Kommentar

Nikolai Ge (1831–1894), detalj fra maleriet «Hva er sannhet? Kristus fremfor Pilatus» (1890), olje på lerret, Tretjakovgalleriet, Moskva. Etter Johannes 18, 38. «Quid est veritas?», lyder Pilatus’ spørsmål på latin. Anagrammet «est vir qui adest» er et tenkt svar: «Det er mannen her fremfor deg». Foto: Wikimedia Commons (utsnitt).


 

På en søndag som i kirkeåret bærer navnet bots- og bønnedag, bør en sette av litt tid og tenke over hva som skjer på det åndelige plan.

Etter at Politihøgskolen la fram sin rapport om høyreekstremisme i Norge, er det nemlig påfallende hvordan det åndelige perspektivet glimrer med sitt fravær, men ikke det religiøse. Det vi var vitne til, var nemlig en trosbekjennelse fra sekularismen, en trosbekjennelse som krever at vi legger bort all ånd, og kun aksepterer det materielle. På en søndag som dette har vi mulighet til å reflektere litt over hva den nye troen krever at vi skal gjøre bot for.

Skal vi forstå kulturer, er det avgjørende for oss å forstå deres gudsbilder. Og selv de som hevder at de ikke har noen gud, har det, selv om de kan kalle det noe annet.

Sekularismen preges av ateisme, og dens ideal kan gjerne formuleres i påstanden om at «enhver må få definere seg selv». Man må gjerne si at et slikt utsagn ikke forutsetter noe transcendent, og derfor ikke er en religion, men uansett krever den en total underkastelse, og har noe dypt religiøst over seg – spesielt med tanke på hvor krenket dens tilhengere blir, dersom vi våger å tro på noe annet enn individet selv.

Dette perspektivet gjennomsyrer den aktuelle rapporten om høyreekstremisme, og sammen med et postmodernistisk forhold til sannheten, hjelper den oss å forstå tidsånden.

Det kristne gudsbildet gjorde det mulig å drive med tradisjonell vitenskap. Kristendommen hevdet at naturen var mulig å forstå, at det forelå naturlover som kunne gi oss redskaper til å forske på årsakssammenhenger, og at disse var sanne. Begrepet sannhet er avgjørende for å ha en fruktbar tilnærming til forskning, og det er nettopp på dette punktet at rapporten om høyreekstremisme avslører sin ideologiske identitet og religiøse overtoner.

I rapporten hevder forskerne at antisemittisme, eller jødehat, er et kjennetegn på høyreekstremisme, men samtidig frikjenner de islam for all skyld.

Det hele er så absurd at man må være forblindet for ikke å se hva som skjer. Det er en avvisning av en reell sammenheng man ikke skulle tro var mulig. Men det blir verre, for forskerne mener nemlig at det er de som peker på en sammenheng mellom islam og jødehat, som utgjør en fare for samfunnet. De har, for å si det med Knut Arild Hareides ord, feil verdier.

Samtidig er det her vi finner kjernen i dagens sekularisme: i avvisningen av troen på at religion i seg selv kan utgjøre en fare. Sekularismens «trosbekjennelse» er nemlig at enhver skal definere seg selv, og da kan man ikke akseptere at det finnes noen der ute som hevder at religioner kan påvirke de troende, at ulike religioner har ulike kvaliteter og dermed skaper kulturer med ulike kvaliteter, dvs. gjøre de troende forutsigbare i sine handlinger.

Sekularismen må avvise påstanden om at det finnes noe som kan kalles sant om mennesket og Gud. En slik tro truer nemlig hele sekularismens eksistensgrunnlag, og derfor blir kravet at de som stadig tror, skal bekjenne sin synd og gjøre bot. De er etter dagens målestokk rasister, og skal behandles deretter.

Rapporten om høyreekstremisme handler ikke om at religionen og islam har blitt en del av det offisielle Norge. Den handler om det stikk motsatte, nemlig at Gud og djevel forutsettes å være falske størrelser, at det eneste som beveger mennesket til handling, er det materielle. Staten skal derfor møte muslimer med verdier som åpenhet, toleranse, varme og raushet. Det er de av oss som ikke har akseptert dette, som utgjør en fare i dagens samfunn.

Den nye troen krever vi i bøyer kne og bekjenner vår skyld, den moderne synderen er nemlig den som hevder at noe er synd og at noen kulturer dyrker den mer enn andre.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!