. Det har de rett og plikt til, og resultatet blir visst deretter.

«Jeg gråter inni meg. For de elevene vi ikke klarer å hjelpe. For lærerne som daglig sender skole-sms til elevene som minner dem på ting de må huske, for lærerne som ringer på kvelden når elevene har hatt en tøff dag og spør «hvordan går det med deg nå?»

Siden når ble det læreres jobb å hjelpe nesten voksne elever med å huske ting? Eller trøste dem om kvelden som de var drittunger? Når startet det, og hvor leder det? Hvorfor gidder stolte, profesjonelle lærere å bruke tiden sin på å være reservemamma utenfor arbeidstid? Siden når ble det skolens oppgave å spørre hvordan det går med elever som hevder de har hatt en tøff dag – i verdens tryggeste, rikeste og sikreste land?

Hva er det som foregår på Holtet VGS?

Sist jeg sjekket var oppdragelse og livshjelp en jobb for foreldre og foresatte. Kanskje helsevesenet. Men ikke skolen og dens lærere. Vel har lærere alltid måtte fungere som gråteskulder og psykolog for enkeltelever, men siden når har terapi og kveldskos plutselig blitt læringsinstitusjonenes heltidsjobb? Sier hvem? Etter hvilken politisk instruks? Med hvilket mandat gjør skolen dette?

«Og plutselig kan det smelle, det kan smelle kraftig, oftest for bagateller. For noen av elevene våre sliter med traumer og mange har mye å lære om fag, om forventninger, om Norge og om seg selv. Mange av dem trenger ekstra mye varme, uendelig med forståelse, en drøss med omtanke og ikke minst trenger de også svært god og tydelig veiledning.»

Det har smelt før på Holtet videregående skole

Skolen er sterkt preget av innvandring og islam. Den var åstedet for et slagsmål i 2016 hvor politiet måtte avbryte konflikten – men om det stadige bråket skyldes traumer slik assisterende rektor hevder, eller fremmed og lettkrenket æreskultur gjennom klaner, islam og religiøse macho-verdier, se det har visst Kathrine Reine diskutert ferdig. Hun har fasiten: Varme, forståelse og omtanke. Ikke disiplin, regler og utvisning. Hvordan rammer det fredelige elever tro? Man blir litt bekymret over følgende betroelse fra rektor:

«Så når elevene lurer med seg fire ekstra knekkebrød om morgenen for å kunne ha mat resten av dagen, når de er på NAV fremfor å være på skolen, kommer med knust hånd og blåveis mandag morgen, når de ikke kommer tilbake fra ferie, når de har røyket hasj istedenfor å ha spist frokost, når de klager på karakteren fordi de ikke forstår begrunnelsen, når de raserer et klasserom. Da må vi være der, og vi har en enormt stor jobb å gjøre. Walla, jeg sverger.»

Åh, dumme meg. Jeg som trodde skolen var til for å lære ungdom et yrke. Hvor nedsnødd og gammeldags kan en gammel, sint, hvit mann være?? Nå innser jeg at Holtet videregående skole er en institusjon for å puselanke med voldsmenn i hajsrus med knust hånd, så de ikke ødelegger enda mer for alle rundt seg. Men de har jo «traumer» så ingenting kan gjøres. La dem rasere klasserom! Få det ut, sier jeg! Dakal deg! Dette blir det nok nyttige samfunnsborgere av, som er klar for både ansvar, yrkesliv og kollegaer. Assisterende rektor tar jobben, og sverger på det ved Allah – så kanskje hun har gått «all in»?

Finnes det noen normale, fredelige og flittige elever på Holtet? Og hva med dem?

Det normale mennesker funderer på (vi som ikke er fanget av flerkulturens ny-relative pedagogikk) , er om det finnes normale elever på denne skolen? Flinke og flittige ungdom. Hvordan det går i tilfelle med dem? Hvem tar vare på deres interesser, og hvordan gjøres det? Hvordan er det å være skikkelig elev på en skole hvor læreren er mamma, psykolog og adferdsterapaut for de giddalause, og hvor selvsentrert egoisme blir systematisk belønnet med oppmerksomhet og endeløs tålmodighet?

Beskrivelsen i kronikken kan naturligvis være en arbeidsulykke, men assisterende rektor nevner ikke skikkelige, arbeidsomme og flittige elever med et ord. Hun får Holtet vidregående skole til å fremstå fremstå som kaotisk, hvor disiplin er kasta på bålet, og elever med ukultur er konger på haugen. Kan man virkelig elever som kommer dassende til 3 time i hasjrus, eller har master i å knuse klasserom, brukes i barne- og ungdomsarbeiderfag, ambulansefag og helsearbeiderfag? Det høres ikke mye trygt ut. Kongens «Nye Norge» er i sannhet spennende.

Nyttig eller utnyttet?

Rektor mener det utvilsomt godt, men i stedet for å hjelpe trengende og sårbar ungdom ser man også konturene av en helt annen og langt dystrere mulighet: Voksne mennesker som blir snurret rundt lillefingeren og utnyttet av smart, oppegående, ressurssterk og småkriminell ungdom som vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få medynk, så de slipper å gjøre noe som helst, og ler bak ryggen på dumme, lettlurte, vantro kvinnefjols. Kan det være en mulighet?

Det er en fare for at rektorens godhjerta fordommer om hvor forferdelig vanskelig det er å være innvandrer og mørkhudet, kan utnyttes til det groveste av unge kynikere – og hun forstår det ikke selv. Jeg sier ikke at det faktisk er sånn, men jeg sier at muligheten er der. For alt er mulig når man «må være der, og har en stor jobb å gjøre», med alt annet enn undervisning.

Linker:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wEmddo/Jeg-er-rektor-pa-en-av-byens-minst-attraktive-videregaende-skoler-Vi-har-alt-a-vinne-pa-tillit-hos-ansatte-og-elever–Kathrine-Reine

Stort masseslagsmål ved holtet 6/12-2016 https://www.tv2.no/a/8782250/

https://www.rights.no/2018/05/pa-flukt-med-forakt-i-bagasjen/

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!