Kommentar

Foto: Berit Roald / NTB scanpix.

Fremskrittspartiet er nå i en unik situasjon. Deres uttreden fra regjeringen åpner for muligheten for partiet til å gjenoppdage seg selv og fange opp mye av misnøyen i samfunnet.

Jeg håper de virkelig ønsker å representere folk flest nå, og at de vil klare å få med seg oppvåkningen vi ser over alt i den vestlige verden. Oppvåkningen som blant annet har gitt Brexit og en stor fremvekst av nasjonalt orienterte partier.

Da Frp gikk ut av regjeringen, skrøt Siv over seire Frp hadde hatt. Blant annet trakk hun frem privatiseringen av jernbanen. Dette er ingen «vinner», Siv.

I den grad folk bryr seg, så er det antagelig mest til irritasjon. Dere hevder økt konkurranse er bra, men de fleste skjønner at når det kommer private aktører, og utenlandske statsbaner inn, så skal det hentes ut profitt. Og denne profitten føres jo ikke tilbake til for eksempel utbedring av jernbanen. For det er jo et helt annet selskap.

Salg av Norske Skog blir noe av det samme. Felles eierskap til naturområder og jernbane settes pris på av det norske folk. Felles naturområder gjør jakt og fiske mulig for andre enn de som er så privilegerte å eie skog, vann og vassdrag selv.

Allemannsretten sikrer at vi kan ferdes på annen manns eiendom. Men, det er felles eierskap som gir oss mulighet til å høste mer enn bare blåbær.

Sagt enkelt: En selger ikke arvesølvet. Vi er satt til å forvalte en arv, og en ærer ikke denne arven ved å selge vekk alt av verdi.

Av samme grunn slipper en ikke til tyske selskap for vindkraftutvinning i våre fjell og langs vår kyst.

Ved å markere seg sterkt mot vindkraftutbygging vil Frp kunne vinne støtte hos mange som irriterer seg over raseringen av naturområder, og drap på fugl og innsekter. Det er en mulighet for Frp å markere seg som et miljøparti, på miljø som direkte angår folk flest.

Briller, medisiner og tannregulering

Mens det fortsatt pøses milliarder på «kunst» og u-hjelp uten krav til resultat, har man fratatt mange barnefamilier støtte til tannregulering og briller. Briller knekker ikke manges økonomi, men å fjerne støtte til tannregulering kan medføre tøffe prioriteringer for mange.

Det å fjerne slik støtte, samtidig som en bruker nær 15 milliarder på «kunst», provoserer og oppleves som svært smålig.

Ser en på Norge som en husholdning, så nytter det ikke å flotte seg med støtte til internasjonale prosjekt, FN, Clinton Foundation m.m. samtidig som husets egne barn og syke ikke får den hjelp de mener å ha rett på.

Overskrifter som «Pasienter i Danmark får denne medisinen gratis!» satt opp mot Vegard Vinges nå famøse spruting av maling ut av rektum, setter for folk flest tingene i perspektiv. Og ikke på en god måte.

Nå er ikke kulturstøtte til alskens fjas, ei heller støtten tidligere gitt til Clinton Foundation, Frp-politikk, men Frp har sittet i en regjering hvor utgiftene har økt betraktelig i deres regjeringstid. Mange hadde nok et håp om kutt i offentlige utgifter, ikke minst regjeringens egne, da Frp tiltrådte sammen med Høyre for seks år siden. Men dette ser ikke ut til å ha skjedd, og blant annet utgifter til taleskrivere og rådgivere har vært svært høye også med Frp i regjeringskontorene.

Kulturstøtte og distriktspolitikk

Kultur er en del av limet som er med på å definere hvem vi er, og støtte til dette bør, hvis det skal tildeles, gis til prosjekter som virker samlende, ikke splittende.

Kanskje er dette viktigere nå enn tidligere, da det er færre og færre som ser ut til å forstå at norsk kultur overhodet har noe innhold? I så fall bør det vel gå til kultur flere er enige om at faktisk er kultur.

Skal kulturstøtte overhodet videreføres så bør det kanskje komme distriktene til gode i større grad? Skillet mellom by og land har alltid vært der, og forståelsen by og land i mellom har alltid vært mangelfull.

