Sakset/Fra hofta

Airbus opplyser at de skrinlegger det elektriske prestisjeflyet E-Fan X – en nyhet som går under radaren i norske medier. Meldingen er pakket i grønn bobleplast, og koronakrisen oppgis som årsaken, men trolig er dette slutten for elfly-drømmen. E-Fan X var det eneste seriøse elflyprosjektet i verden, etter at Boeing i fjor sommer droppet planene om batterifly. Kilder sier også at pionerselskapet Zunum Aero har stanset all virksomhet og er konkurs uten midler til å fortsette. Bildet: Kronprins Haakon fikk sitte i et elfly på Zerokonferansen «Fra fossil til grønn særstilling» i 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Mytene rundt elektriske fly har blitt pisket opp til en «sannhet» i Norge av både Avinor, miljøorganisasjoner, politikere og ledelsen i Widerøe. Denne klima-klikken har lagt hele sin prestisje i at elfly skal bli en bærebjelke for en «klimavennlig luftfart» i fremtiden, og som alltid skal lille Norge bli «best i verden» – noe Document, som eneste medium, har omtalt i kritiske vendinger flere ganger, både her og her.

En håpløs drøm som ikke engang flyr på papiret. 

Offisielt vil satsningen på elfly fortsette i mindre skala, men i lang tid har det vært kjent at de teknologiske vanskene med å utvikle batterifly for ruteflyvning er helt uoverstigelige. I oktober i fjor erklærte ledelsen for motorprodusenten Safran i Frankrike:

– Et elektrisk fly dessverre ikke er løsningen lenger. Å tro på at å løse det store problemet om batteri for fly er like lett som for biler, er en ren illusjon. Skulle et fly av størrelsen Airbus A320 med startvekt på 80 tonn være elektrisk drevet, så vil det kreve 180 tonn med batterier!

Safran er ikke alene med sin skepsis. Grazia Vittandini, utviklingssjef i Airbus Gruppen, har uttalt at om noen fant opp batterier som var  30 ganger mer energitette enn dagens, så vil en A 320 kun klare å fly med halv nyttelast, fem ganger kortere enn normaldistansen på jetfuel. Siden slike batterier bare eksisterer i hodet på politikere fra MDG og Høyre, innebærer erklæringen fra Airbus at de store norske visjonene om innlandsruter med elfly om bare ti år, trygt kan avskrives som selvbedrag.

Avinor har påført seg selv en skandale.

Norge, med Avinor i spissen, har lenge spredd en myte i offentligheten at Norge det kun var spørsmål om «noen få år» før elfly kunne overta det norske kortbanenettet. Avinor har også startet planleggingen av systemer for betjening av elektrisk luftfart på viktige flyplasser landet rundt, samtidig som ledelsen i Widerøe tilsynelatende har satset hele selskapets fremtid på elfly. Og media er med på karusellen:

For under en måned siden kunne NRK melde at «Slik skal Norge bli verdensledende på elfly», hvor den omtaler rapporten (.pdf) for innfasing av elektrifiserte fly i Norge som Avinor og Luftfartstilsynet har laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og som nylig ble overlevert til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). De første ordinære innenriks ruteflyginger kan være elektrifiserte innen 2030, slår rapporten fast, og konklusjonene er veldig tydelige.

– Vår anbefaling er at Norge skal være en hovedarena i verden for elektrifisering av luftfart, sa konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen til NRK.

Skrotingen av Airbus E-Fan X kan lett føre til at Widerøes eksistens kommer i fare fordi selskapets ledelse har satset alt på en illusjon som dessverre nå har sprukket. Og dette kostbare klima-tøvet fra Widerøe-ledelsen, rammet selskapet lenge før kinaviruset slo knockout på verdens flyselskaper.

Hva med litt fysikk, matte og ærlighet?

Så lenge et fly ikke skal klatre høyere enn noen hundre meter, så fungerer elfly i småskala, og helst i umiddelbar nærhet av en rullebane. Skal man oppskalere dette til et lite passasjerfly som …la oss si en «liten og grønn» TwinOtter med 19 seter, så blir det noe helt annet. Jeg har mottatt et regnestykke fra en kilde i flymiljøet, som viser at batteri-Otter’n aldri ville komme seg opp i høyden.

En Twin Otter har maks takeoff-vekt på 5,7 tonn, hvorav ca 1 tonn er fuel. Konvertert til elektro vil motorene veie omtrent det samme, men «drivstoffet» veier nå 8 ganger mer, og det blir altfor tungt. Flyet kommer aldri av bakken, og ville uansett kollapset under sin egen vekt.  Å løfte en masse på 5,7 tonn opp 8000 meter fra utgangspunktet med effektfaktor på 50% energitap fra propeller, skrog og elektro, krever store mengder energi.

