Gjesteskribent

MIFF (Med Israel for fred) Molde og omegn har sett på Den norske kirkes engasjement i Midtøstenkonflikten, slik det bl.a. framkommer på Kirkens nettsted, kirken.no. Vi henvender oss derfor til biskopen i Møre med spørsmål om i hvilken grad uttalelsene der, og usannhetene, er kirkens røst. Generalsekretær Agøy uttaler at «Mellomkirkelig råd har på ulike måter og gjennom uttalelser og vedtak formidlet en tydelig posisjon i den palestinsk/israelske konflikten». Vi undres om Kirken virkelig deler rådets posisjon, men i utgangspunktet antar vi at Kirken taler gjennom sine ulike organer og talspersoner.

Flere artikler dreier seg om Gaza, og 1. 6. 2010 skriver Mellomkirkelig råd en tekst med overskriften «Rystet over israelsk maktbruk». Det gjaldt bordingen av skipet Mavi Marmara, «flaggskipet» for «Gaza-flåten». Generalsekretær Agøy skriver om «overdreven militær maktbruk» mot «sivile aktivister». Den dokumenterte virkelighet er at det dreide seg om selvforsvar mot terrorister fra den tyrkiske organisasjonen IHH, som stod bak flotiljen. Den kaller seg selv en «hjelpeorganisasjon», men dansk etterretning fant allerede i 2006 at den har tilknytning til al Qaida. De hadde et femtitalls terrorister ombord, godt forberedt. Agøy viser videre til «internasjonalt farvann» og «folkerettsstridig blokade av Gaza», som har «prekære humanitære behov». Det har hele tiden vært klart at Israel handlet i samsvar med internasjonal rett og at blokaden av Gaza ikke er folkerettsstridig, jfr. «San Remo Manual on International Law» fra 1994, som i stor grad regnes som den internasjonale standarden for blokade. Tilsvarende blokade ble praktisert både i første og andre verdenskrig og nå av NATO i Libya. Israels inspeksjonsrett er også nedfelt i Oslo-avtalen fra 1993. For Israel er muligheten til å hindre våpenimport til Gaza et spørsmål om liv eller død. Dette perspektivet er fraværende, ikke bare i denne artikkelen, men så langt vi har sett, i alle relaterte artikler på kirken no. Omtalen av Gaza-flotiljen, med ovennevnte bidrag fra Kirken, har trigget antisemittismen i Norge.

En ny pro-Hamas flotilje er på vei med støtte av en norsk biskop (medlem i styringsgruppa for «Ship to Gaza Hamar»), med «nødhjelp» som forkledning, men med provokasjon som uttalt mål. De ønsker å ødelegge Israels posisjon internasjonalt. «En flotilje av hat», sier en israelsk talsmann. Israelsk etterretning mener at terrorister denne gangen har med kjemiske våpen (fosfor). Vi spør: Er det uproblematisk at Kirken på denne måten i hvert fall indirekte er involvert i en intifada mot Israel? Kirken bør være sikker på at dette ikke er brudd på Sikkerhetsrådets resolusjon 1373, som omhandler ulike former for støtte til terrorister. Biskopen deltar også i arrangementer mot Israel sammen med «Free Gaza» -bevegelsen. En fredsskapende målsetting ville ha vært å frigjøre Gaza fra Hamas.

Vi mener at Mellomkirkelig råd også med sin elendighetsbeskrivelse av palestinerne deltar i en kampanje mot Israel, som slik blir stemplet som en undertrykkende apartheidstat. Dette er ikke sannheten. Norsk Folkehjelp sa like etter forrige flotilje-aksjon at det var ingen humanitær krise i Gaza. Motivet for aksjonen var heller ikke å bringe nødhjelp, og «hjelpen» de brakte var enten ubrukelig eller unødvendig. Nå meldes det om overflod av varer i Gaza. Deltakerne kan glede seg til å besøke utsøkte restauranter f.eks. på Gazas nye kjøpesentre.

I en uttalelse 2.06.2010 oppfordrer generalsekretærene for Mellomkirkelig råd og for Kirkens Nødhjelp til boikott av Israel for å tvinge Israel til å avslutte «okkupasjonen» av Vestbredden og Gaza. «Realiteten er at Israel er en militært overlegen okkupasjonsmakt som okkuperer det palestinske folkets jord og nekter dem elementære menneskerettigheter», sier generalsekretær Agøy. Vi vil minne om at Gaza ble «jøderent» i 2005, hvordan kan det da være okkupert? «Okkupasjonen» av Judea og Samaria er en omstridt påstand. Det er to parter og to syn i denne konflikten, og Israels oppfatning har støtte av internasjonalt kjente eksperter både på folkerett og på tolkning av FN’s resolusjoner, og særlig gjelder dette res. 242, som er forhandlingsbasis. Den gir Israel rett til å kontrollere Vestbredden inntil en fredsavtale er forhandlet fram. Byggingen av bosettinger er helt lovlig og for Israel helt nødvendig av sikkerhetshensyn. Det var lærepengen de fikk etter seks-dagers krigen. Vi opplever at Kirken avskriver Israels rett til å hevde sitt syn, og det er en form for delegitimering, slik Midtøsten-utsending Tony Blair beskriver det i en artikkel. Her deltar Kirken i en «soft war», som er mer truende for Israel enn terror. Derfor blir oppfordringen til boikott, som også biskoper har støttet, men ikke Bispemøtet, oppfattet i Israel som økonomisk krigserklæring. Boikotten synes å eskalere, og israelerne frykter en mulig økonomisk kollaps.

