Gjesteskribent

Som et biprodukt av den massive innvandringen av muslimer i Europa, øker antallet illegale, polygame ekteskap hurtig. Imidlertid har europeiske myndigheter i stor grad valgt å ignorere eksistensen av den omfattende og kriminelle ekteskapspraksisen, noe som etterlater muslimske kvinner i en skjult verden med få eller ingen muligheter til å få hjelp når noe går galt. Det finnes få offisielle oversikter over hvor mange kvinner som lever i slike ekteskap, men mørketallene er anslått til å være svært store.

I februar i år åpnet den britiske Labour-regjeringen for å gi muslimske menn med flere hustruer rett til å kreve ekstra velferdsytelser. Til tross for at bigami er en kriminell handling med en strafferamme på opptil 7 år, innebærer regjeringens bestemmelse en formell, statslig anerkjennelse av polygame ekteskap «så lenge ekteskapene blir inngått i land der flerkoneri er tillatt». I tillegg åpnet regjeringen for at den statlige, økonomiske støtten for flere koner kan betales direkte inn på mannens konto, og at menn med flere koner også har krav på velferdstillegg som bostøtte, samt skattefordeler som reflekterer størrelsen på mannens familie.

I håp om å løse problematikken har britiske myndigheter nylig uttalt seg positivt til fordel for en ekteskapskontrakt utarbeidet av en muslimsk tenketank, der en shariabasert kontrakt ved ekteskapsinngåelse skal sørge for at den mannlige kontrahenten delegerer skilsmisserett til bruden, samtidig som han frasier seg sin rett til å ta seg flere hustruer.

I Danmark bekrefter både Familiestyrelsen og integrationskonsulenter at fenomenet flerkoneri eksisterer, og at antallet øker. Muslimske menn søker åpenlyst etter kone nummer 2 på ekteskapsnettsiden Zawaj.dk. Nederlandske myndigheter aksepterer også den forbudte praksisen dersom ekteskapene er inngått i land som tillater flerkoneri. Men det finnes ingen nasjonal oversikt over antallet, da det sentrale statistiske byrået (CBS) fjerner slike ekteskap fra statistikkene under antagelsen at oppføring av flere koner skyldes administrative feil. I følge CBS kan ikke menn med 2 (eller flere) hustruer eksistere i henhold til nederlandsk lov, og følgelig slettes slike fra statistikken. I tillegg sletter CBS ekteskap som involverer umyndige, som for eksempel inngåtte ekteskap med 14-åringer.

Som et resultat av myndighetenes valgte unnfallenhet i forhold til muslimske menns religiøse og/eller kulturelle rettigheter, lever kvinnene i slike ulovlige ekteskap praktisk talt som rettsløse på europeisk jord:

«Noen få mil fra Vatikanstaten levde Najat Hadi sammen med sin ektemann, hans andre hustru og deres felles barn. Et ulykkelig hjem med en hatefull kvinne 10 år yngre enn henne selv, og en brutal ektefelle som etterlot henne med flere synlige arr etter mishandling. Til slutt, forteller hun [Hadi], slo hennes egyptisk-fødte mann, som arbeider i et pizzabakeri i Roma, henne så voldsomt at hun forlot ham. Men han beholdt barna.

Tusenvis av polygame ekteskap som Hadi`s finner sted i hele Italia som et biprodukt av den hurtige og omfattende tilvandringen av muslimer til det romersk-katolske landet.

Til tross for den åpenbare kulturkollisjonen vender italienske myndigheter det blinde øyet til, og etterlater kvinnene i et parallelt samfunn med få rettigheter og få muligheter til å få den hjelpen de har krav på når ting går så galt som de gjorde i Hadi`s tilfelle.

«Det er absurd at det er en så lav erkjennelse av dette i et så sivilisert samfunn som Italia,» sier den marokkansk-fødte juristen og politikeren Souad Sbai, som har stått frem som en enslig forkjemper for muslimske kvinner i landet.

