Kommentar

 

Våler kirke i Hedmark brant ned natt til fredag 29 mai 2009. Kirken var overtent da brannvesenet kom.Foto Sverre Viggen / Østlendingen/Scanpix

Slik så Våler kirke ut før den ble flammenes rov. Et spir mot himmelen. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum.

Avkristningen av Norge skjer på mange områder, det mest diskuterte er hvordan prester og biskoper utvanner og relativiserer bibeltekstens normative grunnlag, men langt mer iøynefallende er hvordan nye kirkebygg gis en ytre form og indre utsmykning som er blottet for kristen symbolikk og teologi. Den nye kirkearkitekturen bygger ikke lenger på en kristen trostradisjon, men en modernistisk forestilling om at arkitekturen skal være ideologisk ren og estetisk nøytral.

Derfor vil også en moderne kirke se ut som en hvilken som helst annen bygning, det være seg bank, kontorbygg, skole, museum eller kommunehus. Alle tradisjonelle kjennetegn ved en bygning, at det er en boligblokk, et regjeringsbygg, et slott eller en kirke, er visket bort. I dag kan vi faktisk ikke avgjøre om en kirke er en kirke, for den representative symbolikken for det kristne er demontert. Da er det heller ikke så rart at den slags kirkebygg på folkemunne blir kalt sjelegarasjer og likskur. Karakteristikken er treffende med tanke på at arkitekturen forflater den religiøse funksjonen og forestillingen om et Gudshus.

Denne typen minimalistisk og funksjonalistisk arkitekter driver en målrettet og systematisk avkristning av våre tradisjonsrike kirkebygg, som om de formgir kirken ut fra en «Gud er død-teologi». Verken kirkerommet, eller den kunstneriske utsmykningen uttrykker noe av Jesu Kristi nærvær og budskap. Det guddommelige er fortrengt av en rasjonell og steril estetikk som underkjenner og avfeier enhver form for religiøsitet. Derfor blir også den kristne symbolikken fjernet, eller ført så langt ut i abstraksjonen at den kan bety hva som helst. De troende får da heller ingen kontakt med den levende guden, de blir bare fremmedgjorte og fortapte i sin Fars hus. I disse moderne kirkene har ikke menigheten lenger noen åndelig kommunikasjon med kirkerommets kristne symboler.

 

Foto: Jan-Tore Egge.  Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International 

Et skrekkens eksempel på denne typen arkitektur og kirkerom finner vi i den nye Våler kirke, tegnet av arkitekten Espen Surnevik. Den kunstneriske utformingen er laget av kunstneren Espen Dietrichson. Historisk sett har alterveggen i tradisjonelle kirkebygg vært et visuelt og symbolsk samlingspunkt for blikk og kontemplasjon. Her har kunstnere synliggjort personer og scener fra bibelhistorien, spesielt Kristi korsfestelse og oppstandelse, men også Maria med Jesubarnet flankert av engler. I denne ikonografien inngår også disipler og helgener og paver. Dette er kristentroens viktigste meditasjonspunkter.

Fra espensurnevik.no: Oppstandelse ble brukt som tema for å åpne kirkeprosjektet mot samfunnet gjennom å søke et positivt og lyst kirkerom som skildrer livet snarere enn døden. Dette ble også et symbol på det vonde tapet Våler-samfunnet hadde opplevd brann-natten i 2009, og at en ny dag med fremtidshåp skulle komme tilbake. I konkret Arkitektonisk forstand kom åpenhet mot samfunnet til uttrykk på en ny måte gjennom store glasspartier som gir innsyn utenfra og helt inn i kirkerommet. Foto: facebook nye våler kirke

Alterveggen i Våler kirke har ingen slike symbolske referanser til kristendommens trosgrunnlag. Her er det en tvers igjennom sekulær utsmykning, skjønt man kan vel ikke kalle alle veggens vindusåpninger for en utsmykning. Kunstneren har trolig tenkt på lyset som en metafor for guddommelig utstråling og at det vil fylle kirkerommet og menigheten med beåndet mening. Tanken har noe for seg, men hva skal menigheten gjøre når det er gråvær og mørkt ute og det guddommelige lyset fra vinduene uteblir?

De troende vil selvsagt lete febrilsk etter et kristent symbol som forankring i dette sekulære kirkerommet, men det er ikke mye å velge mellom, bare et lite, uanselig kors ved siden av prekestolen, som om det kristne budskapet er en belastning for arkitekturen og utsmykningen. Og det er det naturligvis i en så avkristnet kirke. Hverken kirkerommet, eller utsmykningens bruk av eksternt sollys har noe med kristendommens lysmetafysikk å gjøre. I så fall burde korset stå i sentrum for utstrålingen, og ikke som nå, en abstrahert messingsol med stråler av metall, plassert bak alteret.

Det avkristnede og åndsforlatte kirkerommet i Våler nye kirke bekrefter med all tydelighet den ytre arkitektoniske utformingen. Intet ved bygningen tyder på at dette er en kristen kirke. Formen refererer ikke til noen som helst funksjon av religiøs betydning, intet tårn som streber i høyden, bare to avkuttede konstruksjoner som umiddelbart gir inntrykk av at her skal ikke arkitekten ha noe himmelstrebende symbolikk av kristen karakter. Bygningen minner mest om et prosaisk lagerhus, eller en aparte driftsbygning på gård, og ikke en Oppstandelseskirke, som er den teologiske tanken bak arkitekturen.

Tenk Oppstandelseskirke! Om en bygning som både i det ytre og indre mangler alt som minner om den oppstandne Kristus, om hans liv, lidelse og frelsebudskap. Det er mulig kunstner og arkitekt har ment at messingsola skulle fungere som et mer aktuelt oppstandelsessymbol, for sola står jo stadig opp, og minner oss om at vi også «ska få en dag i mårå». Det er trøsterike ord i hverdagen, men uttrykker ingen kristen oppstandelse og frelse under evighetens synsvinkel. Messingsola kaster da heller ikke noe lys over livet, hverken i fysisk forstand eller som symbolsk uttrykk.

 

«Dette huset finnes det ikke maken til noe sted i verden. Og det er bygget med en flid, vilje og presisjon som leder tankene mot smykkekunst og urmakeri like mye som sammenføyning av bygningselementer» Morgenbladet

Her har den funksjonalistiske estetikken gjort rent bord, og sekularisert både kirkebygget og utsmykningen. Slike kirkebygg blir det stadig flere av, og de blir tommere og tommere for kristen symbolikk og trosinnhold. Siden denne minimaliseringen av det kristne nærværet i nye kirker også får full støtte av prester og biskoper, tyder det på at sterke krefter er i gang med å avkristne Den norske kirke og nullstille vår kristne kultur. Noe sier meg at Antikrist trekker i trådene.

Forhåndsbestill boken her til spesialpris!