Kommentar

Ofte var de ML-ere i sin ungdom og de klarer ikke legge av seg polariteten i det mentale kartet de bærer på: Trump har utløst et hat hos vestlige journalister som savner sidestykke. Men journalister som  Kjetil Wiedswang (bildet)  havner mellom to kvernsteiner: Kinas ufattelige brutalitet og Trumps suksess. Der males de i stykker. På et eller annet tidspunkt vil norske borgere våkne opp og forstå at det er deres fremtid det handler om. Foto: Heiko Junge/Scanpix

Før var det venstreorienterte aviser som Klassekampen, Dagbladet og statskanalen som hadde antiamerikanisme på menyen. Det fantes likevel en motvekt. Noen leverte antistoffer.

De er borte.

Nå går kommentatorene i Dagens Næringsliv dem en høy gang i Trump- og USA-hat.

Kina bruker koronakrisen til å ta innersvingen på Trump
Koronakrisen kan snu om på den globale orden. Kina manøvrerer for å sikre seg internasjonalt lederskap.

Hvilke konsekvenser får dette for Norge? For over tid vil det få konsekvenser. Vi hører fra informerte kilder at dette Trump-vitser er vanlig der representanter for den norske eliten er samlet. Mobbing styrker samholdet.

Sverre Strandhagen og Kjetil Wiedswang leverer begge innlegg i dagens avis som avslører at norske journalister er blitt autistiske. Deres skråsikkerhet er proporsjonal med deres uvitenhet om USA under Trump og hans store suksess. Man skal leve ganske avskåret fra mainstream i USA for å skrive at USA går inn i endetiden! slik Strandhagen gjør.

Slik Suez-invasjonen markerte slutten på Storbritannias rolle som imperium, kan coronaen bli det for USA spår Strandhagen.

Spørsmålet som stilles er om korona-pandemien kan bli et «Suez-øyeblikk» for USA, et endetidstegn for amerikansk dominans i verden.

Hvor kommer dette behovet for være profet fra? Ønsket om USAs undergang har vært en av venstresidens yndlinger siden sosialismen oppsto. Nå trives den blant journalister i en avis som henvender seg til næringslivet.

Hvilket rike går under?

Motstykket til ønsket om USAs undergang, er den utilslørte sympatien med det røde dikaturet. Hvor mange norske journalister har gått i diktaturets tjeneste? Man skulle tro at pressen var blitt mer opplyst, men det motsatte har skjedd.

Avstanden mellom deres Trump-hat og Trumps suksess gjør at de er ute av stand til å se hvordan han lykkes.

Coronaen er blitt en gavepakke til Trump som vil bruke den til å bevisstgjøre og mobilisere amerikanerne til kamp mot Kina. Kina har skutt seg selv i foten så ettertrykkelig at det kan markere slutten på den kinesiske drømmen om å erobre verdenshegemoniet.

Det var allerede en oppvåkning på gang i forhold til Kina. Coronaen har demonstrert at Kina er ondskapsfullt, hensynsløst og fiendtlig til USA.

Et gigantisk puff for økonomisk nasjonalisme

Mye av industrien som er eksportert til Kina, vil bli hentet hjem. To kommentatorer i en næringslivsavis i et land som er helt avhengig av å forstå omverdenen, har ikke fått dette med seg.

Deres sympati og lengsler til det røde diktaturet er sterkere enn sansen for frihet og nasjonale interesser.

Sverre Strandhagen videreformidler til og med en giftig plantet historie om at USA forsøkte å kjøpe en tysk vaksine mot corona-viruset med eksklusiv rett for USA. En anonym kilde i tysk helsedepartementet bekreftet historien. Helt til firmaet sto frem og sa hele historien var oppspinn. Da måtte Reuters omredigere, men uten å fortelle hva som forsvant.

Under koronakrisen er det lite lederskap å spore, mest alenegang. Ja, USA har til og med forsøkt å kjøpe rettighetene til en korona-vaksine et tysk firma arbeider med, eksklusivt for USA.

Trump-hat ligner antisemittisme

Dette er en historie helt på linje med en antisemittisk vandrehistorie. I det hele tatt har mye av Trump-hatet paralleller til antisemittisme: Giftige løgner gjentas og gjentas til de som forteller dem selv tror på dem. NRK er en daglig oppvisning.

Men det er ingen unnskyldning. Verden er bare et tastetrykk unna.

Der amerikanerne ser lederskap – 55 prosent er fornøyd med Trumps innsats – sprer norske journalister sin egen versjon. Anders Magnus maler på det samme som Strandhagen:

Målestokken på lederskap er også hvordan krisen blir håndtert internt i USA. I den første fasen har Det hvite hus utvilsomt mislykkes. Trump har gjennom taler og tweets sørget for ekstra usikkerhet og forvirring. Mest alvorlig er at myndighetene har vært så dårlig forberedt på en slik krise. Det er stor mangel på utstyr for testing.

