Nytt

I forbindelse med en undersøkelse som den danske regjeringen har gjort for å finne ut hvordan det går med innvandrere på arbeidsmarkedet, er det fremkommet nokså nedslående opplysninger, som først ble formidlet av B.T..

Nettavisen siterer den danske avisen på at kun 16 prosent av innvandrerne som mottok sosialhjelp i 2013, hadde skaffet seg jobb etter to år, mens den tilsvarende andelen blant dansker var 25 prosent.

Den totale utviklingen er bekymringsfull:

Totalt har antall personer på sosialhjelp i Danmark falt fra 145.000 til 108.000, men det er kun blant danskene at andelen sosialhjelpsmottakere er redusert. Blant innvandrere er det stadig flere som mottar sosialhjelp. Andelen har steget fra 29.800 personer i tredjekvartal i 2011 til 52.900 i tredjekvartal i 2016.

troels-lund-poulsen
Troels Lund Poulsen, foto: norden.org Wikimedia Commons
 

Danmarks arbeidsminister oppsummerer utviklingen på denne måten:

– På fem år er andelen innvandrere på sosialhjelp steget med 78 prosent. Det er for meg helt vanvittige tall, sier arbeidsminister Troels Lund Poulsen (V) til BT.

Han bruker også ord som «menneskelig og økonomisk katastrofe», og sier at man i Danmark historisk ikke har klart å utbedre situasjonen nevneverdig.

Trenden er lignende i Norge:

Andelen innvandrere på sosialhjelp har steget de siste årene, og i 2015 var 40 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i Norge innvandrere, altså over 50.000 personer.

I vårt eget land er det imidlertid ingen som poengterer det fullstendig uholdbare i situasjonen slik den danske statsråden gjør. En velferdsstat bygger på en nokså skjør balanse mellom dem som betaler inn, og dem som betaler ut. Bærekraften forutsetter at de sistnevnte er få. Med en voksende innvandrerbefolkning risikerer man at trygdeavhengigheten går i arv i familier og lokalsamfunn.

I Norge har vi derimot en tidligere statsråd og pensjonert økonomiprofessor ved navn Victor Norman som insisterer på at det er en god idé å ta imot hundre tusen flyktninger: Det skal visstnok lønne seg å lang sikt. Det er stikk i strid med alt vi vet om arveligheten av prestasjoner. Det er ikke barn av trygdeklassen som får den oppfølgingen de trenger av skoelarbeidet fra foreldrenes side, til at de kvalifiserer seg for et spesialisert arbeidsmarked.

 

B.T. – Nettavisen