Sakset/Fra hofta

Ulla Lundegård. Stillbilde: YouTube.

 

Da kristendommen ble innført, var det kvinnene som kanskje merket det best. Tvangsekteskap og polygami ble forbudt. Kvinnene ble sett på som likeverdige med menn, deres frie vilje skulle bli respektert. Det var en sosial revolusjon vi vanskelig kan forstå rekkevidden av, det handlet om en ny sivilisasjon, en ny måte å tenke på, men som vi av en eller annen grunn ikke lenger forsvarer, og tydeligst ser vi det i Sverige.

Nylig kunne Aftonbladet melde at hele 7,5 prosent av svenske jenter tror de ikke får gifte seg av fri vilje, og samtidig raser debatten om polygami. Da den svenske barnebokforfatteren Oscar Trimbel kom med boka Farfar har fyra fruer, vakte det oppsikt blant konservative svensker, noe som førte til at forfatteren trakk boka. Samtidig ble det kjent at en svensk kommune skaffet tre leiligheter til en innvandrer med tre koner, og selv i Sverige blir det fortsatt reaksjoner av slikt.

De negative reaksjonene fikk imidlertid den svenske kunstneren og forfatteren Ulla Lundegård til å reagere. Hun skrev en kronikk i avisen Expressen, der hun setter spørsmålstegn ved Sveriges holdning til flerkoneri, og her er det relativisme på alle nivåer, for både sitter vi i glasshus i fastlåste tradisjoner, og tenk hvor kjekt det er for barna med tre mødre!

Ingen av oss ska kasta sten i glashus. Om den kreativa tanken kan släppas lös utan fördomar och fastlåsta traditionsbundna normer, kanske det rentav kunde framställas på detta vis. Barnen har tre mammor med olika egenskaper och åldrar som kan rycka in då det behövs. De kan till och med dela med sig av sin kärlek till mannen och bo i samma hus!

Vårt Land har også tatt tak i saken og de har intervjuet Ulla Lundegård og Amal Aden om det som skjer.

Nå lurer Ulla Lundegård på hvorfor det er så forferdelig at en mann får komme til Sverige med tre hustruer og flere barn, og sier til Vårt Land:

Har ikke disse individene lik rett til et verdig liv og et hjemsted i Sverige? De har vel også rett til å bo, eller hva?

I Sverige lever vi i så mange ulike familiekonstellasjoner. Vi gifter oss, vi skiller oss, vi bedrar hverandre og deler barn. Så kommer det en familie hit som har flyktet fra krig og som består av en mann og flere kvinner med mange barn – og kommunen ser seg nødt til å skaffe dem bosted. Det må vi forholde oss til.

Hun understreker overfor Vårt Land at kronikken var ment som et tankeeksperiment, for å få folk til å tenke over hvorfor de møter flerkoneri med så stor avsky. Men også fordi hun mener vi er nødt til å forholde oss til ekteskapsordningen.

Vi kan ikke legge lokk på det. 60 millioner mennesker kommer til å være på flukt de neste årene, og mange av dem vil ha flere ektefeller. På sikt kan vi ikke lenger ha det som vi alltid har hatt det. Man kan være så redd som bare det, men det er et faktum, understreker samfunnsdebattanten.

Den norske foredragsholderen og forfatteren Amal Aden har tidligere uttalt seg svært kritisk til flerkoneri, og pekt på hvor kvinneundertrykkende det er. Hun er fullstendig uenig med Lundegård, og sier til Vårt Land:

Jeg vil ikke forholde meg til flerkoneri. Å si at vi er nødt til å forholde oss til det er det dummeste man kan si, rett og slett.

Aden synes den svenske lovgivningen, som tillater flerkoneri dersom ekteskapene er inngått i land hvor det er lovlig, er deprimerende.

Selv om det ikke er lov i Norge, er det vanlig også her. Det er ingen hemmelighet, men det er vanskelig for ingen vil prate om det.

På spørsmål fra Vårt Land om hva hun tenker om dilemmaet til dem som må velge mellom konene sine når de kommer hit, svarer hun:

Da tenker jeg heller på dem som reiser fra Norge for å kunne gifte seg med flere, og jeg tenker at vi ikke har råd til å akseptere noen som helst form for flerkoneri – uansett omstendigheter.

Aden mener flerkoneri er en prinsippsak.

Vi kan ikke tillate og åpne opp litt i spesielle tilfeller, da aksepterer man noe som er grunnleggende galt – så enkelt er det.

Hun sier til Vårt Land at hun gjerne kan diskutere og ha en åpen debatt om temaet, men at flerkoneri er et tilbakesteg for likestillingen.

Små jenter kan ikke oppdras i familier og tenke at det greit at de deles med flere. Vi kan ikke under noen omstendigheter signalisere at dette er greit, dette må bekjempes.

Ulla Lundegård tenker at kvinner som lever i slike ekteskap er undertrykte fra vårt vestlige perspektiv, men det betyr ikke at de tenker det selv.

Jeg er også nysgjerrig på om de føler seg undertrykte fra sitt eget perspektiv, og det er det vi må finne ut av. Vi kan ikke sette oss til doms over en så stor del av verden.

Noen av oss lurer på hvordan det er mulig for liberale mennesker i Vesten å overse det faktum at de motarbeider dem som arbeider for frigjøring i muslimske kulturer. Reflekterer kvinner som Ulla Lundegård i det hele tatt over hvem de faktisk samarbeider med? Det hele minner mistenkelig om argumentasjonen fra slavetiden: De sorte i Afrika var så dumme at de ikke visste bedre, det var derfor ikke synd på dem. Den aksepten det nye Sverige viser overfor det muslimske kvinnesynet, kan derfor ikke sies å være annet enn fordekt rasisme.

Det var en gang et faktum at jenter engang ble giftet bort med tvang, og flerkoneri var akseptert. Men vi gjorde noe med det. Det handlet om å våge å stå for noe. I Sverige er regelen snart blitt den at det eneste man står for, er å ikke stå for noe i det hele tatt.

Det er en sivilisasjon som smelter ned like foran øynene på oss.