Nytt

Å frafalle mindre alvorlige forhold i en tiltale vil gjelde ikke minst såkalte mengdesaker – hverdagskriminalitet som vinningsforbrytelser, mindre alvorlige narkotikalovbrudd, trafikklovbrudd og mindre bedragerier. Her fra Stavanger tinghus i Stavanger. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Hensynet til «å holde hjulene i gang» i samfunnet, inkludert rettsvesenet, må trolig veies opp mot hensynet til å straffe alle tiltalte for hvert bidige punkt.

Det bekrefter politiinspektør Sigve Espeland i Sørvest politidistrikt overfor Stavanger Aftenblad, og sier at å frafalle mindre alvorlige forhold i en tiltale vil gjelde ikke minst såkalte mengdesaker – hverdagskriminalitet som vinningsforbrytelser, mindre alvorlige narkotikalovbrudd, trafikklovbrudd og mindre bedragerier.

– Koronapandemien gjør påtaleunnlatelse enda mer aktuelt, sier han.

– Vi er nødt til å tenke på denne måten for å forhindre at saksmengden ikke blir for stor. Om en tiltalt erkjenner straffskyld for å ha kjørt i alkoholpåvirket tilstand ti ganger bør vi vurdere påtaleunnlatelse for de to tilfellene av promillekjøring han nekter for. Spesielt om det er krevende å føre bevis for disse to kjøringene. Kanskje det for eksempel kreves at vi fører en rekke vitner, sier Espeland.

Advokat Anne Kroken mener retten også bør vurdere strafferabatt i saker der tiltalte gir samtykke som bidrar til besparelser for domstolen og aktørene – slik det gjøres ved en tilståelsesdom.

– På lik linje er samtykke i at en sak gjennomføres virtuelt prosessøkonomisk besparende. Slik jeg ser det bør retten derfor vurdere strafferabatt også i disse sakene, sier Kroken.

Kjøp Klanen her!

Les også