Sakset/Fra hofta

FN har mange underorganisasjoner viet forskjellige områder. Et av dem er ECOSOC – United Nations Economic and Social Council. I denne organisasjonen er 54 land representert, blant annet Norge.

På sine egne hjemmesider presenterer de seg slik:

The Economic and Social Council (ECOSOC) is the United Nations’ central platform for reflection, debate, and innovative thinking on sustainable development.

Som ledd i denne innovative tenkingen vedtar man av og til resolusjoner som er ment å være retningsgivende for medlemslandenes politikk, i hvertfall for de land som stemmer for resolusjonen.

Nylig ble det for ECOSOC fremmet forslag til  resolusjon med tittelen “Economic and social repercussions of the Israeli occupation on the living conditions of the Palestinian people in the Occupied Palestinian Territory…”

Innholdet i resolusjonen er mildt sagt spesiell. Her heter det bl.a. at

ECOSOC reaffirms that the Israeli occupation remains a major obstacle for Palestinian women and girls with regard to the fulfilment of their rights, and their advancement, self-reliance and integration in the development of their society;

ECOSOC stresses the importance of efforts to increase the role of Palestinian women in decision-making and of their equal and meaningful participation and involvement in all efforts for the achievement, maintenance and promotion of peace and security, and encourages Member States and observer States as well as the United Nations system to ensure systematic attention to, recognition of and support for the crucial role of Palestinian women at all levels by, inter alia, promoting women’s capacity, leadership, participation and engagement in political, economic and humanitarian decision-making;

Resolusjonen ble vedtatt med overveldende flertall. Blant de 40 som stemte for resolusjonen var Kina, Egypt, Iran, Pakistan, Saudi Arabia, Sudan, Tyrkia, Turkmenistans, Venezuela, Jemen – og Norge.

Tyskland og Storbritannia var blant dem som avsto fra å stemme. Bare USA og Canada stemte mot.

Her stemmer altså Norge sammen med noen av verdens verste diktaturstater for en resolusjon som fastslår at det er Israel som har skylden for kvinners manglende rettigheter på Vestbredden.

Hvem er det som beslutter hva Norge skal stemme for i denne type organisasjoner? Man må tro at alle forslag til resolusjoner sendes UD for en gjennomgang, slik at det er politisk ledelse som har det siste ord. Og aller øverst sitter utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide fra Høyre.

En gjennomsnittlig oppegående høyrepolitiker kan ikke i ramme alvor mene at det er den israelske okkupasjon av Vestbredden som er grunnen til kvinners manglende rettigheter i et muslimsk samfunn.

Grunnen til Norges stemmegivning må derfor være en helt annen.

I 2020 skal det velges medlemmer til FNs sikkerhetsråd for årene 2021 og 2022. Og for å bli valgt inn her gjelder det å sanke støtte fra flest mulig land.

Det er lite sannsynlig at Israel vil støtte Norges kandidatur når vi stemmer for denne type resolusjoner. Men hva gjør det hvis Norge i stedet får støtte fra de 57 landene i OIC – Organisation of Islamic Cooperation?

Dette koker derfor med all sannsynlighet ned til et sterkt ønske hos regjeringen til å få Norge inn i Sikkerhetsrådet.

Hvilken betydning har det for Norge å få en plass i Sikkerhetsrådet? Ikke veldig mye – det er de 5 faste medlemslandene som har vetorett dvs. USA, Kina, Storbritannia, Russland og Frankrike som i praksis bestemmer der. Men for de politikere og diplomater som faktisk møter for Norge kan det bety mye. I Sikkerhetsrådet bygger man nettverk som gjør det enklere å få godt betalte stillinger i FN-systemet senere. Og da er det ikke så farlig med prinsippene.

Vi må nok forvente oss at Norge i tiden fremover kommer til å stemme for stadig flere resolusjoner som kritiserer Israel, til glede for medlemsstatene i OIC. Og at norske diplomater og politikere kommer til å minne de islamske landene om Norges stemmegivning i denne type saker når valget nærmer seg.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her