Italia er en av flere europeiske nasjoner som finner seg selv konfrontert med temaet polygami. I Spania og Storbritannia, der det finnes store muslimske miljøer, har noen offisielle representanter uttalt seg i favør for å anerkjenne polygame ekteskap som en måte å sikre hustruenes tilgang til pensjoner, medisinsk behandling og andre statlige velferdsordninger.

Men Sbai, som har levd 27 av sine 47 år i Italia, mener at misforståtte forsøk på å utvise kulturell sensitivitet blir et tilbakeslag når skikker som er ulovlige blir tolerert. Italiensk lov anerkjenner utelukkende inngåtte ekteskap mellom èn mann og èn kvinne.

Sbai anslår at det finnes mer enn 14.000 polygame familier i Italia; andre mener at antallet til og med er enda høyere. Mange utnytter de såkalle «Orfi-ekteskapene», en mindre formell union som bekreftes av en imam og som ikke medfører de samme sosiale eller juridiske implikasjonene som regulære ekteskap.

Hun [Sbai] er overbevist om at polygamistene i Italia praktiserer en mer fundamentalistisk og overgrepspreget form for flerkoneri. Fordi de føler seg så truet av den vestlig kulturen rundt dem, «fengsler» ofte mennene sine hustruer i hjemmet og dømmer dem til et liv i ensomhet, fullstendig avhengig av sin ektemann.

«De blir holdt i en form for ghetto,» sier Sbai.

Da Sbai nylig opprettet en hotline for muslimske innvandrerkvinner, ble hun overveldet av 1000 telefonoppringninger i løpet av de 3 første månedene. Til hennes overraskelse hadde hun åpnet en kanal inn til et skjult samfunn av kvinner desperate for informasjon, mange fanget i en voldelig, polygam husholdning, isolerte og ensomme.

Hadi, av marokkansk opprinnelse, hadde holdt ut slag og ydmykelser fordi hun følte at hun ikke hadde noen å henvende seg til. Hun forteller at hun møtte og giftet seg med sin mann i 1987 i Italia mens hun var der på ferie. De hadde en religiøs seremoni i den lokale moskèen og en lovformelig ekteskapsinngåelse ved den egyptiske ambassaden i Roma. I løpet av de neste 10 årene fødte hun 4 barn.

Så, en dag i 2000, returnerte Hadi fra en ferie i Egypt, der hun hadde tatt med seg barna for å tilbringe tid med svigerfamilien. I hennes leilighet i Roma var der en ny kvinne. Ektemannen hennes hadde giftet seg igjen mens hun var borte. «Jeg kom hjem og fant henne i huset mitt,» forteller Hadi (46). Hun sier at hun først utfordret ektemannen, men fant at det var lite hun kunne gjøre:

«Han sa, «jeg har giftet meg med denne kvinnen.» Jeg ville vite hvorfor. Jeg sa at han skulle sende henne vekk. Han nektet. Men hvor kunne jeg gå med 4 barn?» Hun forsøkte å være imøtekommende mot den nye kvinnen, en egyptisk-født kvinne Hadi beskriver som full av hat.

«Jeg forsøkte å akseptere henne på grunn av barna,» forteller Hadi. «Men hun var ikke en kvinne med hjerne.»

Ektemannens mishandling av henne ble verre, og sendte Hadi gjentatte ganger på hospitalet. Det bleke arret på brystet hennes er et minne fra en gang han gikk løs på henne med en kniv.

For et og et halvt år siden vendte ektemannen seg mot barna. Og det var da Hadi bestemte seg for at hun måtte gå. Fra andre marokkanske kvinner hadde hun hørt om Sbai`s senter og hun gjorde seg klar til å anmelde ektemannen. Imidlertid tok han barna og flyktet til Egypt. Hadi har ikke lyktes i å få italienske myndigheter til å hjelpe henne med å få tilbake foreldremyndigheten over barna sine.

Sbai husker polygami fra sin egen barndom i Marokko. Der, i hvert fall offisielt, kan ikke en mann gifte seg med flere kvinner enn han kan sørge for på en adekvat og rettferdig måte. Her i Italia, sier hun, blir polygami ofte forandret. Innvandrer-opplevelsen blir snudd på hodet; regresjon og isolasjon i stedet for integrasjon.