Dagens «gammeldagse» turboprop-motorer trenger 3-400 kWh bare for å klatre. Li-Ion batterier veier 8 kg per kWh så her trengs et batteri på 3 tonn bare for å komme opp i flyhøyde. Skulle vi bygget denne moderne Twin Otteren i ultralett og ultrasterk karbonfiber til en astronomisk kostnad, måtte den smyge seg sakte avgårde i 300 meters høyde for å fly superkorte ruter i konstant turbulens og vær, med få passasjerer. Hele ideen er dødfødt. Regnestykket går ikke opp.

Politikere og samferdselsministeren kan like lite om teknologi og fly som jeg kan om hekling. De har ingen kompetanse for å vedta hva som er vår teknologiske fremtid, og burde derfor vise en smule ydmykhet i stedet for klimagrønn skråsikkerhet. Problemet er at fagfolk som Avinor-sjefen og Widerøe-ledelsen uten problemer burde ha regnet seg frem til dette på egenhånd, og advart politikere.

De burde sagt til samferdselsministeren: «Glem det. Elfly er ikke fysisk og teknisk mulig i dagens virkelighet. Å forfølge det er borkastede penger, rent selvbedrag, og vi kan ikke være med på det.» I stedet leverte de en bestillingsrapport full av fiksjon, noe som er skremmende vanlig rundt alt av klima-tiltak – bare se på tiltakene rundt Stoltenbergs CCS «månelanding». Klimahysteriet klarer på mystisk måte å kortslutte alle økonomiske kontrollorganer, og kneble alle seriøse ingeniører. Hvorfor?

Det er ikke elmotorene det står på. Det er vekta.

Elfly-sirkuset har i stor grad handlet om motorer. Men elektriske jetmotorer er ikke problemet. Det er batterivekten som er problemet, for tunge fly fungerer veldig dårlig. Fossilfly flyr ikke halve jorden rundt bare fordi jetfuel er ekstremt energitett og lett, men fordi rutefly blir lettere og lettere etterhvert som reisen forløper. De brenner av fuel, blir lettere og lettere, og lander med nesten tomme tanker. Det er de nødt til, for å lande med fulle tanker og stor vekt er farlig. Brannfaren er større, og rutefly er ikke optimalisert for maxvekt-landinger. Derfor må rutefly dumpe fuel før nødlandinger. Batterifly derimot, vil aldri forbruke eller dumpe et gram. Og innen flyging er vekt helt sentralt.

Å regne på «weight and balance» er grunnskolepensum for enhver pilot-elev.  Å beregne fuelmengde for takeoff og flyruten likeså. Småflypiloter må ofte ofre vekt for fuel, eller omvendt. Moderne rutefly starter ikke alltid med fulle tanker. De starter med fuelen som er nødvendig for reisen pluss reserve, fordi noe annet er bortkastet energi. Et batterifly, uansett batterier, vil alltid ha max vekt, uansett reisetid. Det må bygges sterkere og tyngre enn nødvendig, for å tåle vekten av å lande med full vekt, noe som altså er en stor risiko. Derfor vil elektriske fly aldri bli liv laga. Det er eventyr. Hjernespinn.

At ledelsen i Avinor og Widerøe ikke har forstått noe så grunnleggende er nesten ufattelig, og det diskvalifiserer dem som ledere. De har drevet med klimapolitikk og farlig lekefly-sirkus, i stedet for samferdselspolitikk og flysikkerhetspolitikk. De har forledet samferdselsstatsråden med eventyr, og det bør få konsekvenser.

Eller er det samferdselsministeren som har tvunget dem til å selge inn eventyr – slik klimahysteriet har en tendens til gjøre rundt alle teknologiske spørsmål? Vi vet ikke, men vi tar gjerne imot tips. Teknisk kyndige i Avinor og Widerøe må være både forbannet og skremt over tøvet ledelsen driver med. NRK kommer ikke til å bry seg, så kontakt Document og fortell.

Elfly-aktivistene kommer til å fordampe som fuel på solvarm tarmac.

Men ingen kommer til å bli stilt til ansvar for å ha forledet publikum, presse og politikere, eller sløse bort tid og penger på noe som var dødfødt – som alle MDGs grønne drømmer. I stedet kommer de som sto bak elfly-hysteriet til å trekke seg inn i skyggene så ingen ser rødfargen i kinnene, og late som om det aldri skjedde. Det skjer hver gang «klimavisjoner» kollapser.

Det skjedde med både biofuel-aktivistene og miljøet som pisket frem drømmen om hydrogensamfunnet i Norge. Plutselig hører du ikke så mye reklame for elferger-lenger. Og det er det samme som vil skje om ti år, når vindkraft-boblen sprekker, som i Tyskland. Hele klimahysteriet er gjennomsyret av kunnskapsløse mennesker tror på eventyr, og får spre det uimotsagt av hovedstrømsmediene som ikke gjør jobben sin – til stor glede for ansiktsløse holdingselskaper og energi-oligarkiet som klimahysteriet har dyrket frem.

Eventyr, utopier og mangel på realitetssans og ærlighet er i ferd med å undergrave samfunnet. Taperne blir oss, folket, som skal betale for galskapen og leve med ettervirkningene.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!