Lars Gule har tatt ordet og for­svart Finn Graffs teg­ning av Ehud Olmert som Amon Götz i Buch­en­wald. Gule mener paral­lel­len mel­lom en jødisk stats­le­der og en SS-kom­man­dant er på sin plass. Han har kom­pro­mit­tert seg selv for annen gang.

Første gang var da Gule ville vise soli­da­ri­tet med pale­sti­nerne i hand­ling, ikke bare ord, og påtok seg å frakte en bombe inn i Israel. Han ble stan­set, og dømt for det. Det tok flere år før Gule ble en offent­lig per­son, og da han trådte frem tok han avstand fra sin for­tid.

All­menne hen­syn til­sier at man ikke blir min­net om sin for­tid. Men når man selv fore­tar seg noe som krys­ser gren­ser, så hvirv­les for­ti­dens syn­der opp igjen. Det er ikke til å unngå. Alle som hører eller leser Gule uttale seg med en skrå­sik­ker suf­fi­sanse om Isra­els for­bry­tel­ser, ten­ker sitt. Men ingen vil si det offent­lig. Det er feil. Dette er ikke pri­vat. Like lite som den plan­lagte for­bry­tel­sen var det. Det var en poli­tisk hand­ling, akku­rat som teg­nin­gen av Olmert som SS-mann er det. Spørs­må­let er: hva står det for? Hva betyr det?

ANNONSE

Sven G. Holt­smark har på beund­rings­ver­dig vis påtatt seg å for­svare det han ganske rik­tig kal­ler ansten­dig­het i denne saken. Dag­bla­dets leder som for­svarte Graff og kri­ti­serte den isra­elske ambas­sa­dø­ren, tyder på at redak­sjo­nen ikke en gang for­står hva de gjør. 

At Gule hel­ler ikke gjør det, men turer frei­dig frem, er vans­ke­lig å for­stå. Man skulle tro en mann som hadde stilt seg til rådig­het for ter­ro­ris­ter en gang, ville gå litt stil­lere i dørene. Men det gjør han ikke, og her er vi ved noe av kjer­nen.

Folk som fort­set­ter å mene at det er OK å tegne Olmert som SS-kom­man­dant sav­ner noe. Det er ikke kunn­skap. Holt­smark prøvde seg den veien med å ramse opp alt nazis­tene sto for og omsatte i hand­ling. Er det noe av dette som over­ho­det kan minne om Israel? Gule var døv: nazis­tene hadde også begynt i det små, og rasis­men lig­ger på lur. Har det ikke vært snakk om “trans­fer”?

Her var det nes­ten så Holt­smark måtte gi opp, og bare kunne svar med en besk og bit­ter lat­ter. Argu­men­ter biter ikke. De prel­ler bare av, fordi man snak­ker til et sen­ter som er uimot­ta­ge­lig. Gules argu­men­ter er til­syne­la­tende rasjo­nelle, men er det egent­lig ikke. Det prøvde Holt­smark å få frem, og demon­strerte det for den som ville høre. Men å si det rett ut: Du har et pro­ble­ma­tisk for­hold til Israel og jødene, er vans­ke­lig for åpen mik­ro­fon. Like­vel må det gjø­res.

Gule har i andre sam­men­hen­ger tatt et pris­ver­dig opp­gjør med isla­misme og den for­men for into­le­ranse. Det er tra­gisk og ned­slå­ende at samme per­son kan ser­vere slike rasjo­na­li­serte anti­pa­tier, uten å blunke.

Gule debat­terte med Holt­smark i Dags­nytt Atten idag, igår skrev han i Dag­bla­det:

Der­imot beskyl­der Holt­smark Graff for en «his­to­rie­løs­het uten gren­ser». Men det ser ut som om det er Holt­smark som mang­ler kunn­ska­per, evne og vilje til å se den rele­vante paral­lel­len mel­lom Gaza 1967–2006 og Buch­en­wald 1937–1945. Han påpe­ker at dra­pene og mis­hand­lin­gen i Buch­en­wald ikke var «ledd i en kon­flikt mel­lom to par­ter, men vokste direkte ut av en ideo­logi byg­get på men­neske­for­akt og rasisme. Dra­pene og mis­hand­lin­gen skjedde for deres egen skyld og var en mål­set­ting i seg selv.» Men nazis­tene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble der­for en «part» i denne kri­gen mot sin vilje. Selv­sagt var de ikke part i noen rime­lig betyd­ning av ordet, som en orga­ni­sert mot­stan­der i krig mot Tysk­land, uten at dette for­hindret nazis­tene i å se jødene i dette lyset.

