Kommentar

Migranter er blitt plukket opp i Middelhavet sitter på havnen i Malaga den 7. desember 2017. Foto: Jon Nazca / Reuters / Scanpix.

 

Et gjennomgående trekk ved revolusjonen i Europa er at den forløper i strid med ønskene hos befolkningsflertallene i de respektive landene, mens den politiske klassen de fleste steder ikke kan eller vil foreta seg stort for å stanse den.

Fra tid til annen får man høre at fraværet av en politikk som tar sikte på å forhindre de pågående omveltningene, betyr at det er bred enighet om at disse er av det gode. Såkalte høyrepopulistiske standpunkter representerer angivelig ikke oppfatningen hos folk flest.

Man skulle kanskje tro at slike oppfatninger måtte revurderes når Marine Le Pen får en tredjedel av stemmene i det franske presidentvalget, når Geert Wilders’ parti er nest størst i Nederland, når Sverigedemokraternas oppslutning fosser frem, og når AfD blir større enn SPD i Tyskland. Velgerne vender i økende grad ryggen til partiene som representerer den gamle politiske klassen. Denne dynamikken har pågått en tid, og er ikke på retur. Valget i Italia bekrefter også det.

Påstander om at folk flest ikke har noe imot revolusjonen, lar seg uansett enkelt gjendrive, all den tid det gjennom flere tiår er blitt offentliggjort en lang rekke meningsmålinger som tegner et helt annet bilde av opinionen. I The Spectator skriver Douglas Murray om det siste eksemplet i rekken.

I en årlig serie av meningsmålinger som Project 28 – et initiativ fra den ungarske tenketanken Századvég – offentliggjorde den 22. mars 2018, har nemlig 1000 personer fra hvert av de 28 EU-landene svart på en rekke migrasjonspolitiske spørsmål.

Svarene varierer naturligvis endel mellom landene, men det som slår en, er først og fremst hvordan flertallet av de spurte i nesten alle land har andre oppfatninger som er i strid med resultatene den politiske klassen leverer.

Alle landene sett under ett viser det seg at 48 % av de spurte anser ulovlig innvandring til sine respektive land som et svært alvorlig problem, mens 30 % sier det er litt alvorlig. Til sammen er det altså 78 %, mer enn tre fjerdedeler, som i større eller mindre grad anser den illegale menneskestrømmen vi en tid har vært vitne til, som alvorlig. 20 % synes ikke det er alvorlig, mens 2 % ikke vet eller ikke svarer:

Om man ser på hvert enkelt land, er det forskjellige andeler som mener at problemet er alvorlig, men i samtlige land dreier det seg om et flertall: Den største andelen har Bulgaria, hvor til sammen 92 % mener illegal migrasjon er alvorlig, og den laveste har Polen, hvor den tilsvarende andelen er 53 %. I Tyskland er andelen 83 %, i Italia 84 %, i Frankrike og Storbritannia 77 %.

I hvilken grad forventer så europeerne at deres fremtidige tilværelse vil bli å sammenligne med Jean Raspails roman De helliges leir? Hvor mange frykter massiv tilstrømning av afrikanere de neste ti årene?

35 % frykter det i sterk grad, og 33 % i moderat grad – til sammen 68 %, eller mer enn to tredjedeler.

Lignende svarprosenter er å finne på spørsmålet om hvorvidt den raske veksten i antall muslimer er en alvorlig trussel. 70 % bekrefter det, herunder 40 % som synes det er en alvorlig trussel:

Også i dette tilfellet er det et flertall, på mellom 55 % og 90 %, i hvert enkelt land som mener at den muslimske befolkningsveksten er et alvorlig problem. Kanskje ikke så overraskende i lys av at mer enn tre fjerdedeler av de spurte i en tysk meningsmåling gav uttrykk for at islam ikke hører hjemme der til lands. Dette er i tråd med meningsmålingen fra Chatham House som i februar 2017 viste at et flertall av europeerne vil stanse all fremtidig innvandring fra muslimske land. Men oppfatningen er stikk i strid med den tyske statsministerens.

