Sakset/Fra hofta

Innvandringen til Tyskland har medført nye problemstillinger som samfunnets lovgiving ikke har tatt høyde for. I verste fall virker noen av landets lover mot sin hensikt og oppmuntrer istedet til etableringen av en uønsket praksis. Blant annet har det vist seg at lempelser i ekteskapslovgivingen og generøse velferdsytelser muliggjør og finansierer muslimske menns flerkoneri.

Etter tysk lov er det er ikke lov med mer enn en kone, og bigami er straffbart. Muslimske menn omgår imidlertid loven ved å gifte seg religiøst i en moskè, ofte bak ryggen på sin lovlige kone. Kvinner som lever med en polygam mann forteller om ydmykelser og mishandling. Fenomenet er ifølge iakttagere utbredt i den grad at det ikke lenger kan snakkes om enkelttilfeller, og i mange av tilfellene er det det omgivende samfunn som betaler regningen for disse mennenes livsførsel.

Juristen og forfatteren Joachim Wagner skriver om det følsomme temaet i Die Welt:

Det er en rystende historie Ayse F. har å fortelle – først fattet, etter hvert med tårer – om ydmykelser og mishandling. I seksten år var hun offer for en bigamist uten å vite det. Hun er fortsatt gift med mannen, en irakisk kurder. I ham var hun ”grenseløst forelsket” – og med ham har hun fire barn.

I første omgang hadde de giftet seg offisielt i Bosnia. Begge var trygdemottakere, men mannen hadde betydelige bi-inntekter av kriminalitet. Når han ofte forsvant i dager og uker, reagerte ikke Ayse, ”Kvinner har ikke noe med å spørre.” Så fikk hun en telefon fra en kvinne som æreskjelte henne på kurdisk. Men mannen svor på den hellige koranen at Ayse var hans eneste kvinne, og beroliget barna med at ”mamma innbiller seg ting”.

En mangeårig odyssé gjennom krisesentre begynte – etter hennes flukt fra den voldelige mannen og den kvinnelige telefonterroristen. I begynnelsen av 2009 fikk hun melding om at hennes mann ikke hadde betalt bidrag til to barn hun ikke visste noe om.

Hun skaffet seg telefonnummeret til den anonyme telefonterroristinnen, og utga seg for å være mann – og fikk vite at den andre kvinnen hadde vært islamsk gift i årevis med deres felles mann. I tillegg var det et hardt slag for henne og barna da hun sjekket pappas laptop , og oppdaget et parallelt familieliv, hvor mannen opptrådte sammen med to barn hun aldri hadde sett.

Vold, ydmykelser og forsoninger

Det fulgte måneder med vold, ydmykelser og forsoninger, inntil hun i 2011 besluttet seg for å flykte. Og siden har hun levd i stadig angst for sin fortsatt juridiske ektemann, ettersom en kvinne etter hans oppfatning ikke har rett til å skille seg på eget initiativ. ”Det handler om hans ære og hans eiendom”. Ellers ga han til kjenne at ”Skilsmisse etter tysk rett gjelds ikke, Det som teller er skilsmisse etter koranens regler. Og inntil det foreligger, er du min kone”.

Det var et såkalt imam-ekteskap som gjorde Ayse F. til hustru nummer to. Dette er ekteskap som blir inngått etter islamske sharia-lover og paret blir viet av en imam. Eksperter som ekteskaps- og familierådgiverne Kazim Erdogan og Abed Chaaban i bydelen Neukölln i Berlin anslår at mellom ti og tyve prosent av alle ekteskap mellom muslimer kun blir inngått religiøst.

Disse ekteskapene har ingen rettslig gyldighet, men i islamske kretser har de ofte høyere status enn den tyske ekteskapslovgivingen. Og gjennom imam-ekteskap kan forbudet mot flergifte lett omgås:

Den som tror at flerkoneri bare er en hobby for arabiske sjeiker og oljemillionærer tar grundig feil. Flerkoneriet hører fortsatt til livets realiteter blant islamske innvandrere i Tyskland – ikke offisielt, men i hemmelighet.

Polygami – 30 prosent av alle menn med arabisk bakgrunn?

Ut fra de iakttagelser som er foretatt av Claus Röchert, leder av AG Integration und Migration i Berliner Polizeidirektion 5, er polygami i «arabiske miljøer et vanlig fenomen,spesielt blant libanesere og palestinere». Den palestinske tilsynsfører for unge lovbrytere, Nader Khalil, antar at 20 prosent av hans venner i Berlin har en hustru nr. 2.

Den libanesiske familierådgiver Abed Chaaban i Neukölln antar at 30 prosent av alle menn med arabisk bakgrunn i Berlin er gift med to kvinner – den ene offisiell, og den andre islamsk.

Antall tilfeller av polygami har, etter de erfaringer Rochert, Chaaban, Sabine Scholz (familierettsadvokat i Flensburg), og til og med en selvhjelpsgruppe for menn og fedre i Neukölln, i de siste år sogar økt. Det er langt fra noe kjempeproblem – men kan heller ikke lenger avvises som ”enkelttilfeller”.

