Widerøe og staten leker med folks behov for fly

Et Dash 8-fly fra Widerøe dirigeres på rullebanen på Hammerfest flyplass. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Mandag 17. februar ble det klart at flyselskapet Widerøe kutter 15 prosent av de kommersielle flygningene sine i kortbanenettet fra 4. mai. Totalt kuttes 4000 avganger i året, fordi lønnsomheten har blitt dårligere. Administrerende direktør Stein Nilsen i Widerøe uttalte til pressen at selskapet var i en «fortvilet situasjon» og meddelte i en pressemelding: «Vi kutter dessverre helt nødvendig kollektivtransport i Distrikts-Norge.»

Det har blitt påpekt at kuttene egentlig ikke er så dramatiske, og at de ikke medfører noen «rasering av flytilbudet». Det som imidlertid bør bekymre nordmenn utafor Oslo-gryta, er årsaken til kuttene:

Dårlig økonomi og vanskelige rammevilkår

Flyselskaper er kanskje de mest kostnadsbevisste selskapene i Europa, og dermed er det lite å gå på, og få tiltak å sette inn. Når et selskap må kutte på denne måten, har det en tendens til å balle på seg mot flere kutt og konkurser.

Til NRK har Nilsen forklart hva som var årsaken bak denne dramatikken: Økte avgifter over flere år, en kraftig svekkelse av den norske kronen, gamle fly og den generelle markedsutviklingen i Norge.

Siden innføringen av passasjeravgiften i 2016 har vi strevd fælt med å finne lønnsomhet på de korteste rutene med de minste flyene. Den negative utviklingen har forsterket seg over år. Samlet utgjør svekkelsen av den norske kronen og avgiftsøkninger 400 millioner kroner i løpet av to–tre år. Vi klarer ikke stå imot. (NRK)

Den negative utviklingen har forsterket seg over år. Nilsen sier bakgrunnen for kuttene er sammensatt, men trekker frem noen årsaker: Økte avgifter over flere år, en kraftig svekkelse av den norske kronen, gamle fly og den generelle markedsutviklingen i Norge.

Vi er i en fortvilet situasjon. Vi vet at resultatet av disse kuttene blir en transportstandard i en rekke distriktskommuner som ikke er i nærheten av å dekke reisebehovet. Likevel har vi ingen valg. (NRK)

Hvorfor er administrerende direktør Stein Nilsen i Widerøe fortvilet? Hvorfor er han ikke forbannet?

Alt Widerøe-ledelsen har uttalt til pressen rundt kuttene, tyder på at hovedårsakene er:

Dårlige rammevilkår. For høye avgifter, for høye drivstoffpriser, for høye landingsavgifter og stadig nye klima-påfunn som går direkte på bunnlinjen.

Det burde ikke skape fortvilelse – det burde skape raseri, ettersom problemene er skapt med vilje av politikere som kan lite eller ingenting om å drive flyselskap. Eller for å si det sånn: Alt tyder på at regjeringen i Oslo driver ren sabotasje mot kollektivtilbudet i Nord-Norge.

Redaksjonen ønsket å høre med Widerøe-ledelsen for å få dem til å tydeliggjøre problemet, og ikke minst gi dem anledning til å komme med en «ønskeliste» til politikerne. Hva haster mest? Hva skal til for å sikre driften? Hva er beste måte for regjeringen å skape bedre rammevilkår for flyselskapene? Derfor sendte vi en rekke betimelige spørsmål til Silje Brandvoll, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt. De lød som følger:

Hvor mye har klimaavgifter og klimatiltak å si for denne beslutningen?
Hvilke avgifter er det som har kommet til eller økt, og hvor mye?
Hvorfor er lav kronekurs ødeleggende for innenriks luftfart?
Har konkurransesituasjonen mot andre flyselskap vært utslagsgivende for denne beslutningen? Eller er ikke konkurranse problemet?
Føler ledelsen at regjeringen har gjort nok for å tilrettelegge for at innenriksflyging skal lønne seg i Norge?
Har ledelsen i Widerøe hatt kontakt med myndighetene og forklart hva som ville skje? Hvem møtte dere, og hva ble resultatet?
Føler Widerøe seg motarbeidet/sviktet av Stortinget? På hvilken måte?
Hvis ledelsen for Widerøe fikk bestemme politikken, hvilke tiltak ville dere sette inn for å bedre situasjonen på kort og lang sikt?

