Nåværende FrP leder Sylvi Listhaug og tidligere partileder Siv Jensen, Terje Søviknes og Hans Andreas Limi deltar på FrPs landsmøte denne helgen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB 

Et halvt århundre er gått siden Anders Lange stiftet protestpartiet som nå heter Fremskrittspartiet. I den tiden har partiet gått fra å være rebell til regjeringsparti.

De er nå 50 år siden FrPs forgjenger, Anders Langes Parti, ble stiftet. Dette markeres som seg hør og bør på helgens landsmøte i partiet.

Det var på et massemøte på Saga kino den 8. april 1973 at Anders Lange grunnla partiet som den gang fikk navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Siden den gang har Fremskrittspartiet rukket å felle en borgerlig regjering, vært gjennom en opprivende strid på det såkalte «Dolkesjø»-landsmøtet, gått inn i regjering, utpekt hele sju justisministre (inkludert en vikar) og forlatt den samme regjeringen.

NTB-Marie De Rosa og Anne Marjatta Gøystdal skriver om saken.

I dag er FrP et etablert parti, deres gruppe er en av de største på Stortinget. Man er ikke lenger en liten, hissig rebell.

Samtidig opplever FrP at andre, mindre partier i «andre-kategorien» overtar akkurat den rollen, og at man mister velgere til slike partier.

INP, Konservativt og Norgesdemokratene er de fremste utfordrere i det «opprørske» segmentet.

Blant en del velgere på høyresiden filleristes gjerne FrP for et til dels politisk korrekt ståsted i klimapolitikken, og for svak innvandringspolitikk. I tillegg gis partiet medskyld for en del omstridte, internasjonale avtaler som ble inngått i tiden man satt i regjering med Erna Solberg som statsminister.

Mener Frp har flyttet debatten

Siv Jensen, som var partileder fra 2006 til 2021, mener det norske samfunnet hadde sett annerledes ut uten FrP.

– Fremskrittspartiet har hatt en uvurderlig påvirkning på norsk politikk gjennom sine 50 år, sier Jensen, som naturlig nok er gjest på partiets landsmøte denne helgen.

– Frp har bidratt til å flytte debatten, bidratt til å utvikle samfunnet. Hele innvandringspolitikken har flyttet seg som følge av Fremskrittspartiet. Skattepolitikken, avgiftspolitikken, måten vi tenker på rundt samferdselsløsninger, fortsetter hun.

Ingen rebell lenger

Partiet har vært gjennom en lang reise, mener Jensen

– Det er lenge siden Fremskrittspartiet var rebell. Fremskrittspartiet ble etablert om ikke som en rebell, så i hvert fall et parti som ville gjøre opprør. Men i moderne tid har vi også tatt ansvar, sittet i posisjon, styrt landet, sier eks-partilederen.

Også Jensens forgjenger, Carl I. Hagen, mener Frp er et mer polert parti i dag enn tidligere – men ikke uten brodd.

– Vi er like opprørske, men har nå en mer strømlinjeformet organisasjon. Vi har veldig mange dyktige mennesker der vi tidligere hadde en del – la oss si utradisjonelle mennesker som gjorde at vi ble kalt bygdetullinger og litt av hvert, sier Hagen, som var Frp-leder fra 1978 til 2006.

Ønsker regjeringsmakt på nytt

En annen viktig forskjell er at Frp i moderne tid har vist at det er et parti som kan sitte i regjering, fortsetter Hagen.

– Vi kan fortsatt bli et toneangivende regjeringsparti så lenge vi har den samme pågåenheten som er vist på dette landsmøtet, som er en blanding av opprørskhet og det å ha konkrete løsninger, sier Frp-nestoren.

Det kan dog bli vrient for FrP å finne seg til rette i en borgerlig koalisjon der partier som Venstre og KrF også  vil være aktuelle.

– Vaktbikkje

Frp har hatt en politisk vaktbikkjerolle for økt frihet, oppsummerer partileder Sylvi Listhaug. Hun sier partiet har klart å flytte norsk politikk, og nevner eksempler som å fjerne reguleringer for åpningstider og bli kvitt monopolordninger. Det har gitt friheter som dagens unge ser på som en selvfølge, påpeker hun.

– Fremskrittspartiets rolle har alltid vært å kjempe for økt makt og frihet for enkeltmennesket og mindre makt til politikere og byråkrater: Vi har utfordret etablerte sannheter og tatt alle de vanskelige debattene som andre partier ikke har ønsket, sier Listhaug.

Hun ramser opp at FrP har bidratt til å bygge veier som aldri før, har strammet inn innvandringspolitikken redusert helsekøer og fjernet arveavgift, for å nevne noe.

– Mye arbeid gjenstår fortsatt, og derfor vil FrP fortsette å kjempe knallhardt for å øke folks valgfrihet, redusere skatter og avgifter, bruke alle gode krefter for å fjerne helsekøene og være garantisten for en god og verdig eldreomsorg, sier Listhaug.

Det siste året har FrP svingt nokså sterkt på meningsmålingene, med noteringer oppe på 15-25 tallet som det beste. Man har også sett ensifrede tall.

Noen stor «Sylvi-effekt» etter partilederskiftet, har man ikke sett, til tross for at Sylvi Listhaug fremstår som en sterk og tydelig leder for partiet.

Mange hadde ventet at FrP som et tradisjonelt protestparti skulle fått mer ut av rollen i opposisjon, i en tid med mye misnøye rettet mot regjeringen.

Verken strømpriser, drivstoffpriser eller situasjonen i helsevesenet har blitt saker FrP har klart å ta tydelig eierskap til og score særlig stort på.

Les også:    

Listhaug med klar beskjed til Høyre: Glem en ny EU-debatt

Bestill fra Document forlag:

Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp flere gode bøker fra Document!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.