PALESTINERNE ØNSKET i utgangs­punk­tet ikke å være part i noen kon­flikt med sio­nis­tene og israe­lerne.

Her får man ide om den poli­tiske blinde stær: “Men nazis­tene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble der­for en «part» i denne kri­gen mot sin vilje.” vs set­nin­gen: “Pale­sti­nerne øns­ket i utgangs­punk­tet ikke å være part i noen kon­flikt med sio­nis­tene og israe­lerne.”

Slike set­nin­ger, inn­pak­ket, luk­ter det vondt av.

Det blir verre. Her er vi over i fan­ta­si­ens ver­den:

En vik­tig del av pale­sti­ner­nes kamp har hand­let om å bli aner­kjent og tatt på alvor som «part». Dette har blitt og blir fort­satt sys­te­ma­tisk avvist av Israel. Like­vel kan fram­tre­dende norske poli­ti­kere og Holt­smark i dag snakke om «par­tene i kon­flik­ten» og der­med impli­sere en sym­me­tri som aldri har vært der. Asym­me­trien er så stor at paral­lel­len mel­lom Gaza og Buch­en­wald fak­tisk blir rele­vant.

Det triste med anti­pa­tien mot jøder er at den deles av men­nesker som i andre sam­men­hen­ger er anti­ra­sis­ter, og huma­nis­ter! Gules frem­stil­ling av det jødiske sam­funn i Pale­stina, Yis­huv, er naiv, enfol­dig, på gren­sen til det infan­tile. Det er vans­ke­lig å fatte at det er skre­vet av et vok­sent men­neske med aka­de­misk erfa­ring.

Poli­tik­ken er resul­tat av en ideo­logi som sier at én gruppe men­nesker – jødene – har større rett til et land­om­råde – Pale­stina – enn den folke­grup­pen – pale­sti­nerne – som fak­tisk bor og har bodd i områ­det gjen­nom mer enn 2000 år. På samme måte som apart­heid i Sør-Afrika, er en slik poli­tikk grunn­leg­gende rase­dis­kri­mi­ne­rende.

Gule er lærer ved Høg­sko­len i Oslo. Han burde aldri få under­vise i noe som har med Israel eller jøder å gjøre. 

Det er ikke vans­ke­lig å for­stå hvor­dan det sio­nis­tiske pro­sjek­tet ble rase­dis­kri­mi­ne­rende. I sio­nis­men løper tre ideo­lo­giske ele­men­ter sam­men: Den euro­pe­iske 1800-tall­opp­fat­nin­gen om at euro­pe­ere hadde større rett enn de under­ut­vik­lede fol­kene til disse fol­ke­nes land­om­rå­der, opp­fat­nin­gen om at en hver folke­gruppe har krav på et ter­ri­to­rium hvor folket kan styre seg selv, og fore­stil­lin­gen om «det lovede lan­det» i jødisk reli­giøs myto­logi. Nazis­mens anti­se­mit­tisme og Ves­tens mang­lende evne til å for­svare jødiske bor­ge­res ret­tig­he­ter, også etter kri­gen, over­be­viste sta­dig flere jøder om sio­nis­mens beret­ti­gelse. Euro­pe­iske og ame­ri­kanske kolo­nia­lis­tiske hold­nin­ger og dår­lig sam­vit­tig­het førte til støtte til opp­ret­tel­sen av sta­ten Israel i 1947. Para­dok­salt nok støt­ter man sio­nis­mens kolo­nia­lis­tiske og dis­kri­mi­ne­rende pro­sjekt i Pale­stina umid­del­bart etter en krig mot eks­klu­si­vis­tisk nasjo­na­lisme, og sam­ti­dig som FN ved­tok uni­ver­selle men­neske­ret­tig­he­ter som sitt verdi­grunn­lag.

Gules omtale av post-1945 tiden da de over­le­vende stjal seg ombord i båter til Pale­stina: “sio­nis­mens kolo­nia­lis­tiske og dis­kri­mi­ne­rende pro­sjekt”. Han fat­ter ikke en gang hvor para­dok­salt hen­vis­nin­gen til FNs men­neske­ret­tig­he­ter er: Post 1945-ver­de­nen ble grunn­lagt som en reak­sjon på det som ble gjort mot jødene, og der­for ble også Israel aner­kjent.