Et kjennetegn på løgner er at man systematisk velger vekk fakta som strider mot ens egen versjon.

Innreiseforbud

Trump var en av de første som innførte innreiseforbud fra Kina, bare ti dager etter at det første tilfellet var rapportert i USA. Hvordan rimer dette med at han skulle ha kalt viruset for en «hoax»? Det rimer ikke og derfor utelater norske journalister dette faktum.

USA har fortsatt en fri presse. Det er derfor mulig å gjennomskue hvor utspekulert og hensynsløst Kina opptrer.

Det ville ikke vært mulig hvis man kun stolte på norske journalister.

De er blitt spindoktorer for Kina og kommunistpartiet.

Wiedswang åpner med å la Trump få skylden for at amerikanske journalister utvises fra Kina.

Denne uken utviste Kina 13 journalister fra The New York Times, Washington Post og Wall Street Journal. Vedtaket kom etter at amerikanske myndigheter har strammet inn reglene for hvordan statskontrollerte kinesiske medier får arbeide i USA. Konflikten vurderes også som en del av en stadig mer tilspisset propagandakrig mellom de to landene om korona-krisen: President Donald Trump omtaler korona som et «kinesisk virus». Kinesiske myndigheter hevder at «det kan ha vært det amerikanske forsvaret som brakte epidemien til Wuhan».

Skylder på hverandre
USA og Kina vil ikke ta ansvaret selv. Propagandakrigen om korona skjerpes.

Striden begynte med at Kina utviste to kommentatorer fra Wall Street Journal som spurte om Kina var Asias syke mann. Trump svarte med å redusere 160 kinesiske journalister til 100. Kinesiske journalister er ikke journalister, men statsansatte agenter.

Litt som Wiedswang, som også tar Kinas parti når det gjelder betegnelsen på viruset.

Verdens helseorganisasjon har sluttet å bruke regionale sykdomsbetegnelser som MERS, «Middle East Respiratory Syndrome» fordi det stigmatiserer enkelte grupper. Derfor ble ikke korona, eller mer formelt Covid 19, til «Wuhan-viruset». I USA har kongresspresentanten Ted Lieu, som har taiwanesisk-amerikansk bakgrunn kritisert Donald Trumps ordbruk fordi amerikanere med asiatisk bakgrunn risikerer diskriminering.

Wiedswang utelater at det var etter at Kina begynte å gi amerikanske soldater skylden for viruset at Trump og andre gjorde et poeng av at det var kinesisk.

Humanitær hjelp

Hvordan skulle Kina klare å rette opp imaget som spreder av den verste globale epidemi i nyere tid? Ved å fremstå som humanitær hjelper.

Hvem vet om ikke kineserne ville hatt bruk for munnbind, respiratorer og masker som nå sendes til Italia, Spania, Hellas osv?

Stalin eksporterte korn selv om ukrainerne spiste hverandre av sult.

Et diktatur er ikke humanitært slik ordet vanligvis forstås. Det har helt andre motiver.

Strandhagen og Wiedsvang utlegger fortellingen om det autoritære regimet som lyktes med å stanse epidemien og nå bruker «overskuddet» til å hjelpe resten av verden. De tar leseren ved hånden og viser at balansen er positiv til syvende og sist.

Dette er akkurat den fremstillingen som passer Beijing.

Skjuler ondets rot

Også epidemiens opprinnelse og forløp forskjønnes så Beijing kommer mest mulig helskinnet fra det. Kun med noen riper i lakken.

Og når Washington svikter, så er Beijing raskt på plass i et forsøk på å få fordeler i det vakuumet USA etterlater seg. Som de to fremtredende amerikanske Kina-ekspertene Kurt M. Campbell og Rush Doshi påpeker i en artikkel i Foreign Affairs, Kina forsøker nå å vise globalt lederskap i håndtering av pandemien. Budskapet er at det er Kina som setter standard for bekjempelse av viruset.

Det er i seg selv en bemerkelsesverdig diplomatisk prestasjon. Håndteringen av virusutbruddet var i første fase en skandale. Ja, det ble snakket om at kommunistpartiet og Xi Jinping hadde fått «sitt Tsjernobyl». Leger varslet om koronaviruset, men fikk munnkurv og det ble lagt lokk på informasjon. Det ble først ikke satt inn tiltak, som gjorde at viruset fikk spre seg uhindret i minst fem uker. Deretter ble det satt i verk en serie drastiske tiltak som trolig bare en autoritær stat kan gjøre. Nylig kunne president Xi Jinping omsider besøke Wuhan. Budskapet var at viruset er under kontroll.

