Sakset/Fra hofta

Fra en demonstrativ bønn foran Colosseum i protest mot stengning av ulovlige moskeer i Roma den 21. oktober 2016. Stillbilde: La Repubblica / YouTube.

 

I hvilken grad er muslimer i europeiske land integrert i sine vertssamfunn? Svaret avhenger av hvilke kriterier man stiller for integrasjon, men de mest brennbare spørsmålene i så måte blir sjelden undersøkt.

Det er derfor høyst uvanlig når det italienske mediekonsernet Quotidiano Nazionale – som gir ut Bologna-avisen Il Resto del Carlino, Firenze-avisen La Nazione og Milano-avisen Il Giorno – offentliggjør detaljerte svar fra en spørreundersøkelse om integrasjonsrelevante temaer blant muslimer i Italia.

Analysebyrået IPR Marketing har utført undersøkelsen, som gir nedslående resultater, idet en betydelig andel av muslimene ikke kan sies å være integrert i noen meningsfull forstand, men snarere fremstår som fiendtlig innstilte til storsamfunnet.

Det første spørsmålet dreier seg om respondentenes egen grad av opplevd integrasjon, og svarene gir allerede en pekepinn om tingenes samlede tilstand: 37 % svarer at de er integrert, mens 59 % svarer at de ikke er det, hvorav 31 % sier at de heller ikke vil integreres, mens 28 % sier at de vil det. Det er altså nærmere en tredjedel av muslimene som på spørsmål erklærer at de vil leve i parallellsamfunn.

Man finner ikke uventet nyanser blant de spurte når man deler inn etter kjønn, alder, bosted og oppholdstid, som går igjen i de fleste spørsmålene. Det er f.eks. 48 % av de yngste som fastslår at de ikke er integrert, mot 70 % av de eldste. Blant de integreringsuvillige er det naturlig nok ingen økt integrasjon med tiden, mens det i noen grad kan observeres blant de villige. De muslimske hardlinerne er ellers mest utbredt i Midt-Italia (regionene Lazio, Toscana, Umbria og Marche), som tradisjonelt har vært politisk dominert av venstresiden.

44 % av de spurte oppgir at de ikke har italienske venner, omtrent like mange snakker dårlig italiensk, og 64 % at livets gang og relasjoner for det meste foregår innenfor det muslimske samfunnet. 92 % av de spurte over 54 år sier at de ikke har menneskelige relasjoner utenfor sin egen klan.

Hva angår grensene man setter for sin egne, er det 38 % som sier at de ikke vil at barna deres gifter seg med ikke-muslimer, og 32 % som forventer at muslimske kvinner går med slør. Nærmere to av fem muslimer er altså motstandere av blandede ekteskap, som på samme tid er den største drivkraften og beste indikatoren på integrasjon.

Kjæresteri med ikke-muslimer er enda mindre akseptert enn ekteskap: 51 % aksepterer ikke at egne døtre inngår kjærlighetsforhold til katolikker. 57 % tillater ikke egne døtre å besøke diskoteker, 46 % ikke at de drar på tur med jevnaldrende venner.

Det kanskje mest bisarre resultatet i undersøkelsen er at 64 % mener at muslimske kvinner ikke bør kjøre bil, herunder 62 % av mennene og hele 69 % av kvinnene. Den lite vestlige holdningen til likestilling kommer også til uttrykk ved at 64 % ikke vil at muslimske kvinner skal studere eller arbeide, ettersom mann og barn er deres viktigste forpliktelser. Det er dog «kun» 41 % som vil nekte egne døtre å ta høyere utdannelse.

Når det gjelder storpolitikk, blir de spurte blant annet bedt om å ta stilling til hvorvidt islam bør erobre Vesten. 33 % sier seg enig, 37 % uenig, mens 30 % ikke vet eller ikke vil svare. Det er 21 % av de yngste, 41 % av de voksne og 44 % av de gamle som mener at de vestlige landene bør styres av islam.

Hva angår holdningen til den islamske terrorismen, sier 64 % at terroristene må fordømmes betingelsesløst, 27 % at terroristene har rett i sine mål men ikke i sine midler, mens én prosent også bifaller voldsbruken. Åtte prosent vet ikke eller vil ikke svare.

Vedrørende forholdet mellom politikk og religion, er det 38 % som sier at politikken i et land bør styres av religionen, mens 43 % vil holde de to adskilt.

Den brutale sannheten er altså at 31–38 prosent av de spurte i undersøkelsen mer eller mindre åpent tilkjennegir at de tilhører en islamsk femtekolonne.

For et land med en såpass smittende kultur, utadvendt befolkning, kort historie for masseinnvandring og enn så lenge såpass få islamdominerte lokalsamfunn som Italia, er det et forferdelig dårlig resultat. For land med større segregasjon kan situasjonen være katastrofal.

Om noen var i tvil, peker altså det meste i retning av økt islamisering, og med den et økt konfliktnivå. Europa vet det, men lar det skje.

 

Quotidiano Nazionale: Un islamico su 3 ammette: non voglio integrarmi – Un islamico su quattro: hanno ragione i jihadisti