Gule er en av for­kjem­perne for de som vil banke inn at sta­ten Israel er en ano­mali, et frem­med­le­geme i Midt­østen. Hans kri­tikk av isla­mis­men blir der­for menings­løs når han støt­ter dem på ett av de mest sen­trale punk­ter: all jord skal til­bake­erob­res.

Gule tar fun­da­men­talt feil:

Pale­sti­nerne har aldri fått sjan­sen til å bli en «like­ver­dig» part i kon­flik­ten. De har fak­tisk blitt for­søkt defi­nert ut av his­to­rien. Olmerts kol­lek­tive avstraf­felse av pale­sti­nerne fordi de er pale­sti­nere skri­ver seg inn i den sys­te­ma­tisk rase­dis­kri­mi­ne­rende poli­tik­ken.

Olmert straffer ikke pale­sti­nerne qua pale­sti­nere, men fordi de har valgt vol­dens vei, og i den senere tid, den eks­ter­mi­nis­tiske vari­an­ten, som også truer Ves­ten. Der­for får Israel holde på som de gjør. Men dette kan ikke Gule og like­sin­nede godta. De klyn­ger seg til pale­sti­ner­nes offer-rolle og vil hel­ler gå ned med dem.

Spørs­må­let om Israel og jødene er igjen blitt et vann­skille. De som for­sva­rer nazi-vari­an­ten eks­klu­de­rer seg selv.

Isra­elsk apart­heid
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/19/471764.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Litt mindre sita­ter og til­fel­dige skjells­ord hadde nok gjort at bud­ska­pet ditt hadde kom­met kla­rere frem.

    Olmert straffer ikke pale­sti­nerne qua pale­sti­nere, men fordi de har valgt vol­dens vei”, skri­ver du. Så alle pale­sti­nere for­tje­ner å bli straf­fet fordi de er vol­de­lig…? Graff karak­te­ri­se­rer i det minste bare en per­son, mens du fel­ler en dom over et helt folk.

    Og gjel­der det samme liba­ne­serne som du for halv­an­net år siden hyl­let for sin styrke når de kas­tet ut syrerne og gjen­nom­førte et demo­kra­tisk valg?

  • hans Rustad

    Nei, det pre­mis­set er det du som intro­du­se­rer. Gule påsto at Olmert straffer pale­sti­nerne qua pale­sti­nere, ut fra et rasis­tisk motiv. Det er feil, og tyder på liten kjenn­skap til det isra­elske sam­funn og utvik­lin­gen de senere år. At pale­sti­nerne møter så harde meto­der er fordi de har valgt vol­dens vei. Anner­le­des går det ikke an å uttrykke det. Det er essen­sen. Ikke der­med sagt at ikke israe­lerne har drept uskyl­dige, tra­kas­sert osv. Men de går ikke etter pale­sti­nere fordi de er pale­sti­nere. Da hadde ikke 70 pro­sent av de drepte i Gaza-stri­pen vært mili­tante, ifølge nyhets­mel­din­ger.

    Liba­ne­serne har vel ikke bedt om dagens bom­bing eller raket­ter og for­tje­ner ingen av delene. Selv blant shia­ene er det nok bare en liten mino­ri­tet som synes angre­pet på Israel og raket­tene er verdt pri­sen.

  • http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/15/471511.html

    Sam­men­lig­nin­gen av Isra­els stats­mi­nis­ter med en sadis­tisk kom­man­dant og lyst­mor­der i en tysk kon­sen­tra­sjons­leir vit­ner like­vel om at Dag­bla­dets og Finn Graffs kunn­skaps- og his­to­rie­løs­het har nådd et – fore­lø­pig? – lav­mål. Dess­uten: Om dette er vur­de­rin­gen av grunn­la­get for Pale­stina-kon­flik­ten i en norsk avis, med hvil­ken rett kan vi da for­vente at de som fak­tisk er berørt av kon­flik­ten, pale­sti­nere og jøder, fin­ner mulig­het for dia­log og fre­de­lig sam­ek­sis­tens? Hvor­dan vil det gå med den inter­na­sjo­nale til­li­ten til Nor­ges ambi­sjo­ner om å megle i kon­flik­ten der­som en riks­dek­kende kom­men­tar­avis kan trykke en slik sam­men­lig­ning uten at offent­lig­he­ten pro­te­ste­rer?

  • mo

    Det er litt under­lig å lese om nord­menn som for­sva­rer pale­sti­nerne og er vil­lig til å gjøre alt for dem når en vet at det ikke fin­nes et eneste ara­bisk land som vil ha dem innen­for sine gren­ser.

