Bilder som dette fra Hongkong internasjonale flyplass vil bli forbundet med Kina, og det virker som om regimet tror de kan vaske epidemien av seg ved å beskylde USA for å ha skapt den. Foto: Tyrone Sin/Reuters/Scanpix

Kina forsøkte å kneble nyheten om korona-viruset og lot fem millioner mennesker reise ut av Hubei-provinsen som de visste kunne være smittebærere. 10.000 kinesere ankommer USA hver dag. Ikke å varsle USA var et alvorlig tillitsbrudd som vil få konsekvenser.

Da Trump innførte innreiseforbud for kinesere 31. januar, skrek Demokratene og anti-Trump-medier at det var rasistisk. At intet virus er nasjonalt. Men epidemien og håndteringen av den fikk et forløp som i høy grad var nasjonalt, dvs. preget av kommunistpartiets måte å styre på.

Ved å benekte det løper venstresiden Beijings ærend. Beijing ønsker å gjøre korona til et humanitært problem. Det kan nå tilby hjelp til land det ønsker å ha innflytelse i, som Italia. Spania er svakt og ber også kineserne om hjelp.

Men all hjelp fra Kina kommer til en pris.

Behandlingen av USA viser alt annet enn humanitet. En amerikansk fabrikk i Kina som produserer beskyttelsesutstyr ble overtatt av myndighetene, og et skip på vei til USA med slikt utstyr, ble omdirigert.

USA tilbød kineserne en utstrakt hånd: Center for Disease Control ville sende spesialteam til Kina. Tilbudet ble avslått i lang tid.

For Kina er alt politikk. Beijing ser etter måter å skaffe seg fordeler på, også ved en epidemi det selv er skyld i.

USA beskyldes offentlig av regimets representanter for å ha brakt viruset til Kina. Det er meget grovt av et regime som sendte store delegasjoner til World Economic Forum og forhandlinger i Washington, vel vitende om at de kunne være smittebærere.

Kina har lenge ønsket å bli kvitt Trump. Gitt hvor mye som står på spill og Kinas hensynsløshet, kan det ikke utelukkes at Beijing tok en kalkulert risiko: En epidemi i et valgår kunne velte et gjenvalg.

Merkelig

Kina spiller høyt. De har møtt en amerikansk president som har tvunget Kina til innrømmelser på handelsområdet, og ikke minst spørsmålet om intellektuelle rettigheter, patenter og eksport av sensitiv teknologi. Stikkord: Huawei. Trump har åpnet øynene på amerikanerne når det gjelder trusselen fra Kina. Ikke bare økonomisk. At Kina økonomisk ble rik på handelsoverskudd med USA, var velkjent.

Men at regimet betalte for medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon ved å spionere og stjele alt det kunne, er først nå gått opp for USA.

Eksport av arbeidsplasser

Det har lenge vært kjent at Obama lot amerikanske firmaer legge ned hjemme og bygge fabrikker i Kina. Lønna var bare en brøkdel, men ikke bare dét: Arbeidsforholdene og miljøstandardene var langt lavere. Dette snakkes det ikke høyt om. Det passer dårlig med imaget av Obama som progressiv. Corporate America gned seg i hendene. Kina ble rik og Wall Street ble rik.

Men i dag er ikke denne koblingen like grom. Trump fikk frem at amerikanske arbeidsplasser ble solgt ut, og dermed også USAs evne til å ta vare på seg selv.

Det første Trump gjorde, var å si at en supermakt ikke kunne være avhengig av andres stålproduksjon.

Siden har det bare strømmet på: Det er noen måneder siden Laura Ingraham første gang avslørte at nesten all amerikansk medisin er fremstilt i Kina eller India.

Akutt

Nå er denne avhengigheten blitt et akutt problem pga. epidemien. 97 prosent av all antibiotika USA bruker, er produsert i Kina. Kina har kvelertak på USA i en krisesituasjon.

På toppen av det hele er Beijing så dum at man lar regimets egne medier foreslå at Kina stanser eksporten av medisiner til USA, slik at amerikanerne drukner i et korona-hav.

Kina viser ved sin oppførsel at landet er en fiende av USA, og USA kommer aldri til å glemme dét.

Mange livsviktige industrier kommer til å bli flyttet tilbake til USA. Kina har forspilt en sjanse til å forbedre forholdet til USA.

Kineserne kom skjevt ut ved å legge lokk på viruset. Og man har ikke gjort noe for å rette opp inntrykket. Tvert imot.

Dermed blir ikke «feilene» til hendelige uhell eller feilgrep på lavere nivå. De blir bevisste handlinger som forteller noe om regimets natur.

Beijings renommé har fått mange smeller det siste året. Det største var nederlaget for demokratibevegelsen i Hongkong, interneringsleirer for uigurene, Taiwan, Huawei og handelskrigen med USA.

Men korona kan overgå dem alle, og de største konsekvensene har vi ennå ikke sett.

Europa er svakt

Europeiske land velger å se den siden av Kina som regimet ønsker at verden skal se. Norge er blant de mest dumsnille, og regjeringen har lovet aldri å krysse Kinas interesser i fremtiden. Over 40 prosent av tyskerne vil heller at Tyskland skal samarbeide med Kina enn med USA. Kina griper inn i europeiske lands allianseforhold til USA.

USA har høstet erfaringer som gjør at det kommer til å stå opp mot Beijing, på mange områder. For Beijing er det derfor maktpåliggende å sikre seg «venner» i Europa.

Det vil komme flere «tilbud» fra Bejing.