At polygamiet, til tross for at det er forbudt, har fått etablere seg i Tyskland har fem årsaker, skriver Wagner.

Den første er at sharia-lovene tillater muslimske menn å ha opptil fire koner, og den andre er at i det moderne samfunnslivets anonymitet og dets mangfold av partnerforbindelser lar samliv med flere partnere eller familier lett skjule.

For det tredje gjør velferdsytelser at mannen slipper økonomiske bekymringer for annenhustruen og hennes barn, ettersom staten gjennom gjeldende trygderett overtar mannens forsørgelsesplikt.

Imamene gir blaffen i bakgrunnen for inngåelse av ekteskap, og bryr seg ikke om det er tale om en første-, annen- eller tredjehustru.

Annet ekteskap ofte inngått i hemmelighet

Og for det femte: Religiøse vigsler blir ikke kontrollert. De registreres bare i den moské de er foretatt. Det er intet sentralregister for islamske vigsler. Og det betyr at menn kan tråkke fra moské til moské, uten at noen registrerer hvor ofte de gifter seg.

Polygamiet følger her til lands to mønstre. I det første er kvinnene av religiøse og kulturelle årsaker innforstått med skikken, i den annen, som forekommer hyppigere, blir polygamiet innført i hemmelighet. Kvinnenettverket Terre des Femmes mottar ofte henvendelser fra kvinner som har havnet i et polygami og er fortvilet over det. Et eksempel. En tyrker giftet seg borgerlig med en tysk-tyrkisk kvinne, og lovet en bryllupsreise til Bosporos.

Men overraskende nok dro han på bryllupsreise alene, og tok med seg tilbake en ny dame som han viet seg til på islamsk i en moské i Berlin. Til den første kona fortalte han åpenlyst at det var den nye som var yndlingshustru. Den første kona brøt sammen, ettersom hun allerede var gravid. Men det var ikke tilstrekkelig med ydmykelser, hennes mann lot henne forstå at det var han og hans nye yndligshustru som skulle oppdra barnet.

Polygami gjennom orientering mot sharia

Bakgrunnen for eksistensen av mini-haremer i Tyskland ligger i at mange av de religiøse vigslene foretas etter sharia, og at noen menn hensynsløst utnytter både islamsk og tysk familierett til egen fordel. Så å si alle imamer – som Ali Chahrour i Neukölln – unnlater å spørre om mannens gjeldende sivilstand før en vigsel.

Også advokat og spesialist i familierett, Sabine Scholz, mener at imamene er hovedansvarlige. Under et advokatoppdrag for to barn ble hun kjent med en kvinne som hadde ytterligere seks barn, men som ikke visste at hun var annenhustru ettersom hun bare hadde islamsk vigsel. Imamen som viet dem må imidlertid ha visst at mannen allerede var borgerlig gift med en kvinne og hadde fire barn, for de bodde i samme bydel.

Scholz har vanskelig for å akseptere at det offentlige finanserte bigamien ved at trygdekontoret ikke gransket faren til annenhustruens barn. Hun opplyste, formelt korrekt, at hun var aleneforsørger, hvilket utløste en rekke sosialstønader som bostøtte og bidragsforskudd.

De ansatte ved trygdekontoret kunne fortelle Scholz at de ikke visste hvem som var faren til enkelte av kvinnens barn.

Hun [annenhustruen. Min anm.] fortalte de ansatte ved trygdekontorene at hun ikke visste hvem som var faren til noen av barna, om andre nevnte hun den riktige faren – som overfor henne hadde benyttet et annet navn – noe hun i årevis ikke var klar over – enn hos hennes ”konkurrent”. Og når mannen tenkte seg til den andre kona, påsto han at han skulle på forretningsreise til Berlin, og ville være borte i både dager og uker.

Mannens tankeløse dobbeltspill ble avslørt da halvsøsknene begynte i samme skole, og oppdaget at de hadde samme pappa. Den bedratte hustruen bor i dag i et kvinnekollektiv med sine åtte barn, såret og ydmyket av bigami i årevis.

Det er ubegripelig at den tyske velferdsstat fortsatt finansierer slik polygami. Men etter trygdekontoret i Neuköllns oppfatning har man intet valg.

De polygame mennene omgår ikke bare den tyske ekteskapslovgivingen, men også normene for flerkoneri i opprinnelseslandet. I et arabisk land er det en selvfølge at menn som vil ha flere koner må forsørge dem selv. Så i disse landene er det stort sett bare de rike som kan koste på seg flere koner. I Tyskland gjør trygdeordningene at selv arbeidsledige kan bedrive flerkoneri, skriver Wagner.

Offisielt eksisterer ikke polygami på Berlins trygdekontorer og der finnes ingen tall, men de fleste er klar over at det er et problem. Innvandreransvarlig ved arbeidsformidlingen i den innvandrertette bydelen Neukölln, Jenny Brautzsch, finner situasjonen utilfredsstillende.

Mens Carsten Kosterski, avdelingsleder i midt-Berlin bare har sett ”enkelt-tilfeller”, har Jenny Brautzsch ”inntrykk av at det ofte forekommer”. Hittil foreligger ingen tall.

