Sakset/Fra hofta

To ting har endret europeernes syn på migrasjon utenfra: strømmen av mennesker som aldri tar slutt, og måten mange migranter oppfører seg på. De seksuelle overgrepene og terroren forteller at myndighetene ikke har kontroll. Samtidig har den humanitære industrien svekket sin troverdighet ved aldri å ta befolkningens uro på alvor. Bildet viser kosovoalbanere på vei over grensen fra Serbia til Ungarn i februar 2015. Reglene var slakket og gjorde det mulig for kosovoalbanere å krysse inn i EU. Det kom 10.000 bare i februar 2015, mot 6000 for hele 2014. Foto: Laszlo Balogh / Reuters / Scanpix.

 

En meningsmåling som ble offentliggjort av Chatham House i februar, viste blant annet at 56 prosent av de i ti europeiske land helst vil stanse all fremtidig innvandring fra muslimske land.

Tirsdag offentliggjorde den London-baserte tenketanken mer detaljerte resultater i forbindelse med de samme undersøkelsene, hvor man ser nærmere på forskjeller i holdningene til en rekke politiske spørsmål hos eliten og folk flest. Et helt sentralt funn i undersøkelsen er en avgrunn i oppfatninger mellom folk og elite i saker som vedrører det vi kan kalle revolusjonen i Europa.

Studien opererer med to sett av respondenter, som er intervjuet i tiden desember 2016 til februar 2017: et representativt utvalg av 10.195 personer tilhørende befolkningen i Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Italia, Polen, Spania og Storbritannia, samt et utvalg av 1823 personer fra de samme landene med innflytelsesrike posisjoner i politikk, medier og forretningsliv på lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk nivå.

Man finner ikke overraskende at hele 71 % av eliten synes at de har dratt fordel av EU, mens den tilsvarende andelen blant folk flest kun er 34 % – et funn som setter spørsmålstegn ved unionens legitimitet. Det er også flere blant eliten enn i folket som vil at EU skal få mer makt.

54 % av folket syntes de hadde det bedre i sine egne land for tjue år siden. Det er ikke så vanskelig å tenke seg hovedårsaken til dette. Befolkningen er overveiende negativ til migrasjonen:

57 % av eliten mener migrasjonen har vært bra for ens eget land, mens det kun er 25 % av folket som mener det samme – det siste en bemerkelses­verdig lav andel, med tanke på at man er blitt bedt om å ta stilling til all migrasjon under ett. Et flertall på 51 % av folket mener at migrasjonen har forverret kriminalitetsbildet, mens 55 % mener den utgjør en belastning for velferden.

Hva ville resultatet ha blitt om man hadde blitt spurt spesifikt om vestlig og ikke-vestlig migrasjon?

Rapporten besvarer bare spørsmålet delvis:

Members of the public were most likely to express negative views about economic migrants from outside the EU (43%) and least likely to express such views about Western European immigrants (9%).

Skillet blir klarere idet rapporten beskriver forskjellene i holdningen til islam. Mens 56 % av folket ønsker å stanse all innvandring fra muslimske land, er det 32 % av eliten som ønsker det samme.

Bakgrunnen for standpunktene er å finne i lignende prosentstørrelser: For mens 55 % av folket mener at islamske levemåter er uforenlige med europeiske, er det 35 % av eliten som mener det samme. Rapporten konstaterer at det finnes en «latent» sympati for den «radikale høyresidens kjernestandpunkter» i slike saker.

Men hvem er egentlig radikal her?

Eliten viser ellers mer liberale holdninger enn folket i visse verdispørsmål:

Også internt i folket finnes en viktig splittelse: mellom det rapporten med ikke helt heldige uttrykk kaller den «autoritære» og den «liberale» gruppen. Man har definert disse to på bakgrunn av holdningen til dødsstraff, men rapporten tar også mål av seg til å presisere hva som ligger i uttrykket «autoritær»:

«In this context, authoritarianism is understood not as a system of government but rather as an outlook and set of preferences among voters that favours order, deference to authority and resistance to change.»

Det viser seg at de to gruppene overveiende er henholdvis motstandere og tilhengere av globalismen, mens det f.eks. ikke er noen nevneverdig inntektsforskjell mellom dem.

Skillelinjen kommer ikke overraskende til uttrykk i synet på innvandring og islam. Mer enn sytti prosent av de «autoritære» – et uttrykk som nærmest inviterer til politisk misbruk – inntar negative holdninger til islamsk innvandring og levevis, som man kan se i dette utsnittet av rapportens tabell 7:

Men selv i den liberale gruppen er det altså 38 %, nesten to av fem, som mener at islamsk og europeisk levevis er uforenlige.

På vegne av de «autoritære» blir man fristet til å sende disse en vennlig tanke. Dere kan ikke ha det enkelt, gutter og jenter. Men er det nå egentlig sunt å leve et helt liv i falskhet og forstillelse?

 

 

Undersøkelsen er også omtalt i Daily Mail, The Times, The Sun, Politico, The American Interest, Le Monde og Die Welt.