Kommentar

Katedralen i Chartres

Ikke før brannen i Notre Dame er slukket og skadene ennå ikke registrert, så lusker arkitektene rundt i ruinene etter fotfeste for fete restaureringsoppdrag. Tenk å kunne formgi det ødelagte spiret med en moderne minimalistisk stålbjelke, helst litt på skeive, for å synliggjøre at den himmelstrebende oppstigningen ikke er enkel og rettlinjet, men mer i samsvar med menneskets feilskjær og en sivilisasjon i strid med skaperverket. Det vil sette et symbolsk utropstegn for et Europa i indre oppløsning.

Frankrikes statsminister Edouard Philippe har allerede uttalt at katedralens nye spir bør være tilpasset dagens teknikk og utfordringer, det vil si å gi kirken et moderne utformet spir. Nå er nok ikke statsministeren den rette til å legge faglige og stilistiske føringer for fremtidens krevende restaureringer. Det var et uklokt utspill, for både restaureringen og formuttrykk er bundet av kirkens strenge, gotiske stil fra 1100- og 1200-tallet. Særlig gjelder det den franske gotikken, som fikk sin første arkitektoniske utforming i Chartres-katedralen, noen mil sydvest for Paris.

Det er mange spesielle trekk ved dette lysfylte og himmelstrebende kirkebygget, som artikulerer essensen i den gotiske stilen. Mest iøynefallende er hvordan kirken streber i høyden, tårnene kan sees på lang avstand og markerer at her har Gud tatt bolig. Vi skal merke oss at dette er en steinkirke, der hver formgivende del er hugget ut etter en strengt regulert plan. En plan som ikke bare dikterer bygningens indre og ytre arkitektur, men også ligger til grunn for glassmalerienes ikonografi og skulpturenes symbolske program.

Denne i mer presis forstand «ideplan», har to sentrale kilder; for det første middelalderens teologi, for det andre skolastikkens filosofi. Disse to kildene former arkitekturen, og i vid forstand katedralens billedprogram. Omkring kirken eksisterte det på den tiden et spesielt teologisk og filosofisk miljø, den såkalte Chartres-skolen, som kom til å øve stor innflytelse på katedralbyggingen. Man kan si at det her skjedde en spirituell fusjon som skapte det første og mest idealtypiske kirkebygg i gotisk stil.

Chartre-katedralen ble en slags veileder for senere gotiske kirkebygg, i en tidstypisk og vellykket sammensmeltning av middelalderens teologi og filosofi. Stilen ble da også meget populær i en rekke europeiske land, ikke bare på grunn av den himmelstrebende arkitekturen, men også fordi kirkens billedprogram ga de troende innblikk i Bibelens beretninger og samtidig rettet deres fromhet mot det helliges nærvær. Vi skal merke oss at den gotiske arkitekturen ikke bare er et stiluttrykk, den er først og fremst en bolig for Gud, der alle arkitektoniske deler, bilder og skulpturer er formgitt i lys av kristen teologi og skolastisk filosofi.

Det er altså med god grunn den berømte kunsthistorikeren Erwin Panofsky kunne karakterisere den gotiske katedralen som «skolastikk i stein». («Gothic architecture and scolasticism», 1953). Når det gjelder den arkitektoniske formen, så er ikke alle gotiske kirkebygg like. De kan ha ulike tårntyper og forskjellige tverrskip, men systemet med strebebuer og støttepilarer, samt spissbuen er faste innslag, selvsagt også den spirituelle symbolikken i glassmalerier og skulpturer.
Selv om mange gotiske katedraler har brent, men blitt bygget opp igjen, har de fleste gjenoppbygginger vært bundet av de samme teologiske og filosofiske føringer som opprinnelig ble implementert i den gotiske kirkearkitekturen. Når det gjelder byggingen av Chartres-katedralen så ble den visstnok ikke tegnet og diktert av en arkitekt. Trolig ble den reist som et samarbeide mellom profesjonelle steinhuggere, teologer og filosofer. Her var det mer enn nok av kompetanse innen matematikk, fysikk, plantegning og geometrisk konstruksjon. Dette var viktige disipliner innen det filosofiske studium. Så det trengtes tydeligvis ingen oppblåst arkitekt. Under renessansen ble for øvrig de mest berømte kirkene og palassene tegnet av kunstnere.

Så tilbake til Notre Dame i Paris og diskusjonen om den gotiske katedralens restaurering etter den uforståelige brannen. Som nevnt ovenfor er den franske statsministeren åpen for en modernisering av det gotiskinspirerte spiret, og han håper at arkitekter over hele verden vil delta i en internasjonal konkurranse om oppdraget. At det skulle oppstå noen spesielle problemer med det at katedralen var et gotisk kirkebygg, foresvevet ham ikke. Der er han på linje med dagens arkitekter – et spir er et spir, som bør kunne utformes i tråd med vår egen tids stilidealer. For de fleste av dagens arkitekter betyr det nok noe med en kontrasteffekt, som er samtidens ypperste kvalitetskriterium på det hold.

Denne formen for arkitekturtenkning befinner seg hinsides historiske stiler og kulturverdier. At gotikkens katedraler skulle være eksempler på skolastikk i stein, har dagens arkitekter ingen forstand på, heller ikke at de er formgitt ut fra teologi og filosofisk metafysikk. En stein er en stein, og kirkebyggets form og ikonografi bare et spørsmål om ideologisk nøytral estetikk. Derfor er det heller ingen grunn til å vise respekt for de kulturhistoriske betydninger og verdier som gotikkens teologer og filosofer har implementert i datidens vakre og betydningsfulle gudshus. Om ikke flammene fikk ødelagt Notre Dame, så vil nok arkitektene klare få fjernet kirkens sakrale innhold og budskap.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!