    Når Israel trakk seg ut av Gaza fikk Egypt blant annet panikk og satte opp pigg­tråd­gjerde + en mengde sol­da­ter for å hindre pale­sti­nerne å komme seg inn i lan­det. Hva sier dette dere?

    Hvis Israel hadde for­svun­net ut i havet, hva skal de få pale­sti­nerne som job­ber leve av da? Ikke rart at noen av de prøvde å stikke av fra Pale­stina, det er jo ingen ting å leve av der når Israel må trekke seg ut. Ingen pro­du­se­rer noen ting, ingen pla­ner for fram­ti­dens barn, bare bom­ber, hat og hel­vete. Med god støtte fra naive og hate­fulle nord­menn.

  • 123

    Og gjel­der det samme liba­ne­serne som du for halv­an­net år siden hyl­let for sin styrke når de kas­tet ut syrerne og gjen­nom­førte et demo­kra­tisk valg?”

    Hva har for­and­ret seg? Israel er i krig med Hez­bol­lah ikke Liba­non.

  • Lars Gule

    Jeg aksep­te­rer å bli min­net om min for­tid. Det man har gjort, må man stå til svars for når som helst. Og jeg kan både for­klare og for­svare det jeg har gjort – og ta ”sjøl­kri­tikk” når det er på sin plass, som i for­hold til del­ak­tig­het i en pale­stinsk ope­ra­sjon som kunne endt med en ter­ror­hand­ling.

    Dette for­hind­rer ikke meg fra å ha menin­ger, sterke menin­ger, om Israel og isra­elsk poli­tikk. Disse menin­gene er basert på ganske mye obser­va­sjon, lesing og ana­lyse – som man i sum gjerne må kalle forsk­ning. Når jeg såle­des hev­der at Israel begår for­bry­tel­ser, sågar krigs­for­bry­tel­ser, er ikke dette suget (bare) av eget bryst, men base­rer seg for eksem­pel på hva Den inter­na­sjo­nale dom­sto­len i Haag sier om byg­ging av Muren i de okku­perte områ­dene og hva en rekke men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner – inklu­derte den isra­elske B’Tselem – sier om dette. Med andre ord er min ”skrå­sik­ker­het” godt under­byg­get.

    Hvor­dan det å stille seg kri­tisk til isra­elske krigs­for­bry­tel­ser og andre over­grep mot pale­sti­nerne kan bli det samme som å stille seg ”til rådig­het for ter­ro­ris­ter”, må Rustad for­klare. Mener han at alle som kri­ti­se­rer doku­men­ter­bare isra­elske for­bry­tel­ser, støt­ter ter­ro­ris­ter? Blir ikke det en litt enkel ver­den? Enten er du med oss eller så er du med ter­ro­ris­tene?!

    ”Du har et pro­ble­ma­tisk for­hold til Israel og jødene, er vans­ke­lig å si for åpen mik­ro­fon. Like­vel må det gjø­res”, skri­ver Rustad og mer enn impli­se­rer at jeg er anti­se­mitt. Det er ikke sant. Det kan ikke begrun­nes eller beleg­ges. Det er intet annet enn et vul­gært pro­pa­ganda­ut­sagn.

    Og da duk­ker føl­gende para­doks opp: Rustad mener det er uan­sten­dig å sam­men­ligne Ehud Olmert og Amnon Götz slik Graff gjør i sin kari­ka­tur, fordi sam­men­lig­nin­gen ikke inne­hol­der noen sann­het. Men når det hel­ler ikke er noen sann­het i at min isra­elkri­tikk er anti­se­mit­tisk, hvor er ansten­dig­he­ten i å antyde dette? 

    ”Her får man ide om den poli­tiske blinde stær: “Men nazis­tene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble der­for en «part» i denne kri­gen mot sin vilje.” vs set­nin­gen: “Pale­sti­nerne øns­ket i utgangs­punk­tet ikke å være part i noen kon­flikt med sio­nis­tene og israe­lerne.”

    Slike set­nin­ger, inn­pak­ket, luk­ter det vondt av.” 

    Hva luk­ter her? Fak­tum: Jødene i Europa ble av nazis­tene tvun­get inn i en parts­rolle som fien­der av ”folket” og ble til slutt myr­det for fote av nazis­tene. Fak­tum: De orga­ni­serte sio­nis­tene mente alle­rede fra begyn­nel­sen av det 20. årh. at jødene hadde større rett til Pale­stina enn pale­sti­nerne og til slutt ble 750 000 etnisk ren­set bort fra det som ble sta­ten Israel. 

