Innenriks

En buss med koptiske kristne ble angrepet i Egypt i dag. Dette angrepet føyer seg inn i flere tragiske angrep på kristne i Egypt, senest i april ble 45 mennesker drept i angrepet mot to koptiske kirker i Egypt. IS tok på seg ansvaret for disse. Foto: Amr Abdallah Dalsh/Reuters/Scanpix

I fjor kom Lars Akershaugs siste bok; Siste jul i Kairo. Boken handler nettopp om kristnes situasjon i Midt-Østen, særlig Egypt som Akerhaug kjenner godt. Andelen kristne i regionen har gått drastisk ned, og flere steder hvor det har bodd kristne siden Jesu tid, er nå kristendommen og kristne i ferd med å forsvinne. Først jødene, så de kristne.

Likevel står det på VG.no, som siterer en NTB-melding;

spenningen mellom den kristne minoriteten og den muslimske majoriteten har økt i Egypt siden kopternes pave ga sin støtte til militærkuppet i 2013.

Dette er sikkert riktig nok, men måten artikkelen er formulert på gir inntrykk av to likeverdige parter, der den ene har provosert den andre. Det gir også inntrykk av at angrepene nærmest er forståelige; majoritetsbefolkningen har jo blitt provosert.

Akerhaugs bok er skremmende lesning. Han skriver i boken sin om hvordan også tidligere gode, muslimske naboer vender sine kristne naboer ryggen. De opplever altså ikke bare truslene fra de ekstreme, men også manglende støtte fra de såkalt moderate muslimene.

Hvis man da vender blikket mot Europa, og terrorangrepene som også her rettes mot sivilbefolkningen. Her er det ikke mennesker med bakgrunn i majoritetsbefolkningen som angriper en minoritet, men mennesker fra en minoritetsgruppe som angriper storsamfunnet. Alle som bor her kan bli rammet, det er jo helt tilfeldig hvem man treffer på i rasende fart ned Drottningegatan eller ved en konsertarena, men det rammer de menneskene som tross alt velger et vestlig og liberalt liv. Et liv der vi ferdes ute, kvinner og menn, på konserter og på restauranter. IS har tatt på seg ansvaret for angrepene i Stockholm og Manchester – i likhet med tidligere angrep i Egypt, men likevel blir disse angrepene behandlet helt ulikt av pressen og politikerne.

I Egypt er det vanskelig å snakke om manglende integrering, i og med at muslimer utgjør over 90 pst av befolkningen. Da heller man til «intern konflikt» forklaringen. I Europa blir det lett den rådende forklaring; manglende integrering og inkludering. Uten å gå dypere inn i det.

Fortsatt lukker politikerne verden ute, de ønsker ikke å vite hva som predikeres i moskeene og hvilke krefter som råder; de ønsker ikke å åpne øynene for at det kan være fellestrekk mellom angrep i Egypt og i Europa.

 

Red.: Document gjenga meldingen Nora siterer, men vi ble provosert av samme setning som henne og strøk den. Meldingen var fra DPA, det var ufølsomt og partisk når saken gjaldt drap på sakesløse mennesker.