Kommentar

Bildet: Mediene legger ikke stor vekt på de positive tingene Trump gjør, kun de negative. At Donald Trump er den første amerikanske presidenten som besøkte Vestveggen av det andre Templet, var en historisk begivenhet. Dermed viste Trump sin lojalitet til det jødiske folk og Jerusalems posisjon. Han besøkte også gravkirken. Begge deler er en rød klut for mediene, men de vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til at Trump er så sikker på hvor han står. Det var ved å oppstå en kløft mellom Israel og USA, slik at Israel kunne fremstilles som en pariah. Det er ikke lenger mulig. Man forsøker å gjøre Trumps USA til en pariah også. Men hva adskiller dem da fra Iran eller al-Qaida som snakker om den lille og den store Satan? Foto: Jonathan Ernst/Reuters/Scanpix

 

I den nye tid som vederfarer landet hører anti-israelisme med som bekjennelsesplikt. At en institusjon som Kirkens Nødhjelp slutter seg til en ideologi som er fiendtlig til staten Israel og dermed jødenes eneste sikre sted, peker langt ut over de spørsmål som adresseres.

Seniorrådgiver Kirsti Næss’ Facebook-stunt forteller om en organisasjon som ikke bare er kritisk til sider av Israels politikk, men som leverer et vitnesbyrd: – Vi er en av dere! sier Kirkens Nødhjelp. Dette handler ikke lenger om «rettferdighet», det handler om noe mye mer.

Kirsti Næss leverer et stykke propaganda som tidligere kun har funnets på ytterste venstre fløy. Nå er det blitt en del av kirken.

Vi har sett flere tegn i samme retning: Når biskop Halvor Nordhaug i mai 2015 nektet å forrette i et bedehus hvor det hang et israelsk flagg, ser vi den samme hoven stikke frem:

– Det er jo helt åpenbart. Det israelske flagget er et symbol for den ene siden i en bestemt politisk konflikt. Jeg ville ha reagert på nøyaktig samme måte dersom en kirke hadde hatt det palestinske flagget hengende fremme under en gudstjeneste, sier Nordhaug.

Når en biskop har en slik aversjon mot flagget til den jødiske staten er det krøpet noe inn som ikke har med kirkens budskap å gjøre.

MIFF har transkribert Kirsti Næss videoen, som ligger på Kirkens Nødhjelps Facebook-side:

Kirsti Næss, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp: «Etter andre verdenskrig ble verdenssamfunnet enige om Geneve-konvensjonene, som skulle hindre at grusomhetene ble gjentatt. Den 4. Geneve-konvensjonen har regler om hvordan en okkupert befolkning skal behandles.

Kollektiv straff er forbudt. Man skal ikke straffe en hel gruppe for det enkeltindivider har gjort. Blokaden av Gaza er en kollektiv straff.

Tvangsflytting av okkupert befolkning er forbudt. Likevel tvangsflytter Israel palestinere.

Ødeleggelse av eiendom er forbudt. Likevel river Israel palestinske hus.

Å flytte egen befolkning inn på okkupert område er forbudt. Til nå har Israel bosatt ca. 600.000 i Palestina.

Konvensjonen sier også at andre stater, som Norge, har plikt til å sikre at den følges.

Til når har ikke verdenssamfunnet klart å beskytte den okkuperte befolkningen.

Palestinernes menneskerettigheter brytes daglig.

Palestinerne skal ha den samme rett til utvikling, trygghet og selvbestemmelse som israelerne og ethvert annet folk. Så derfor STANS OKKUPASJONEN så det palestinske folket får denne muligheten.»

Det som er åpenbart er at den norske kirke beveger seg i antisemittisk retning. Hvordan kunne den det, den tar jo bare stilling for de svake?  Slik kan det gå når man ikke vil se at den svake kanskje ikke bare er svak, og ikke møter motstand fra verdenssamfunnet når det ønsker å utradere den «sterke». Israel har ikke råd til å gjøre én feil, derfor må det være sterkt. Palestinerne lar sjelden en sjanse gå fra seg til å gjøre en feil, som Abba Eban engang sa, og får bare enda mer penger som belønning. Norge har lenge vært et symbol på denne politikken.

Kirsti Næss og Halvor Nordhaug er ikke enslige svaler. I Aftenbladet 9. juni kan vi lese et innlegg av prest Ivar Aartun som kunne vært hentet fra tredveårene. Retorikken og bildene er de samme.

