Gjesteskribent

Det må være bittert for Carl I Hagen å være vitne til at ledelsen svikter kjernesakene i det partiet han bygget opp, slik at velgerne begynner å forlate partiet. Foreløpig er det mangel på alternativer som holder dem tilbake.

Regjeringens statsbudsjett dokumenterer på ny at Fremskrittspartiet har utspilt sin politiske rolle.

Det partiet som ble stiftet «til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» gjør som regjeringsparti det stikk motsatte. Partileder og finansminister Siv Jensen opptrer som en tivolibestyrer. Det som tapes på karusellene, tas igjen på gyngene. Regjeringen gir med èn hånd og tar det igjen og mer til med den andre.

Regjeringens eget nasjonalbudsjett dokumenterer at offentlig sektor ikke i noe europeisk land disponerer en så stor del av nasjonalinntekten som i Norge. Det meste av folkets felles verdiskaping havner på offentlige budsjetter – uten at Norge av den grunn byr innbyggerne noen vesentlig rausere velferd enn i andre land.

LO og andre arbeidstakerorganisasjoner viser stor moderasjon i lønnsoppgjørene, men blir narret fordi Regjeringen selv ikke aner hva moderasjon er. Moderate lønnstillegg spises opp av økte avgifter. Avgiftene på elkraft, drivstoff og sukker har aldri vært høyere enn etter at Frp ble regjeringsparti. Og aldri har bompengene vært høyere. For pendlere og sjøfolk er skattene økt vesentlig.

Fremskrittspartiet har som regjeringsparti vært med på å blåse opp offentlig sektor til rekordstørrelse. Einar Gerhardsen driftet velferdssamfunnet med 250 000 offentlig ansatte. Erna Solberg og Siv Jensen trenger 800 000. Høyre/Frp-regimet går sin rødgrønne forgjenger en høy gang i å øke tallet på statlige papirflyttere.

Frp deltar i en regjering som ikke har noe politisk prosjekt. Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Odvar Nordli videreutviklet velferdsstaten, Kåre Willoch gjorde samfunnet langt mer åpent og Gro Harlem Brundtland løftet kvinnene mer markert inn i samfunnslivet. Høyre og Frp har ikke noe regjeringsprosjekt – bortsett fra å holde seg selv ved makten. Til det formål forgriper partiene seg på folkets verdier.

Fremskrittspartiet var lenge en tydelig stemme i innvandringsdebatten. Den er forstummet nå. Partiet er med på å skru opp tempoet i islamiseringen av landet. Det kommer færre asylsøkere, men 20 000 kommer årlig som ledd i familiegjenforening. Nå skal det dessuten komme flere kvoteflyktninger. På et tiår økes den fjernkulturelle andelen av folket med en kvart million – like mye som Agder-fylkene til sammen.

Og Frp er med på å diskriminere egne landsmenn ved at det gis særskilte statstilskudd til arbeidsgivere som ansetter innvandrere. Slik sponser staten de som holder nordmenn utenfor. Regjeringen har redusert ordningen med fri rettshjelp, men dekker derimot alle saksomkostninger for inntrengere som går til søksmål mot staten for å få varig opphold og livsvarig rett til å ha sugerør i statskassen.

Til overmål er Frp med å redusere statsbidraget til stiftelsen Human Rights Service fordi den er kritisk til islamiseringen av Norge. Inndragningen og mer til går til organisasjoner som ønsker å skru opp tempoet i islamiseringen.

Når Frp er med på å stimulere islamiseringen av Norge og øke det totale skattetrykket til Europa-toppen, dokumenterer partiet at det har utviklet seg så langt bort fra utgangspunktet at partiet ikke lenger har noen fornuftig rolle og funksjon.

Fremskrittspartiet utgjør ikke lenger noen forskjell og heller ikke et alternativ for folk som ønsker å lede samfunnsutviklingen inn på et bærekraftig spor.

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!