Av de hundrevis av kvinner Sbai hører fra er flesteparten marokkanske, og analfabeter i en mye større grad enn i Marokko. Analfabetismen er også med på isolere kvinnene, en tendens som forsterkes av mistro til italienske myndigheter og frykt for det ukjente.

Aliza Kalisa (50) ble gjenforent med sin marokkanske ektemann i Italia i 2001. De hadde vært gift i årevis, men da hun kom til Roma fant hun at han hadde brukt tiden sin der til å ta seg en kone til.

«Hvorfor fortalte du meg det ikke?» husker hun at hun spurte ham.

«Jeg trengte en kvinne her og du var i Marokko,» svarte han.

Kalisa ble fortvilet. Hun levde med sin ektemann, hans andre kone og denne kvinnens to barn i en etromsleilighet, der hun ble tvunget til å sove på gulvet og høre på mens ektemannen hennes og den yngre kvinnen hadde sex. Han behandlet Kalisa dårlig, spradet med den nye konen som en premie og tvang Kalisa til å gjøre husarbeidet og passe barna – den andre konens barn.

Han tvang henne til å overlate all lønnen hun tjente som hushjelp for en italiensk familie. Han slo henne. Kalisa mener at den andre konen hadde glede av behandlingen hun fikk; kvinnen plaget Kalisa støtt ved å fremholde at det var henne var favoritten.

«Jeg hadde vært hans kone i så lang tid,» sier Kalisa. «Deretter var jeg som en tjener.»

Da hun ikke kunne holde det ut lenger og truet med å forlate ham, stengte ektemannen henne inne i leiligheten i 10 dager. Til slutt fikk skrikene hennes en italiensk nabo til å ringe politiet og Kalisa ble satt fri. På Sbai`s senter lærer Kalisa å skrive navnet sitt for første gang.

Zora, en marokkaner som har bodd i Italia i 27 år, møtte og giftet seg med en egypter i Roma i 1989. Til tross for at han sverget på at han var singel, viste det seg at han hadde en annen kone i Egypt. Zora (som ber om å få være anonym) ble klar over eksistensen av mannens første kone da en voksen sønn fra dette ekteskapet dukket opp i hennes leilighet i Roma.

«Jeg ble målløs,» sier Zora, som er 52, men ser ut som hun er 35.

Zora begynte å mistenke at hennes manns voksne sønn misbrukte hennes da 6 år gamle gutt. Sønnen hadde blåmerker og var livredd for å bli latt alene med sin eldre halvbror. På sin side var Zora livredd for å si noe til ektemannen. Da Zora fikk mistankene bekreftet, ble raseriet sterkere enn hennes egen frykt. Hun tok sin lille sønn og flyktet.

Sbai hjelper kvinner som Zora til å få eller beholde arbeid, uansett hvor dårlig betalt det er, og å sette seg inn i basiskunnskaper om italienske lover. Zora, for eksempel, forsøker nå å få sin sønns navn fjernet fra ektemannens pass og inn i sitt eget for å hindre mannen i å ta med seg gutten og forlate landet. Kvinnene mottar også elementær utdanning og får tilgang til psykolog. Denne biten har imidlertid vært tilnærmet stillestående fordi de fleste er uvillige til å fortelle om hva de har vært utsatt for.

«Vi har ikke nådd dette punktet i integrasjonen enda,» sier psykolog Lucia Basile. «Etter det de har vært i gjennom, trenger vi først og fremst å lære dem at de har verdighet og at de faktisk eksisterer.»

Hadi er nå blitt en av dem som arbeider med saken. Samtidig som hun sloss for å få tilbake barna sine, har hun begynt å arbeide ved nødtelefontjenesten hos Sbai, og rekker en hånd ut til marokkanske og andre innvandrerkvinner for å informere dem om deres rettigheter og muligheter.

«Det er alltid kvinnene,» sier hun, «som må betale prisen.»

LA Times: Italy grapples with polygamy

(min oversettelse)

Document: Flerkoneri I Danmark er okay

Document: UK – staten anerkjenner og finansierer bigami