Aartun vil korrigere Aftenbladet som gikk mot vedtaket om boikott av Israel. Men argumentene han serverer er av en karakter som demonstrerer at på boikott-siden er det mye grums.

Innlegget er preget av et rablende, upresist språk:

Men det mest skremmende er at Israel er det eneste folket blant Vestens «demokratier» som i nyere tid har valgt å okkupere et annet land, og brutalt styre det gjennom sin militære overlegenhet

Dette er lett å imøtegå. USA og NATO-allierte har invadert og styrtet Taliban i Afghanistan, Saddam Hussein i Irak, og Moammer Gaddafi i Libya. Det er en grunn til at de har gjort det, og det er en grunn til at konfliktene ikke er avsluttet.

Men Aartun forholder seg bare frådende moralistisk til politikk, og da bare med Israel som syndebukk. Han sanser seg ikke og trekker inn holocaustofrene og mener Israel krenker disse.

For nå er jødene blitt «nazister, og palestinerne behandles som jøder»!

Man mangler et eller annet når man henger ut dagens jøder som nazister, på vegne av deres drepte forfedre. Det virker ikke som Aartun merker hvor mange grenser han går over.

Israel var ikke gammel som nasjon før de kopierte nazistene grusomme handlinger ved å gå inne i en palestinsk landsby og likvidere hele befolkningen.

Aartun sikter til det som skjedde i Deir Yassin. Det var grusomt, men historien er full av slike historier. Amerikanerne hadde sitt My Lai i Vietnam. Hvis slike enkelthendelser er nok til å fortjene betegnelsen «nazist» er alle nazister. Begrepet blir meningsløst.

Hvis da ikke Aartun mener at det skjedde noe kvalitativt med jøder allerede i 1948 som gjorde at de begynte å oppføre seg som nazister. Det synes å være hans oppfatning.

Sammen med antisemittismen går antiamerikanismen. Hvis bare USA ikke hadde invadert den muslimske verden og heller tvunget Israel til forhandlingsbordet, les: kapitulasjon, ville Midtøsten vært som EU.

Hadde presidentkandidaten Al Gore i vunnet de 500 stemmene som den republikanske høyesterett etter 2000-valget i USA ga Bush, hadde vi ikke hatt den totalt ødeleggende krigen i Irak og dannelse av IS. 3000 amerikanske soldater og hundretusener irakere hadde levd i dag. Og vi hadde ikke hatt de ødeleggende terrorhandlingene vi i dag har i Vesten. Dette bør være et tankekors!

Dette får en prest i den norske kirke seg til å skrive.

Ikke bare en vanlig prest, men en feltprest. At en prest i det militære kan ha slike oppfatninger sier mye om tilstanden i det offentlige Norge.

De samme feltprester har invitert en imam og en livssynshumanist inn i det militæret.

Den 2. januar fikk de 53 ansatte prestene i Forsvarets eget korps selskap av feltimam Najeeb ur Rehman Naz. Og 1. februar ansettes Ida Helene Henriksen som «feltlivssynshumanist».

Kirkerådgiver i Forsvaret, Tor Simen Olberg  sier at det legges til rette for at man skal kunne utøve sin religion hele døgnet.

– Personlig støtter jeg løsningen Forsvaret nå velger, med å åpne for et mangfold vi skal ta hensyn til i tjenesten. Vi tillater visse religiøse symboler på uniformen, alternativ kost, og at den enkelte skal kunne leve ut sin religion døgnet gjennom.

Da inviterer man dype motsetninger inn i forsvaret, et forsvar som per definisjon bør stå samlet. Det verste er at den nye tiden benekter at det er motsetninger mellom kristendommen, islam og humanetikken slik den praktiseres av Humanetisk Forbund. Både islam og humanetikken ønsker å detronisere kristendommen. De får støtte av et ullent, sekulært Norge. I stedet for å motsette seg, er det kirkens representanter som tilpasser seg. Resultatet er at det ikke blir noe igjen av kristendommen.

En slik utvikling har pågått lenge. En fellesnevner for den er anti-israelisme og dårlig skjult jødehat.

Disse har nå slått rot i Den norske kirke.

Tausheten som omgir denne utviklingen forteller om et land som legges åpent.

Les også

-
-
-
-