Kommentar

Jeg aksepterer å bli minnet om min fortid. Det man har gjort, må man stå til svars for når som helst. Og jeg kan både forklare og forsvare det jeg har gjort ˆ og ta «sjølkritikk» når det er på sin plass, som i forhold til delaktighet i en palestinsk operasjon som kunne endt med en terrorhandling.

Dette forhindrer ikke meg fra å ha meninger, sterke meninger, om Israel og israelsk politikk. Disse meningene er basert på ganske mye observasjon, lesing og analyse ˆ som man i sum gjerne må kalle forskning. Når jeg således hevder at Israel begår forbrytelser, sågar krigsforbrytelser, er ikke dette suget (bare) av eget bryst, men baserer seg for eksempel på hva Den internasjonale domstolen i Haag sier om bygging av Muren i de okkuperte områdene og hva en rekke menneskerettighetsorganisasjoner ˆ inkluderte den israelske B‚Tselem ˆ sier om dette. Med andre ord er min «skråsikkerhet» godt underbygget.

Hvordan det å stille seg kritisk til israelske krigsforbrytelser og andre overgrep mot palestinerne kan bli det samme som å stille seg «til rådighet for terrorister», må Rustad forklare. Mener han at alle som kritiserer dokumenterbare israelske forbrytelser, støtter terrorister? Blir ikke det en litt enkel verden? Enten er du med oss eller så er du med terroristene?!

«Du har et problematisk forhold til Israel og jødene, er vanskelig å si for åpen mikrofon. Likevel må det gjøres», skriver Rustad og mer enn impliserer at jeg er antisemitt. Det er ikke sant. Det kan ikke begrunnes eller belegges. Det er intet annet enn et vulgært propagandautsagn.

Og da dukker følgende paradoks opp: Rustad mener det er uanstendig å sammenligne Ehud Olmert og Amnon Götz slik Graff gjør i sin karikatur, fordi sammenligningen ikke inneholder noen sannhet. Men når det heller ikke er noen sannhet i at min israelkritikk er antisemittisk, hvor er anstendigheten i å antyde dette?

«Her får man ide om den politiske blinde stær: «Men nazistene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble derfor en «part» i denne krigen mot sin vilje.» vs setningen: «Palestinerne ønsket i utgangspunktet ikke å være part i noen konflikt med sionistene og israelerne.»

Slike setninger, innpakket, lukter det vondt av.»

Hva lukter her? Faktum: Jødene i Europa ble av nazistene tvunget inn i en partsrolle som fiender av ‰folket‰ og ble til slutt myrdet for fote av nazistene. Faktum: De organiserte sionistene mente allerede fra begynnelsen av det 20. årh. at jødene hadde større rett til Palestina enn palestinerne og til slutt ble 750 000 etnisk renset bort fra det som ble staten Israel.

Selvsagt er det store forskjeller på nazismens ideologi og praksis og sionismens ideologi og praksis ˆ men det finnes også ubehagelige og farlige likheter. Hvis noe lukter her, må det være disse ubehagelige likhetene.

Jeg påstår at en ideologi som sier at én gruppe mennesker ˆ jødene ˆ har større rett til et landområde ˆ Palestina ˆ enn den folkegruppen ˆ palestinerne ˆ som faktisk bor og har bodd i området gjennom mer enn 2000 år, er grunnleggende rasediskriminerende, på samme måte som apartheid i Sør-Afrika var det.

Hvorfor diskvalifiserer dette til å undervise ved Høgskolen i Oslo? Er det usant? Det vil være interessant om Rustad kunne argumentere for det, men først bør han lese definisjonen av rasediskriminering i konvensjonen til eliminering av alle former for rasediskriminering som nå også er en del av norsk lov.

«Gules omtale av post-1945 tiden da de overlevende stjal seg ombord i båter til Palestina: «sionismens kolonialistiske og diskriminerende prosjekt». Han fatter ikke en gang hvor paradoksalt henvisningen til FNs menneskerettigheter er: Post 1945-verdenen ble grunnlagt som en reaksjon på det som ble gjort mot jødene, og derfor ble også Israel anerkjent.»

1. Noen holocaustoverlevende ville ganske sikkert til Palestina, men flertallet ønsket seg til USA og andre land i Europa. Sionistene jobbet iherdig for å stenge disse dørene og lykkes i stor grad.
2. Da FN vedtok opprettelse av staten Israel skjedde dette i strid med det uttrykkelig ønsket til det palestinske flertallet i Palestina. Det var USA, europeiske kolonimakter og Sovjetunionen som sikret det nødvendige flertallet som åpenbart ble gjort i strid med folkesuverenitetsprinsippet. Siden folkesuvereniteten er en del av FNs charter kan man godt si at delingsvedtaket ble gjort i strid med FNs eget grunnlag.

Dermed ble det opprettet en stat på palestinernes bekostning. For at denne statens jødiske karakter skulle sikres måtte det også etableres en rekke systematisk diskriminerende lover overfor palestinerne. Dette sikret en enorm overføring av land. I 1947 eide sionistiske institusjoner og andre jøder 6 % av landet i det britiske mandatområdet. Etter konfiskasjonene er 93 % av alt land i Israel eksklusivt forbehold jøder. Det kan ikke selges eller leies ut til ikke-jøder. 20 % av Israels borgere er ikke-jøder.

Så jeg er spent på å høre Rustads argumenter for at en slik politikk er OK.

Olmert straffer palestinerne i Gaza qua palestinere. Dette har også blitt uttalt av israelske talspersoner, inklusive den israelske ambassadøren i Norge: Palestinerne må betale fordi de med stor flertall har valgt en terroristregjering. Velgerne er ansvarlige for den regjeringen de har valg. Derfor er en kollektiv avstraffelse i orden.

Ser ikke Rustad at dette er speilbildet til de palestinske terroristenes argumentasjon: Ingen israeler er uskyldig fordi «alle» gjør militærtjeneste og dessuten er Israel et demokrati. Derfor er alle israelere ansvarlig for Israels okkupasjonspolitikk. Hva gjør den ene kollektive avstraffelsen mer akseptable enn den andre?

Kanskje svaret er respekt for alle menneskers like rettigheter?

Red.kommentar: Siden kritikken mot Gule var hard, og hans svar er langt, synes vi det er fair at det legges ut som egen sak. Kommentarfeltet blir for trangt.