Virkningen av mange års hjernevask fra medienes side gir seg tydelige utslag når folk blir spurt om hva som motiverer migrasjonen til Europa. Selv en fanatisk globalist og innvandringsliberalist som EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans erkjente for mer enn to år siden at flertallet av dem som kom på den tiden, var økonomiske migranter. Hans forsiktige estimat lød 60 %. Men i 2016 var det noe under 3 % av asylsøkerne i Italia som ble anerkjent som flyktninger.

Den automatiske gjenfortellingen av historiene om krig og sult setter ikke desto mindre spor. For selv om et flertall på 54 % av de spurte mener at det handler om økonomisk motivert migrasjon, er det hele 39 % som mener migrasjonen skyldes utrygghet. I noen land, f.eks. Sverige, er det sågar en flertallsoppfatning.

Selvpiskende og selvutslettende europeere gjør som vi ofte ser lite for å opprettholde sin egen kultur, hva enten man avlyser påskespill eller bebreider sine forfedre for kolonitiden eller andre verdenskrig. Det er således ikke til å undres over at i alt 57 % av de spurte mener at migrantene vil forandre kulturen i deres eget land:

Dette er en flertallsoppfatning i 21 av de 28 landene, mens et flertall mener det motsatte i de sju resterende, herunder Polen, Spania og Portugal.

Et flertall på i alt 61 % av de spurte mener at masseinnvandring til Europa vil svekke økonomien i EU:

21 % mener det motsatt, at masseinnvandring vil styrke EUs økonomi. Men kanskje er det seg selv folk tenker på: Forholdet 61 : 21 kan nemlig gjenspeile en situasjon hvor tre fjerdedeler av befolkningen taper, og en fjerdedel vinner, på migrasjonen. Det hersker også større forvirring i denne saken: For mens andelen av dem som ikke vet eller ikke svarer, var under ti prosent på de foregående spørsmålene, er den her nærmere tjue prosent.

Enda større er usikkerheten idet folk blir spurt om Brussel eller Øst-Europa har taklet migrasjonskrisen best. Nesten en fjerdedel vet ikke eller svarer ikke:

52 % mener at østeuropeerne taklet situasjonen best, mer enn dobbelt så mange som mener Brussel gjorde det. Andelen som støtter østeuropeernes handlemåte er over 50 % i 16 av 28 land. I ytterligere ti land er det flere som støtter Øst-Europa enn Brussel. Bare i to land, Malta og Luxembourg, er det flere som støtter Brussels handlemåte enn Øst-Europas, og kun for sistnevnte lands vedkommende er andelen over 50 %.

Undersøkelsen byr på flere interessante resultater. Det er f.eks. en betydelig variasjon i terrorfrykten mellom Øst- og Vest-Europa – liten i øst og stor i vest. Det er ellers 81 % som mener at det er best å hjelpe folk i hjemlandene deres. De spurte er omtrent delt på midten om adgangen til familiegjenforening. Ville de ha vært det med større kunnskaper?

Det viktigste funnet er likevel at en politikk – eller fravær av sådan – som i mange land lenge har hatt brede parlamentariske flertall bak seg, ikke er på linje med flertallet i befolkningene. Europa har helt klart et problem med det representative demokratiet.

Vi forstår naturligvis at opinionen i Norge umulig kan være kvalitativt svært forskjellig fra europeernes. En tidligere omtalt Yougov-undersøkelse som ble offentliggjort i Handelsblatt i fjor sommer, viste f.eks. at 59 % av nordmennene mener at islam er uforenlig med norske verdier. Politikere og kommentariat har så langt ignorert slike funn. I lengden er det å ignorere flertallsoppfatningen i spørsmål som blir stadig mer presserende, ikke holdbart.

 

Bestill «Europas underlige død» av Douglas Murray bok fra Document Forlag her!