    Selv­sagt er det store for­skjel­ler på nazis­mens ideo­logi og prak­sis og sio­nis­mens ideo­logi og prak­sis – men det fin­nes også ube­ha­ge­lige og far­lige lik­he­ter. Hvis noe luk­ter her, må det være disse ube­ha­ge­lige lik­he­tene.

    Jeg påstår at en ideo­logi som sier at én gruppe men­nesker – jødene – har større rett til et land­om­råde – Pale­stina – enn den folke­grup­pen – pale­sti­nerne – som fak­tisk bor og har bodd i områ­det gjen­nom mer enn 2000 år, er grunn­leg­gende rase­dis­kri­mi­ne­rende, på samme måte som apart­heid i Sør-Afrika var det. 

    Hvor­for dis­kva­li­fi­se­rer dette til å under­vise ved Høg­sko­len i Oslo? Er det usant? Det vil være inter­es­sant om Rustad kunne argu­men­tere for det, men først bør han lese defi­ni­sjo­nen av rase­dis­kri­mi­ne­ring i kon­ven­sjo­nen til eli­mi­ne­ring av alle for­mer for rase­dis­kri­mi­ne­ring som nå også er en del av norsk lov.

    Gules omtale av post-1945 tiden da de over­le­vende stjal seg ombord i båter til Pale­stina: “sio­nis­mens kolo­nia­lis­tiske og dis­kri­mi­ne­rende pro­sjekt”. Han fat­ter ikke en gang hvor para­dok­salt hen­vis­nin­gen til FNs men­neske­ret­tig­he­ter er: Post 1945-ver­de­nen ble grunn­lagt som en reak­sjon på det som ble gjort mot jødene, og der­for ble også Israel aner­kjent.”

    1. Noen holo­caust­over­le­vende ville ganske sik­kert til Pale­stina, men fler­tal­let øns­ket seg til USA og andre land i Europa. Sio­nis­tene job­bet iher­dig for å stenge disse dørene og lyk­kes i stor grad.
    2. Da FN ved­tok opp­ret­telse av sta­ten Israel skjedde dette i strid med det uttryk­ke­lig øns­ket til det pale­stinske fler­tal­let i Pale­stina. Det var USA, euro­pe­iske koloni­mak­ter og Sov­jet­unio­nen som sik­ret det nød­ven­dige fler­tal­let som åpen­bart ble gjort i strid med folke­su­ve­re­ni­tets­prin­sip­pet. Siden folke­su­ve­re­ni­te­ten er en del av FNs char­ter kan man godt si at delings­ved­ta­ket ble gjort i strid med FNs eget grunn­lag.

    Der­med ble det opp­ret­tet en stat på pale­sti­ner­nes bekost­ning. For at denne sta­tens jødiske karak­ter skulle sik­res måtte det også etab­le­res en rekke sys­te­ma­tisk dis­kri­mi­ne­rende lover over­for pale­sti­nerne. Dette sik­ret en enorm over­fø­ring av land. I 1947 eide sio­nis­tiske insti­tu­sjo­ner og andre jøder 6 % av lan­det i det bri­tiske man­dat­om­rå­det. Etter kon­fis­ka­sjo­nene er 93 % av alt land i Israel eks­klu­sivt for­be­hold jøder. Det kan ikke sel­ges eller leies ut til ikke-jøder. 20 % av Isra­els bor­gere er ikke-jøder.

    Så jeg er spent på å høre Rustads argu­men­ter for at en slik poli­tikk er OK.

    Olmert straffer pale­sti­nerne i Gaza qua pale­sti­nere. Dette har også blitt uttalt av isra­elske tal­s­per­soner, inklu­sive den isra­elske ambas­sa­dø­ren i Norge: Pale­sti­nerne må betale fordi de med stor fler­tall har valgt en ter­ro­rist­re­gje­ring. Vel­gerne er ansvar­lige for den regje­rin­gen de har valg. Der­for er en kol­lek­tiv avstraf­felse i orden.

    Ser ikke Rustad at dette er speil­bil­det til de pale­stinske ter­ro­ris­te­nes argu­men­ta­sjon: Ingen israe­ler er uskyl­dig fordi ”alle” gjør mili­tær­tje­neste og dess­uten er Israel et demo­krati. Der­for er alle israe­lere ansvar­lig for Isra­els okku­pa­sjons­po­li­tikk. Hva gjør den ene kol­lek­tive avstraf­fel­sen mer aksep­table enn den andre?

    Kan­skje sva­ret er respekt for alle men­nes­kers like ret­tig­he­ter?