Sakset/Fra hofta

Tidligere utenriksminister Carl Bildt taler til FNs hovedforsamling i 2012. Foto: Keith Bedford / Reuters / Scanpix

Sveriges tidligere statsminister har et innlegg i Dagens Næringsliv 2. oktober som ikke bør forbigås i stillhet. Bildt er ikke mindre skrullete enn Reinfeldt når han betrakter et land gjennom vinduet.

På reise gjennom Tyskland er det ikke mulig å legge merke til restene av traumet som flyktningkrisen i 2015 skapte … Tyskland er kanskje Europas mest byråkratisk veldrevne land, men selv der ble systemet overveldet.

Her slutter fornuften. Bildt etterlyser perspektiv, og gjentar gammel katekisme:

Langt flere flyktninger har søkt om og fått beskyttelse i land som Libanon … Tyskland måtte ha sluppet inn 20 millioner flyktninger for å matche Libanon ut fra folketall.

Må vi gjenta (*): I Libanon bor de fattigste flyktningene i telt eller enkle murbygninger betalt av FN, der tyrkere og saudiere henter seg 9-årige koneemner til kr 10 000 pr. stk. De rike «flyktningene» til Tyskland forventer selvsagt en helt annen standard.

Tyskland er selvsagt ikke det eneste europeiske landet som ikke helt har kommet seg etter flyktningkrisen. I mitt eget hjemland, Sverige, er det sannsynlig at et innvandrerfiendtlig parti kommer til å gjøre store fremskritt ved neste valg, og i mange sentraleuropeiske land, som bare nylig har gjenvunnet sin selvstendighetsfølelse, blir flyktninger i stor grad sett på som en trussel mot nasjonal identitet.

Rent bortsett fra at det ikke er en flyktningekrise men en vedvarende invasjon av økonomiske migranter.

EU opphevet grensekontrollene, og nå er det visst umulig å tenke seg dem gjeninnført:

Piggtråd bidrar ikke til å håndtere de dramatiske endringene som finner sted i Afrika, som vil ha 40 prosent av verdens arbeidsdyktige befolkning om bare noen tiår.

Sa du arbeidsdyktige? Da er det vel best at afrikanerne blir i Afrika, når omlag 40 prosent av vestlige jobber er erstattet av maskiner i 2030? Var det ikke en gang EUs mål å kunne konkurrere med tigerøkonomiene i Øst-Asia? Da trengs nettopp effektivisering og god utdannelse, ikke flere drosjesjåfører og posepakkere på Rimi.

I Afrika er landbruket viktigste arbeidgiver, mens i Vesten er landbruket ekstremt effektivisert. Rundt 1900 kunne en storgård i Norge ha opptil 200 ansatte, mot to eller tre idag. Om våre bønder skulle skrote traktorene og melkerobotene, ville Bildts afrikanerne foretrekke fjøset eller NAV? Hvordan går det forresten med afrikansk landbruk når hvite bønder jages bort?

Virkelig underholdende blir det når selve Mesteren av høytsvevende retorikk anbefaler at:

EU må bytte ut høytsvevende retorikk med konkret handling, samtidig som det må erkjenne og ta på seg sitt regionale ansvar.

Regionale ansvar? Når ble Afrika, Midtøsten og Sør-Asia til Europas «regionale ansvar»?

En annen lærdom fra 2015 er at europeiske land må lære seg å justere sin nasjonale identitet. USA, Australia og Canada er land bygget på innvandring, og de aller fleste innbyggerne stammer fra innvandrere. Det er ikke mye igjen av de «første nasjonene» i disse landene.

Forskjellen er selvsagt at når hvite angelsaksiske protestanter emigrerer over Atlanteren, får du USA. Når briter og franskmenn barker sammen, blir resultatet Canada. Når britisk arbeiderklasse skipes til andre side av jorden, grunnlegger de Australia.

Når blir Gaza Middelhavets Hong Kong? Får du Oslofjordens Singapore om du flytter en million afrikanere til Nesodden?

