Nytt

Er familieinnvandringen fra muslimske land som eksporterer asylsøkere til Europa ensbetydende med legalisering av flerkoneri i europeiske land?

En reportasje i Hamburger Abendblatt som er omtalt i Die Welt, kan tyde på det. Der kommer det frem at en syrer som kom til Elmshorn i delstaten Schleswig-Holstein med kone og fire barn i 2015, nå har oppnådd familiegjenforening med enda en kone i Tyskland.

Kone nummer to kom etter som resultatet av en trinnvis prosess: Etter at mannen selv var etablert med det første barnekullet, fikk han familiegjenforening med kull nummer to. Det var jo også i dette tilfellet tale om hans egne barn. Siden fikk moren til kull nummer to familiegjenforening. Skulle ikke en mor få lov til å gjenforenes med egne barn som allerede hadde opphold i Tyskland? Trenger ikke barn sin egen mor?

Oliver Cartens, som er talsmann for myndighetene i landdistriktet Pinneberg, hvor Elmshorn ligger, sier at han kjenner til et annet lignende tilfelle.

Videre går han ut fra et det finnes «et antall lignende ukjente tilfeller». Tillatelsen i hver enkelt sak er ikke noen standardregel. Gjenforening med en ekstra kone må granskes nøye i hvert enkelt tilfelle.

Die Welt har stilt myndighetene ytterligere spørsmål uten å få svar. Det er kanskje ikke så rart. For uansett hvor nøye lokalmyndighetene gransker, er det ikke til å komme forbi at bigami er ulovlig i Tyskland. Men med denne formen for serieinnvandring ender tyske myndigheter opp med å importere syrisk bigami til landet. Det aktuelle området har kanskje bare en håndfull saker, men det handler altså om ett landdistrikt i én delstat i Tyskland.

Ansvaret for dette forsøkes etter beste evne pulverisert:

Carstens hevder at rettmessigheten ved et ekteskap kun avgjøres av loven i landet hvor det ble inngått. Og i Syria kan menn ha opptil fire koner.

Dermed resulterer tolkningen av Genève-konvensjonen i at utlendinger i Tyskland kan importere praksiser som er forbudt for tyskere. Det er vel også overveiende sannsynlig at det er tyskere som finansierer denne livsstilen som er forbudt for dem selv. Kanskje ikke så rart at dette er noe man ikke vil snakke høyt om. For hvordan kan man f.eks. innlede straffeforfølgelse av importert bigami som myndighetene indirekte har samtykket til?

Det er ingen grunn til å tro at dette fenomenet er begrenset til Tyskland. Skal tro hvor mye flerkoneri norske myndigheter har importert?

 

Kjøp «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» av Christopher Caldwell her.