Kommentar

Leder for Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, Akhenaton de Leon.

Den muslimske mannen «Josef» er intet offer – han er en kynisk provokatør. Bak ham står Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) som støttes av det offentlige – dine og mine skattepenger – med rundt 2 millioner kroner årlig. For dette beløpet legges det ut feller for å fange naive og velmenende nordmenn som ønsker å bistå og å hjelpe.

I den såkalte håndhilsesaken bestemte Diskrimineringsnemnda med hårfin margin – 3 mot 2 – at håndhilsing, en så elementær og grunnleggende del av norsk og vestlig kultur at det er uforståelig at noen kan føle seg «krenket», har forrang foran religiøst føleri. OMOD har imidlertid signalisert at de vurderer å ta saken helt til Høyesterett.

Som en del av det sakskomplekset «Josef» med hjelp av OMOD har anlagt mot det norske samfunnet, behandlet Diskrimineringsnemnda også en sak der en NAV-ansatt hadde uttalt seg på en måte som «Josef» & co mente var krenkende.

Da «Josef» på grunn av håndhilsenekt ikke fikk jobbe videre på Ekeberg skole, henvendte han seg til NAV. Der fikk han logisk nok redusert stønad, fordi han hadde «takket nei til videre arbeid» da skolen krevde at han håndhilste også på kvinner. Selv mente «Josef» at Ekeberg skole ønsket å bli kvitt ham for å slippe å rydde opp i problemene med rasistiske elever som plaget ham.

Diskrimineringsnemda har med 4 mot 1 konkludert med at NAV har diskriminert ham. Ordvalget til saksbehandler, som blant annet forteller ham at NAVs ytelser kommer fra inntekter fra både griseproduksjon og alkoholsalg, for så å sette spørsmålstegn ved om det er greit for ham å motta disse ytelsene, er diskriminerende, skriver nemda:

Navs saksbehandler informerte for det første om hvilke følger det ville få om «Josef» fastholdt sitt syn på håndhilsing og derved ikke takket ja til videre ansettelse ved Ekeberg skole. Dernest sammenlignet Navs saksbehandler situasjonen med om hun selv skulle reist til Saudi-Arabia og insistert på å forholde seg til norske skikker for hilsning på det motsatte kjønn. Hun sier også følgende om finansieringen av sosialstønad:

«Ja, jeg tenker at siden du er så… (ler)… Du vet jo hvor sosialhjelp kommer fra? Det er fra skattepenger, fra vinmonopolet, fra grisebønder, fra butikker som selger alkohol. Så er det jo ikke noe alternativ heller siden du er så religiøs.»

Fra lederen av Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha, har Document fått bekreftet at «Josef» i det skjulte gjorde lydopptak av møtet mellom ham selv, skolen og NAV. Dette er ikke ulovlig, men det er naturlig å spørre seg hva som er «Josef» og statsfinansierte OMODs motivasjon når man stiller til møte med NAV utstyrt med hemmelig mikrofon. Hvis innvandrerorganisasjoner som OMOD ønsker å bidra til å bygge tillit mellom ulike folkegrupper i Norge, er hemmelige opptak neppe veien å gå.

Document har fått innsyn i utskriften av opptaket fra møtet mellom «Josef», skolen og NAV. Når man leser gjennom hele dialogen og får helheten på plass, fremstår «Josef» som en ekstremist som pusher og pusher sine religiøse anfektelser i håp om å få noen til å forsnakke seg. Skolen, og spesielt den NAV-ansatte, fremstår forståelsesfulle, imøtekommende og hjelpsomme. Derfor er det ikke overraskende at Nav i Oslo fortsatt står for sitatet, som Atle Torvund hos Oslos kommuneadvokat har understreket overfor Vårt Land:

– Det er en enkeltstående setning fra en ganske lang samtale. Alt under ett gir jo ikke kommentaren et riktig inntrykk av samtalen, sier Torvund.

Document gjengir her hele utskriften av det skjulte opptaket.

Det er imidlertid et stort tankekors at organisasjoner som OMOD ukritisk bevilges statsstøtte, samtidig som OMOD går i bresjen for å undergrave norsk kultur og likestilling mellom kjønnene.

Hva skal man med fiender når man har «venner» som OMOD?

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!