Etter noen dager med taushet ble vi nødt til å sende en purring, og da tok det ikke lang tid før vi fikk svar fra direktøren for kommunikasjon og samfunnskontakt. Svaret tyder på at Widerøe ikke ønsker hverken kommunikasjon eller samfunnskontakt om denne saken.

«Hei og takk for henvendelsen. Vi ønsker ikke å bidra i denne artikkelen.»

Og dét var dét. Men slike svar er jo også oppklarende på sin måte, ikke sant? Vi har nemlig andre kilder og kjenner mange av svarene allerede:

Ingen vil ta tak i klimahysteriet som ødelegger flytilbudet

Før jul la regjeringen millioner på bordet for å lette avgiftstrykket for flyselskapene. Endringene førte blant annet til en avgiftslette for Widerøe på rundt 40 millioner kroner. De varslede kuttene fikk derfor Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap) til å uttale følgende:

Jeg tror Widerøe gjør dette for å sette ned foten overfor departementet. De fikk 40 millioner, men de mener det ikke holder. De vil gjøre drastiske tiltak for å ta departementet og regjeringen. (NRK)

Han mener at kuttene vil føre til alvorlige konsekvenser for Sør-Troms og nordre Nordland, og føler at Widerøe og departementet spiller ball med regionen. En annen som reagerer, er Aps fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll. Han kaller Widerøe-kuttene «utrolig trøblete» og påpeker at Nordland er avhengig av flyruter mellom byene i fylket, spesielt der det ikke finnes togforbindelse. Men heller ikke han går i bresjen for å fjerne de vanvittige og unødvendige klima-avgiftene.

Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark, Kristina Hansen (Ap), mener at rutekuttet vil gå ut over næringslivet, det offentlige helsevesen og den vanlige mannen i gata i nord. Hansen mener det er uansvarlig av Widerøe å kutte viktige ruter for regionen uten andre alternativ, for Widerøe er eneste aktør på flymarkedet på kortbanenettet i Finnmark. Dermed kommer hun med følgende anklage:

De utnytter sin markedsmakt, og det er uansvarlig av Widerøe å bare sende ut en pressemelding om at de kutter rutene. (NRK)

Men dét er jo å rette baker for smed, for det er ikke Widerøe-ledelsen som har skapt problemet, er det vel? Det er regjeringen og Løvebakken i Oslo som har skapt problemet, fordi de baller på flere og flere klima-kostnader og avgifter, uten hensyn til at kommersielle aktører faktisk må gå med overskudd for å kunne sikre driften og investere i nye produksjonsmilder, altså fly.

En klimaforgiftet Widerøe-direktør håper el-fly skal redde Nord-Norge

Man forstår bedre Widerøe-ledelsens reaksjoner (og redsel for å snakke med Document.no) hvis man titter på en artikkel fra NRK som ble publisert 19. september 2019. Der gjør Widerøe-direktør Stein Nilsen det krystallklart at han setter sin lit til at elektriske fly skal redde Widerøe og kortbanetilbudet i Norge.

Dersom det ikke kommer elektriske fly før Widerøe må bytte ut sine Dash 8, kan det ramme hele kortbanenettet. Det haster med å finne nye løsninger. (NRK)

Dagens kortbanenett langs kysten av Nord-Norge og Vestlandet trafikkeres med Dash 8-maskiner, som erstattet den trofaste, gamle Twin Otter-en. Men Dash 8 har begrenset levetid, de produseres ikke lenger, og ifølge Widerøe finnes det ingen alternativer som kan operere på rullebaner ned mot 800 meter og samtidig ta like mange passasjerer. Samtidig møter flyselskapene nye avgifter på CO₂-utslipp.

Dermed haster det med å få utviklet nye elektriske fly. Men de finnes ikke. Faktisk har eksperimenteringen med små enmotors sportsfly bare vist hvor totalt underlegen denne teknologien er når det kommer til kraft, rekkevidde, turn-around og sikkerhet. Selv Avinors lekefly, Alpha Electro G2, havarerte etter kort tid, men alle lot som om det var helt ufarlig.