Vi vil også minne om at den eneste israelske soldaten i det «okkuperte» Gaza er den kidnappede Gilead Shalit, som det ikke har vært livstegn fra på to år. Han har vært fange i fem. Vår utenriksminister er leder for giverlandene og er den som med økonomiske midler kan påvirke Hamas til å frigi ham. Har Kirken vært inne på tanken om en oppfordring i denne sammenhengen? Israel får ikke hjelp verken fra Amnesty International eller Human Rights Watch.

Kirkens komite for internasjonale saker oppfordrer 10.3.2006 våre myndigheter til å anerkjenne Hamas som «palestinernes lovlig valgte representanter». Kirkens komite anerkjenner da en myndighet som ønsker et annet lands utslettelse, og Kirkens anerkjennelse av Hamas må oppfattes som en aksept av deres målsetting. Hamas skiller seg lite fra andre terrorregimer i Midtøsten, som i disse dager mister sin legitimitet, om de noen gang har hatt den. Demokrati er mer enn et valg, det dreier seg mest om menneskeretter. «De lovlig valgte myndigheter» i Gaza har, trass i Israels blokade, nå 10.000 raketter på lager og får inn nye, langtrekkende raketter i hundretall. Kirken har ikke, så langt vi har sett, uttrykt noen bekymring. Israelske tiltak for å hindre terroroppbygging og terrorangrep, mener Kirken derimot er folkerettsstridig.

Vi legger merke til ordbruken i forskjellige uttalelser på Kirkens nettsted, der f.eks. Hamas’ terrorstrategi omtales som «krigshandlinger». Hamas har lagt ut videoer på nettet som viser rakettutskytinger fra skoleplasser, gravlunder og foran moskeer. De brukte Røde Kors’ lokaler til arrestlokale, sykehus til kommandosentral, FN-biler og ambulanser til transport, kvinner og barn som skjold, terrorister var utkledd som leger. Er det krigshandlinger? Israels forsvar beskrives som «brutale krigshandlinger» og «angrep» av «en overlegen krigsmakt». Vi får inntrykk av israelske maktovergrep, mens terroren blir legitimt forsvar, selv om det også tas avstand fra terrorhandlinger i noen uttalelser og at en forstår Israels sikkerhetsbehov. Hvis Israels aksjon i Gaza var angrep, må også de alliertes invasjon av Tyskland i andre verdenskrig være angrep, og nazistene de som forsvarte seg. Bildet som illustrerer «En bønn om fred» er slående. Det viser et israelsk luftangrep i Gaza. Israel er den tydelige aggressoren, palestinerne er offer. Hvis illustrasjonen hadde vært av samlingen av detonerte Kassamraketter i Sderot, ville Kirken ha satt fokus på årsaken til ufreden.

I en uttalelse fra Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig råd 8.3.2008 oppfordres partene å bryte «voldsspiralen», og Hamas’ terroraksjoner og Israels svar (igjen kalt «angrep») blir der likestilt. Her avsløres deres forståelse av palestinsk terror og hva som driver den. Israels erfaring er at når de lar være å reagere, bryter de ikke «voldsspiralen», men terroren øker. Kommer de med et fredsinitiativ, svarer Hamas, som er imot fredsforhandlinger, med terror. Et godt eksempel er tvangsevakueringen av 9000 jøder fra Gaza. Det var et initiativ etter formelen «land for fred». Terroren eskalerte og resulterte i Gaza-krigen, som generalsekretær Agøy fordømte som «voldsom maktbruk ut over alle proporsjoner» Dette er hva terroristene ønsket å oppnå, og Kirken er slik ett av deres redskaper til fordømmelse og internasjonal isolering av Israel. Soft war.

Vi finner en oppsiktsvekkende uttalelse fra Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd og biskop Olav Skjevesland 30. 12. 2008, der de appellerer «til israelske myndigheter om å opptre overfor sivilbefolkningen i Gaza i samsvar med vår jødisk-kristne moralske arv». Vi vil sterkt anbefale Kirkens ledelse å studere intervju med professor Asa Kasher ved Tel Aviv universitetet, som er medforfatter til Det israelske forsvars etiske retningslinjer. (Vi kan oversende kopi). Kirkens pekefinger rettes feil vei. Når det gjelder etisk standard, kan IDF måle seg med hvilken som helst militærmakt i verden, NATO inkludert.

Leder for MIFF Molde og omegn har tatt opp noen av disse spørsmålene med generalsekretær Agøy, men har fått lite adekvate svar. Vi henvender oss derfor til biskopen med bekymring forKirkens holdninger. Det burde etter vårt syn være selvsagt for Kirken å støtte Israel, men et minimumskrav må være å opptre nøytralt og sannferdig.

MIFF Molde og omegn
Kjell Ove Kleivenes, leder