Håndteringen av viruset brukes nå i propagandaen, og det er Kina som trår til med hjelp til kriserammende land. Det skapes en positiv kinesisk fortelling.

Dette er en grov og villedende fremstilling: Som kronologien i Axios viste: Helsemyndighetene forsøkte slå alarm. Politistaten slo dem ned. Selv etter at man visste hvor farlig viruset var, ga sikkerhetsmyndighetene ordre om å ødelegge laboratorieprøvene. Hvorfor? Det er en begrunnet mistanke om at viruset slapp ut av laboratorier ved et uhell eller andre mer suspekte årsaker. Ødeleggelsen av bevis tyder på at man hadde noe å skjule. Det samme er erklæringen om at viruset ikke smittet fra menneske til menneske, en påstand som også WHO stilte seg bak.

Ikke en feil, men en forbrytelse

Dette var opplysninger som myndighetene visste var feil. Likevel kastet man blår i øynene på verden. Dette er ikke en feil, det er en forbrytelse, og først når man forstår kommunistpartiets håndtering av viruset, forstår man regimets natur.

Det gjør også stadig flere kinesere. De kjenner korrupsjonen, maktbrynden, grådigheten på kroppen. De forstår umiddelbart hva regimet er i stand til.

Disse løgnene var den direkte årsak til at covid-19 ble en global epidemi.

WHO kunne alarmert verden, men har hele tiden valgt å spille på lag med Beijing.

Kina har sluppet inn i Verdens handelsorganisasjon og utnyttet det til sin fordel. På samme måte utnytter de FN.

Et oppgjør

Hvis USA tar det oppgjør med Kina som det nå ligger an til, kommer deres overtagelse av FN-organisasjoner og internasjonale organisasjoner som WTO til å være en viktig del.

Dagens Næringslivs kommentatorer ser ikke den siden. De snakker hele tiden om at USA svikter sin internasjonale rolle, og den internasjonale orden som er bygget opp etter annen verdenskrig.

Det er denne påstanden vi har forstått er en stor løgn.

USA trekker seg ikke tilbake fordi det gir blaffen i verden, men fordi globalistene med Obama i spissen oppgav så mye av USAs makt og rikdom at USA fikk et enormt underskudd sikkerhetspolitisk, økonomisk og industrielt. USA ble blodtappet for sin viktigste ressurs: Menneskene, samholdet, patriotismen. Arbeidsplassene forsvant til Kina. Corporate America ble søkkrike, arbeiderklassen gikk i hundene. Middle America slet.

Denne sammenhengen er på de fire årene med Trump blitt klar for millioner av amerikanere. Derfor har ikke Biden en sjanse. Folk vet hvem han representerer: Eliten som sørget for seg og sine.

Avhengig av fienden

Epidemien sørger for at amerikanerne får opp øynene: De får høre at de farmasøytiske fabrikkene er flyttet til Kina og at regimet som skapte epidemien når som helst kan nekte amerikanerne livsviktige medisiner. Noe de faktisk gjorde.

Det fører til en wake up call. Amerikanerne forstår plutselig hva det er Obama og Biden gjorde. De gav bort landets vitale infrastruktur.

Når norske journalister forsøker å gi Trump skylden for manglende beredskap blir det latterlig.

De er selv uten mental beredskap, på Norges vegne.

De samme journalistene som rakker ned på Trump og synger diktaturets pris, lever selv i et land som er uten beredskap, som manglet nesten alt da epidemien slo inn.

Snakker seg selv ned

Når Strandhagen og Wiedsvang snakker USA ned, er det i virkeligheten Norge de svekker. Feilen ligger hos den andre, den dumme oransje mannen. Bare slik kan Kina fremstå som humanitær stormakt:

Mens Kina driver krisehjelp, er USA i en stadig mer desperat situasjon. Det er anslått at USA bare har én prosent av masker og åndedrettsvern som det kan bli behov for. Alibaba-gründer og styrtrike Jack Ma har lovet å hjelpe supermakten med smittevern- og testutstyr, som om ikke amerikanerne er ydmyket nok fra før.

På 60-tallet snakket man om the ugly American. Nå kan vi snakke om the ugly Norwegian: En bortskjemt, urbanisert, top of the world-verdensborger som oljepengene har gått til hodet på.

Disse menneskene har ikke fått med seg at Trump-revolusjonen er et svar på virkelige forandringer og at USA kommer til å komme ut on top.

Det gjør ikke Norge. Økonomisk blør vi. Verre er det at vi styres av en elite som har mistet realitetssansen og ikke lenger forstår hva som foregår.

Uten Document ville du ikke fått denne informasjonen.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: