Tavle

Stillbilde: Spiegel TV

 

Et av de mer fremmedgjørende eksemplene på hvordan Tyskland avskaffer seg selv, er praksisen med å legge til rette for at muslimske menn etablerer en praksis for flerkoneri på tysk jord ved hjelp av kjedeinnvandring.

Vi har tidligere skrevet om en syrer i Pinneberg, Schleswig-Holstein, som kom til Tyskland som flyktning i 2015. I en tretrinns prosess med ankerinnvandring og to familiegjenforeninger – kom han seg til Tyskland med to koner, som han begge har barn med. Lokalmyndighetene innrømmer at tilfellet ikke er unikt – i deres distrikt, så hva er situasjonen på riksplan?

Forrige helg gjorde det tyske ukemagasinet Der Spiegel litt av et scoop, idet de offentliggjorde en reportasje hjemme hos syreren, som her kan beskues med norske undertekster:

Det viser seg at mannen, som lever av sosialhjelp, bor med sine to koner og seks barn i sosialboligen tyske myndigheter har stilt til disposisjon. Nå venter han barn nummer sju, og kan godt tenke seg ti-tjue.

I Syria venter hans tredje kone. Han kan også tenke seg en fjerde kone, og hun kan gjerne være tysk – men hun må være muslim. Han har arbeidstillatelse og rett til tysk språkkurs, men vil heller være hjemme hos familien.


Ahmed er en blid type. Hvem har ordnet seg bedre enn ham? Stillbilde: Spiegel TV

 

Samtidig er det naturligvis mange unge mennesker i Tyskland som gjerne skulle ha stiftet familie, men som ikke synes de har råd til det. Er det ikke en smule urettferdig at denne familien, som har importert en praksis tyskere kan straffes for, nyter godt av en spesialbehandling som ikke kommer tyske borgere til gode?

Hadde det ikke vært mer passende om Ahmed, hans to–tre koner og seks–sju barn bodde i en teltleir i Midtøsten?

Hvor mange slike familier har vi i Norge?

 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.