Frankrikes president François Hollande kalte terrorangrepet i Paris den 13. november en «krigshandling» fra den islamske statens side, og han hadde rett, om enn han er sent ute med å erkjenne at jihadistene har vært i krig med Vesten i mange år. Den islamske staten, eller ISIS, har lovet flere angrep i Europa, så Europa – ikke bare Frankrike – må gå på krigsstien, og komme til enighet om å gjøre det som må gjøres militært for å ødelegge ISIS og dens såkalte kalifat i Syria og Irak. Ikke «holde i sjakk», og ikke «svekke» – men ødelegge, punktum.

ayaan.hirsi.ali2
Ayaan Hirsi Ali
 

Men selv om ISIS skulle bli fullstendig tilintetgjort, vil ikke den islamske ekstremismen i seg selv bli borte. Om noe, ville tilintetgjøringen av ISIS forsterke den religiøse gløden hos dem i Europa som lengter etter et kalifat.

Europeiske ledere må fatte noen store politiske beslutninger, og kanskje Frankrike kan vise vei. Det trengs en mentalitetsendring for å unngå flere terrorangrep på enda større skala, samt den indre striden etterpå. Islamske ekstremister vil aldri lykkes i å gjøre Europa om en muslimsk verdensdel, men det de godt kan klare, er å fremprovosere en borgerkrig, slik at deler av Europa ender med å se ut som på Balkan på begynnelsen av 1990-tallet.

ANNONSE

Det er tre skritt som europeiske ledere kan ta for å fjerne den islamske ekstremismens kreft fra sin midte.

For det første lære av Israel, som har hatt med islamistisk terror å gjøre siden landet ble opprettet, og håndtert langt hyppigere trusler mot sine egne borgeres sikkerhet. Islamske ekstremister i Israel har i dag riktignok kniver og biler som sine foretrukne våpen, men det er fordi det nå rett og slett er umulig for terroristene å iverksette angrep som det i Paris i forrige uke. Istedenfor å demonisere Israel, bør landets utdannede og erfarne eksperter bringes til Europa for å utvikle en helhetlig strategi for kontraterror.

For det andre forberede seg på en lang idékamp. Europeiske ledere blir nødt til å gripe fatt i indoktrineringens infrastruktur: moskeer, muslimske skoler, nettsteder, forlag og propagandamateriale (brosjyrer, bøker, avhandlinger, prekener) som leder rett til vold. Islamske ekstremister arbeider målrettet mot muslimske befolkninger gjennom Dawa (overtalelse). De overbeviser dem om at målene deres er legitime, innen de går over til spørsmålet om midlene.

Europeiske regjeringer må drive egen misjonering i muslimske samfunn, og fremme de liberale ideenes overlegenhet. Dette betyr et frontalangrep på den islamske teologien som de islamistiske rovdyrene bruker til å ramme muslimers hoder og hjerter, i den hensikt å gjøre dem til fiender av sine vertsland.

For det tredje må europeere utarbeide en ny innvandringspolitikk, hvor man bare aksepterer innvandrere som forplikter seg til å omfavne europeiske verdier, samt til å avvise nettopp den islamistiske politikken som gjør dem sårbare for kalifatets sirenesang.

Det er klare svakheter med innvandringspolitikken Europa fører i øyeblikket: Det er altfor lett å få statsborgerskap, uten at man nødvendigvis er lojal mot nasjonale forfatninger. Det er altfor lett for utenforstående å komme seg inn i EU-land, med eller uten troverdige asylsøknader. Og takket være den politikken for åpne grenser som er kjent under navnet Schengen, er det for lett for utlendinger å reise fritt fra land til land så snart de befinner seg i EU. Med årets flom av migranter til Europa, viser det seg at denne tingenes tilstand er uholdbar.

Er dette ensbetydende med «Festning Europa», med et nytt jernteppe i øst og en maritim bevokningslinje i Middelhavet og Adriaterhavet? Ja. For det finnes ingen annen fornuftig strategi, tatt i betraktning hvilken trussel den islamske ekstremismen utgjør for Europa. Hvis Europas ledere gjør som Tysklands forbundskansler Angela Merkel, og fortsetter å betrakte åpne grenser som en dyd, vil de snart bli jaget ut av regjeringskontorene av populister som er mer på bølgelengde med stemningen hos allmennheten.

Problemet er at disse vanligvis også legger andre ideer på bordet enn innvandringskontroll – ikke minst en form for glødende, illiberal nasjonalisme som har revet Europa i filler tidligere i historien.

For å klare alt dette, ville Europa bli nødt til å endre traktater, lover og retningslinjer – med andre ord ta skritt som før grusomhetene i Paris på fredag ikke engang kunne diskuteres. Kanskje dette øyeblikket vil bli et vannskille, hvor Europa ser veien det har gått i et nytt lys.

 

Ayaan Hirsi Ali er medlem av Harvard Kennedy School og American Enterprise Institute, og har skrevet boken “Heretic: The Case for a Muslim Reformation” (HarperCollins, 2015).

 

Opprinnelig i Wall Street Journal.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629