Der byene gjerne står for administrasjon og «finkultur», har kyst og utkantområder stått for mye av verdiskapningen, og en mer jordnær «folkelig kultur». Denne folkelige kulturen, og med den nærheten til naturen, har gitt opphav til mye av det virkelig store i norsk kunst. Selv om kunstnere gjerne kom fra penere, møblerte hjem i byene, så søkte de seg gjerne ut i distriktene og Norges storslagne natur for inspirasjon.

Er det ikke næringsdrift og bosetning rundt om i landet, så har vi heller ikke stort igjen av norsk kultur.

Dette er nok tungt å fatte for syklister på Grünerløkka, men spør en tilfeldig turist, eller en representant for folk flest, så kan det hende kulturlandskap, og levende fiskevær veier tyngre enn teateroppsetninger hvor kunstnere ikler seg plast og spreller rundt, tilsynelatende i spasmer, på en scene. «Utfordrende» som det siste dog er.

God kommunikasjon i form av veier og ferger

På dette feltet har jeg inntrykk av at Frp har gjort en solid jobb. Men jeg er usikker på om det har kommet skikkelig frem?

Her i Nordland er det nå et fergeopprør på gang. Og med rette. Prisene gjorde på flere strekninger et hopp på 40 prosent over natta, natt til 1. januar, og en snakker om ekstrautgifter på flerfoldige tusenlapper i måneden for pendlere.

Det har kommet avbestillinger fra turister som hadde planlagt sommerferie langs vår vakre kyst. Fiskeoppdrett, foredling og annen virksomhet påføres enorme merkostnader.

Nå er vi lovet at prisene skal senkes fra månedsskiftet, men det skal bli en økning på 20 prosent i sommermånedene, og både lokalbefolkning og turismen vil merke dette godt. De færreste ønsker, eller ser noen rettferdighet, i en slik økt utgift verken for tilreisende, eller fastboende.

Innvandring

Frps paradesak er og blir innvandringspolitikken. Her er de vel det eneste partiet som har noen form for tillit hos store deler av befolkningen. Jeg sto selv på stand i høst for Frp, og det var flere som stille røpet at de støttet innvandringspolitikken til partiet.

Utad vil mange fremdeles vemmes over Frps politikk på dette feltet, men her må man, selvsagt, stå sterkt og heve seg over misbilligelsen. Sakte men sikkert vil flere og flere innse at partiet har hatt rett hele tiden.

Frp har vært klare overfor SSB, og har klart å få dem til å utlevere statistikk over kriminalitet, deltagelse i arbeidslivet og kostnader over offentlige budsjett for ulike landgrupper. Fortsett med dette.

Det har det siste året versert tall i alternative medier på «ett sted mellom 100 og 250 milliarder i året» i utgifter knyttet til innvandring og innvandrere med etterkommere.

Stemmer dette, så bør tallene komme frem. Er det slik at så å si alt av forbruk fra oljefondet nå går til feilslått integrering, så er dette uhørt, men det gir en god forklaring på alt annet av kutt som utføres.

Det sies at en ikke skal sette svake grupper opp mot hverandre. Men når en feilslått politikk er blitt så kostbar at vi forventes å jobbe Mer og Lenger (både Ernas og Jonas’ ord), for så å få mindre igjen selv, så må vi å få vite hvorfor.

Nordmenn er som alle andre svært opptatt av hvor mye penger det går til for eksempel bompenger og ferger. Men de færreste tenker over hvor mye som går over skatteseddelen til innvandringsfeltet. Legg i tillegg til alt som pøses ut av landet til mer eller mindre gjennomtenkte prosjekt i utviklingsland, så er det uhørt å forvente at vi skal jobbe mer og lenger for dette.

Folk fortjener å vite hvor pengene går. Vet vi ikke, så kan vi heller ikke gjøre opplyste og gode valg.

Skal Frp være et parti for folk flest, så må de legge sin politikk slik at den kommer nettopp vanlige mennesker til gode. Og de må opplyse, slik at folk skjønner at politikken vil være til Norges og deres eget beste.

Norge trenger et Frp som favner bredt. De andre partiene viser gang på gang at de ikke er til å stole på når det gjelder innvandringspolitikk. Og både Høyre og Ap er nyttige anheng til EU, ivrige etter å gjøre det Brussel befaler. Stikk i strid med hva folk flest i Norge ønsker.

Vi trenger sårt til et borgerlig, nasjonalt orientert, parti som faktisk bryr seg om hva folk flest vil. Og som er i stand til å stå for det.

Og vi trenger det NÅ.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!