Arbeidskontorets maktløshet i forhold til enkelte har to årsaker. Imam-ekteskap har ingen rettslig betydning etter tysk lov. Enn videre utnytter annen- og tredjehustruene formalitetene. Juridisk sett er de enslige forsørgere, og påstår ”ukjent far” – noe som gir et vesentlig tillegg til trygdeytelsene.

Erol Özkaraca, sosialdemokratisk tillitsvalgt i Berlin finner det hele grotesk: «Niqab–damer med barn utenfor ekteskap finnes rett og slett ikke. Man kan gå ut fra at det er tale om en annen- eller tredjehustru”, sier han.

Den sammme mistanken gjør seg også gjeldende ved trygdekontorene i visse bydeler. Som f.eks. når en kvinne i tradisjonell klesdrakt år etter år får føder barn, og stadig ikke vet eller oppgir hvem faren er. Mistanken styrkes fordi hun alltid møter på kontoret fulgt av den samme mannen. – Det er uvanlig og lite troverdig, men vi ingenting gjøre. Om noen satser på flerkoneri, har han fordeler av systemet, sier Carsten Kosterski.

Det rettslige grunnlag har flere aspekter. I henhold til gjeldende regler kan ikke trygdekontoret spørre om arbeidssøkerens sivilstand – bare om hvor mange som bor i husstanden.

Og da kan de heller ikke spørre om flerkoneri. Og når kvinnene selv nekter å oppgi barnefaren, har vi ikke en sjanse, har migrasjonsekspert Brautzsch smertelig erfart. ”Det er moralsk uakseptabelt”. Men ikke bare det. Det er også en sak for påtalemyndigheten. Ettersom annen- og tredjekonene ved falske opplysninger lurer barnefaren unna bidragsplikten.

På tross av dette har arbeidsmarkeds/trygdeetaten hittil ikke klart å reise noen sak om flerkoneri. Manglende vaktsomhet? Manglende villighet? Eller er våre regler virkelig slik at trygdekontor og påtalemyndigheter virkelig er helt hjelpeløse i forhold til flerkoneri? Da bør lovgiverne gjøre noe.

Brautzsch er oppgitt over at imamer uten betenkeligheter foretar annen- og tredjehustru-vigsler, til tross for at de vet at de i følge arabisk tradisjon er ute av stand til å forsørge sine mini-harem. Erfaringsmessig slutter også islamske innvandrerforeninger rekkene tettere når man kommer inn temaet, noe som gjør det vanskeligere å belyse.

Nødvendig å gjeninnføre den tidligere lovgivning

Denne tendensen til flerkoneri har de tyske lovgivere gjort lettere ved en endring av sivilstandslovgivningen i 2009.

Den opphevet nemlig den borgerlige vielses forrang i forhold til den religiøse – med den følge at enhver katolsk eller protestantisk, og dertil islamsk vigsel kan finne sted før den borgerlige. Om det var omvendt, kunne religiøs vigsel bare finne sted etter borgerlig registrering. Og da ville folkeregistrets opplysninger om ekteskapelig status selvfølgelig kontrolleres.

Derfor forlanger Terre des Femmes stadig, og med god grunn – å gjenoprette det gamle regelverket – også for å beskytte islamske kvinner mot flerkoneri.

Tyskland er for øvrig ikke det eneste europeiske landet som ufrivillig finanserer muslimske menns flerkoneri. Det anslås at nærmere 300.000 personer lever i polygame familier. Den avgåtte Labour-regjeringen anerkjente polygami indirekte, til tross for at flerkoneri og bigami er forbudt, ved å kutte i velferdsytelser for annen-, tredje- eller fjerdekoner. Koalisjonsregjeringens reform vil imidlertid gjenopprette disses status som «aleneforsørgere», og regjeringen innrømmer at de ønsker å behandle ekstrakonene som single slik at staten ikke fremstår som om den offisielt anerkjenner polygami:

Muslim immigrants with more than one wife will see an increase in their social welfare benefits beginning in 2013, when reforms to the British welfare system come into effect.

Although polygamy is illegal in Britain, the state effectively recognizes the practice for Muslim men, who often have up to four wives (and in some instances five or more) in a harem.

Currently the state pays extra wives in polygamous households reduced amounts of individual income support, in addition to the normal amount received by the husband and his first spouse.

Under the new rules, however, the extra wives will be eligible to claim a full single person’s allowance (despite being married), while the original married couple will still receive the standard married person’s allowance.

The changes are part of wide-ranging reforms to the welfare system that are being implemented by Prime Minister David Cameron’s coalition government, which admits that it wants to treat extra wives as single so that the state will not officially be recognizing polygamy as it is under the current system.

Critics who had hoped the government reforms would do away with benefits for polygamy altogether say the so-called Welfare Reform Bill is simply opening up a loophole for polygamous families to claim more money from the state.

Oversatt til norsk av Kaspar Hauser.

Die Welt: Polygamie in der Migranten-Parallelgesellschaft

Via Snaphanen