Elektriske fly er science fiction, som kan ende med å ta liv

Mangelen på nye fly som kan erstatte Dash 8 er utvilsomt et problem, men det finnes alternativer som ATR 42, og det kan også være mulig å bruke andre flytyper, eller endog forlenge rullebaner. Pussig nok setter Widerøe-direktøren heller sin lit til noe som bare finnes i fantasien: elektriske passasjerfly.

Hypen rundt el-fly er det ikke bare Widerøe-sjefen som tror på: «I 2040 skal all flytrafikk her i Norge være elektrisk». Det sa Avinor-sjef Dag Falk-Petersen til NRK, Teknisk Ukeblad, TV 2 og flere medier i februar 2018. Problemet er at ingen ingeniører forstår hvor han får optimismen fra, for dette var altså mannen som satt bak spakene da Norges første og eneste el-fly gikk i bakken. Man må nesten spørre seg om ledere i den norske flybransjen helt har glemt alt som heter sikkerhet og økonomi i konkurransen om å være best på klima. Det inngir ikke tillit.

Vel, det er én som kan litt om fly som var forbilledlig ærlig.

– Teknologien er ikke der. Alle skulle ønske at luftfarten kunne vært karbonfri innen 2045, men denne teknologien er ikke på tegnebordet en gang, sier Norwegian-sjef Bjørn Kjos til Nettavisen.

Det er riktig at flere flyfabrikker, som Boeing og Airbus, driver med utviklingsprogrammer og forskning rundt elektriske fly. Problemet er at jo mer man forsker på det, desto farligere virker det. Dagens batterier er for tunge, for trege og for lunefulle. De kan rett og slett ta fyr hvis de belastes for hardt, og brann i et fly er det siste du vil oppleve. For å erstatte 20 kilo jetfuel, trenger man også 350 kilo batterier, og tunge fly er ikke akkurat noe å strebe etter, hverken sikkerhetsmessig eller økonomisk:

Enten blir det ikke plass til passasjerer, ellers så blir rekkevidden ultrakort, samtidig som man må gå på akkord med mengden drivstoffreserver – og ingen pilot i verden setter seg i et fly uten tilstrekkelige drivstoffreserver (unntatt altså Avinor-sjefen). Noe sånt vil heller aldri få godkjennelse til å frakte passasjerer av dem som har greie på fly og sertifiserer dem. De vil ikke ha liv på samvittigheten.

Det finnes en mye enklere, bedre og mer logisk løsning på Widerøes problemer

I det hele tatt snakker man om å utvikle en helt ny flytype, basert på helt ny teknologi. Den slags pleier å ta mange tiår – særlig hvis man skal gjøre det like trygt og driftssikkert som dagens fossilfly. Det vil også kreve et helt nytt økonomisk system for flyselskapene, for det tar tid å lade batterier: Fly som står på bakken, produserer kostnader, og derfor må fly være i luften mest mulig. Ikke finnes det noen infrastruktur for gigantiske lademuligheter på flyplasser heller. Matematikken går ikke opp, og det finnes en mye bedre og enklere løsning:

Fortsett med trygge, effektive og rimelige fossilfly, som alle vet fungerer perfekt! Get real!

Det er bare å ta vekk de dumme CO2-avgiftene, slutte å rane flyselskap med landingsavgifter, sette ned prisen på jetfuel, og vips, så kan politikerne løse hele floka enkelt og greit, og alle blir fornøyd, selvsagt bortsett fra en og annen 17 år gammel klimahysteriker uten fnugg av peiling på hverken fly eller samfunnsøkonomi. Hvor lenge skal egentlig massehysteri og eventyr få sette agendaen for hvordan vi innretter samfunnet vårt? Er det ikke nok snart?

Det burde Widerøe-ledelsen heller ha spurt om. Men i stedet ser det ut til at de omfavner alt av klimapolitikk i pardans med kunnskapsløse politikerne, mens de setter sin lit til at ikke-eksisterende fantasifly skal redde lønnsomheten, kortbanenettet og bevegeligheten i Nord-Norge, sånn i «fremtiden» en gang.

Dette er ingen forretningsstrategi. Det er en selvmordsplan. Vi håper folk i Nord-Norge blir så forbanna på fantasifostrene at de flyr i lufta.

PS: Red. gjør oppmerksom på at Kent Andersen har PPL-A flylappen, og derfor kan et og annet om fly og flysikkerhet.

Kjøp T-skjorten her!