 

Hong Kong 1861, etter 20 år med briter. St. John’s Cathedral er fullført. Til venstre på høyden over sentrum troner Government House. Signalmasten er synlig på Victoria Peak. Hesteveddeløpsbanen i Happy Valley er på plass etter fire år. I høyre billedkant ligger det mest berømte «Hong», handelsstasjonen til Jardin Matheson, som fortsatt eksisterer. I 1841 fantes det ingen bebyggelse, men havnen ble benyttet av sjørøvere.

Bildt har selvsagt en annen historiefortelling, egoistiske voldsmenn som vi er:

Kontinentet var en gang i tiden eksportør av krig og uro, men nå er det viktigste å beskytte seg selv fra sine naboers problemer.

Er det Europas ansvar å finne jobber til befolkningseksplosjonen fra Afrika? Som om det ikke er nok arbeidsledighet i Europa fra før? I 1950 hadde Afrika halvparten av Europas 500 millioner innbyggere, som er stabilt. Afrika øker til over 4 milliarder i 2100, fra bare 100 millioner i år 1900.

 

I 1970 var det fortsatt 88 prosent hvite i USA. I 2042 anslås amerikanere som definerer seg som hvite å bli i mindretall.

Dersom Nigeria bestod av 90 prosent svarte og de ble fortrengt av europeere til under halvparten, ville Bildt & Co hyle opp om folkemord. I Rwanda var det 14 prosent tutsier før hutuene begynte å svinge machetene, som fikk redusert tutsiene med et syvsifret antall. Nå er det omlag 10 prosent tutsier. Men når det gjelder europeiske nasjoner som går fra blendahvitt til under halvparten på noen tiår, er det derimot en naturlig og ønskelig prosess, skal man tro globalistene. Problemet er vestlig rasisme:

Når folk merker en trussel mot sin nasjonale identitet, slår stammeinstinktet inn.

Aller viktigst er det å gi avkall på seg selv. Homo sovieticus oppdateres til Homo mundanus.

Europa må finne sin plass i en verden i stadig endring, og det krever at europeere må lære seg å ha flere identiteter.

Et viktig poeng, hva med en folkeavstemning? Ingen europeiske velgere har blitt spurt av sine politikere om de vil omdannes til verdensborgere. Men dette er thought crime.

Det er ikke illojalt å se seg selv som verdensborger. Det er faktisk hederlig.

Storbritannias statsminister Theresa May har det beste svaret på dette: If you believe you’re a citizen of the world, you‘re a citizen of nowhere.

Bildt biller seg inn en vidunderlig ny verden:

En sånn holdningsendring kan skape et helt annet Europa. Endelig kan det finnes en vei bort fra stammekonflikter og redsel, mot en sammenkoblet og digital fremtid.

Målet til denne «eliten» er et nærmest religiøst og naivt forhold til å skape en felles verdensorden uten sosiale konflikter og skillelinjer.

De glemmer islam. I kronikken finnes ikke ett ord om hva religionen vil bety for Europa når antallet muslimer øker mot nivåer hvor tyngdelovene begynner å slå inn. Hvor historieløs er det mulig å være på et så høyt nivå i europeisk politikk. Bildts kronikk sier alt. Synd at han ikke må forsvare sin naivitet.

 

 

(*) Libanon var som kjent et overveiende kristent land, frem til kolonimakten Frankrike innlemmet Bekaa-dalen med en raskt voksende shia-befolkning. Ved uavhengigheten i 1944 var de kristne fortsatt i flertall (stemmerett for libanesere i utlandet), men de slapp inn palestinaarabere etter krigene i 1948 og 1967 (da PLO etablerte seg i Beirut), og som takk fikk de borgerkrigen i 1974. I 1985 var kristne sunket til en fjerdedel (95 prosent av libanesere i USA er kristne), men har nå økt til kanskje 40 prosent, ironisk nok ved hjelp av kristne på flukt fra den «arabiske våren»; EU prioriterer muslimske migranter over de kristne.