Kommentar

Det er stadig flere barnebruder i Norden. NRK kunne for kort tid siden melde at det er 59 bare i Malmø, og fenomenet synes å være størst i Sverige. Flere av dem er gravide med eldre menn. Dette er ikke et nytt fenomen, HRS har rapportert om barnebruder i flere år, men med flyktningestrømmen følger det en kulturell praksis på lasset som ikke alle har tenkt på, og antallet barnebruder er blitt så stort at myndighetene settes på valg, de må handle, de kan ikke bare sitte stille og se på, håpe at det går over som en annen influensa. Det som uansett er sikkert, er at Sveriges behandling av disse jentene kommer til å bety mye for hvilket Sverige vi vil få i framtiden.

I den vestlige verden har reglene om ekteskap utgangspunkt i kristen tro. Fra middelalderen av la kirken stor vekt på å få på plass en lovgivning som beskyttet kvinnen. Man hadde et normativt utgangspunkt som ga tyngde til argumentet om at kvinnen skulle ha samme menneskeverd som mannen. Frivillighet og det monogame ekteskapet var idealet.

Med Sveriges vingling i møte med gifte jenter ned i 13-års-alderen er det grunn til å stille spørsmål ved om disse idealene fortsatt står fast. Landet synes å akseptere ulik behandling, fjerner seg fra det objektive og klarer ikke å argumentere prinsipielt. Men dersom man fortsatt ønsker en garanti for lik behandling, kan man ikke forsvare at mannlige asylsøkere får fortsette samlivet med yngre jenter slik praksisen er i dag. Dersom dagens ordning fortsetter, vil man få en stat som formelt sett opererer med doble standarder; en for asylsøkende innvandrerjenter og en for jenter bosatt i Sverige. Men en stat kan ikke si at overgrep er uakseptabelt i en sammenheng, for deretter å si at man aksepterer et overgrep av kulturelle årsaker. Da er man ikke lenger en rettstat etter vestlige prinsipper, da har man forlatt alle tanker om universelle menneskerettigheter.

Dersom den svenske staten formaliserer det som vi ser konturene av i dag, innfører man ulikhet for loven og presset mot en lovendring er nødt til å komme. Det er lett å se for seg at grupper som ønsker statlig aksept for ekteskapslover med utgangspunkt i sharia, vil bruke den svenske unnfallenheten overfor mindreårige gifte asylsøkere til å presse frem aksept for egne krav, og det er vanskelig å se hvordan Sverige kan stå imot. For det kan ikke være slik at man nekter noen å gifte seg, bare fordi man allerede bor i Sverige, når man tillater tilflyttere å leve i strid med svensk lov.

Et argument for å akseptere ekteskapene mellom mindreårige jenter og eldre menn, er at et brudd i seg selv vil medføre en større belastning enn det er å fortsette samlivet.

For noen av de aktuelle jentene vil det nok medføre en større belastning å bli skilt fra sine ektefeller enn å bli værende i samlivet, men for staten Sverige er det det store bildet som betyr noe. Staten er nødt til å tenke fremover, vurdere konsekvensene av sine handlinger, og i et slikt perspektiv er det ikke tvil om at jentene kommer best ut ved en prinsipiell tilnærming til problemstillingen. I det øyeblikket vi begynner å fire på rettighetene til jentene, vil vi bli ført ut i endeløs diskusjon om grunnlaget for statens etikk. Vi kan derfor ikke akseptere at noe som er best for et lite mindretall blir retningsgivende for staten, av den enkle grunn at det vil medføre langt større ulemper for alle jenter som helhet.

Et annet spørsmål er om det er mulig å beholde en seksuell lavalder dersom samfunnet aksepterer at svært unge emigranter fortsetter å leve i samliv. Nå skal det sies at den seksuelle lavalderen varierer fra land til land. I Sverige er den 15, på Island 14 og i Nederland 12, men uansett tillater ikke disse statene at jentene gifter seg så unge. En seksuell lavalder handler dessuten også om samfunnets behov for å beskytte barn og unge mot noe man mener de ikke er modne for, verken psykisk og/eller fysisk. En lavalder har en symbolverdi om når et ungt menneske er legitimt seksuelt tilgjengelig, og ikke lenger trenger samfunnets beskyttelse. Barnebrudene i Sverige vitner om hva som skjer når samfunnet ikke lenger står opp for unge jenter; de blir ofre for eldre menn og tvinges inn i forhold hvor de er fullstendig underlegne partneren. Og hva vil skje den dagen muslimske menn vil gifte seg med mindreårige etnisk svenske jenter?

Jeg er usikker på om Sverige forstår konsekvensene av den likegyldigheten de nå praktiserer. Landet er i ferd med å få en så stor mengde muslimer at de kan sette makt bak kravene. Dersom det skjer risikerer landet en kulturell nedsmelting som er unik i Vestens historie, for vi snakker om endringer som vil være svært vanskelig å reversere. Krav om forandringer i svensk ekteskapslovgivning vil endre svensk kultur i uoverskuelig framtid. Men vi ser det også i Norge, ønsket om sharialovgivning handler ofte om krav om regulering av ekteskapsspørsmål, noe som har blitt aktualisert i Norge med moskeer som bryter norsk lov. Foreløpig holder våre politikere stand mot ønsket om egne regler for muslimer, men spørsmålet er hvordan de vil forholde seg dersom tilstandene blir lik de vi ser i Sverige.

Over 1000 års kamp for kvinners likeverd kan på kort tid være historie. Vil vi fremtiden si at innvandringen var verd kostnaden?

yemeni-child-brides-husbands-615