Kommentar

Foto: Deborah Raminrez og Brett Kavanaugh. #metoo er blitt et runaway train. Hvis en kvinne skal per definisjon bli trodd og en hvit mann skal per definisjon bli mistrodd, har vi ikke lenger en rettsstat. Det vi får er krig mellom klasser og kjønn. En politisk klasse som har gjort permissiveness, løsaktighet, til norm, vil nå ta kriminalisering i bruk for å ramme de av deres utpekte motstandere som har levd som de selv har gjort.

En ny kvinne står frem og hevder at Brett Kavanaugh opptrådte grovt krenkende mot henne under et party i 1983 eller 1984 ved Yale University. I likhet med den første anklageren, Christine Blasey Ford, sliter også denne, Deborah Ramirez, med hukommelsen.

Tids og stedsangivelse er dårlig. Også mennesker hun sier var på partyet sier de ikke var det. Hun kan ha opplevd en krenkelse, men var det akkurat den personen de sier det er – nemlig Kavanaugh?

Demokratene vil at Trump skal beordre FBI til å etterforske. Men dette er forbrytelser som ikke faller inn under det føderale politiets område. Dessuten er de foreldet.

Demokratene er tradisjonelt opptatt av rettssikkerhet, men hva med rettssikkerheten til den anklagede når man skal etterforske antatte hendelser som ligger 36 år tilbake i tid?

Det at Demokratene overhodet ikke er bekymret for Kavanaughs rettssikkerhet, er det som overbeviser mange Republikanere om at dette er en bakvaskelseskampanje.

I USA som andre rettsstater står «uskyldig inntil det motsatte er bevist» sterkt. Demokratene og venstresiden ser bort fra det i Kavanaughs sak. De har nærmest snudd prinsippet på hodet: Hvis du er hvit, middelaldrende mann vil det tale mot deg. Da er det opp til deg å bevise at du ikke oppfører deg som en hvit, middelaldrende mann.

Dette er 60-årenes «pig» – svin – som ble brukt om politiet av studentradikalerne, overført på alle hvite menn.

Når man lager gruppekategorier ut fra etnisitet og alder er man farlig nær den rasismen venstresiden hevder å bekjempe. Men de ser ikke problemet. De hevder det er den riktige utstøtelsesmekanismen: Noen fortjener å måtte bevise at de er noe annet enn det de ser ut som. Hvis de skal bli tatt til nåde.

Dette er bevegelser som har vært sluppet løs opp gjennom historien: Kommunismen har visst å bruke dem mot kulakkene – bønder som hadde andre i arbeid. Det sto statuer i Sovjetunionen av Pavlik Morozov som anmeldte sine egne foreldre.

Mao slapp løs kulturrevolusjon og studentene utviklet seg til en mobb. Å ha briller eller myke hender som viste at du ikke arbeidet, viste at du sto langt fra arbeiderklassen.

Både bolsjevikene og maoistene visste å arrangere skueprosesser: Man brukte rettergangens prosedyre som dekke for tortur og bekjennelse.

Det er det Demokratene har gjort med høringen i Senatets justiskomité. Demokratenes Dianne Feinstein satt på det anonyme brevet som hun hadde mottatt i juli. Hun tok det aldri opp. Først i 11. time, da alt var klart for å stemme, var det en Demokrat som lekket det til pressen.

Republikanerne ville vise seg imøtekommende, de har tre senatorer som ikke akkurat elsker Trump. Susan Collins, Bob Corker og Jeff Flake. Selv disse synes det ble for mye frem og tilbake og ville gå til avstemning.

Men nå spilles #metoo-kortet. Som betyr #youtoo når det gjelder en Republikaner. Demokratene bruker ordet «survivor» om kvinner som har opplevd seksuelle overgrep. Dette er et begrep vi kjenner fra Holocaust. Det er ment å gi en status som er hevet over diskusjon. En survivor har krav på å bli trodd. Men hvis den anklagede ikke har rett på å bli trodd, hvis prinsippet om «uskyldig inntil det motsatte er bevist» er opphevet, er konklusjonen klar: Kavanaugh er skyldig.

Mange amerikanere ser dette spillet. De kjenner lusa på gangen, og sporene er blitt enda mer tydelige den siste uken.

Demokratene håper å lage så mye bråk at avstemningen utsettes til etter valget. Dianne Feinstein var ute søndag kveld og ba om at nominasjonsprosessen stanses.

Spørsmålet er: Hvor langt har radikaliseringen og politiseringen av Demokratene og deres velgere gått? Kjøper de dette?

Feinstein beskyldte søndag kveld Republikanerne for å bruke bøllemetoder mot offeret for et voldtektsforsøk: “bullying a survivor of attempted rape”. Rettsprinsippene snus på hodet: Det å stille spørsmål til en som hevder seg utsatt for noe som skal ha skjedd for 36 år siden, er mobbing.

Dette er ikke et tilfelle av «hun sa – han sa» det vi kaller ord mot ord. Det er påstander omgitt av så mange «hvis» at den som går inn i det forstår at det sannsynligvis aldri vil være mulig å finne ut hva som skjedde. Det er en grunn til at det finnes foreldelsesfrister.

Demokratene spenner #metoo-bevegelsen for et politisk korstog.

Det som virkelig river legitimiteten under deres prosjekt er at Demokratenes nestleder, Keith Ellison, er anmeldt av en tidligere samboer for vold. Hun har gått ut og sagt at Demokratene ikke tar henne alvorlig. De forsøker å tie henne ihjel, til tross for at det foreligger bevis på mishandling.

Keith Ellison er nestleder, han er den eneste fremstående muslimen blant Demokratene, og han søker jobben som statsadvokat. Anklagen burde være minst like relevant som i Kavanaughs tilfelle, og dette er så ferskt at det går an å etterforske.

Hva svarer Demokratene når de blir spurt om Ellison? De sier at Demokratenes Nasjonale Komite undersøker saken.

 
 

Støtt Document 😊

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok ̧«Svindlere, svermere og sjarlataner – den nye venstresidens tenkere» fra Document Forlag her!