Kommentar

Foto: Ronald Zak / AP / NTB.

Selv om situasjonen i Wien ennå ikke er fullstendig avklart nesten et halvt døgn etter at den begynte, kan vi fastslå at Europa er blitt rammet av koordinert islamterror med skytevåpen for første gang siden terrorangrepene i Paris den 13. november 2015.

Vitner som fortalte om at det ble ropt «Allahu akbar!», levnet liten tvil om det. Med den østerrikske innenriksminister Karl Nehammers opplysning om at en av terroristene er IS-sympatisør, er all tvil ryddet av veien.

En rekke individuelle jihad-angrep med våpen som kniver, kjøretøy og sprengstoff har vært utført siden november 2015, og det samme har koordinerte angrep med ett eller flere av disse virkemidlene, som terrorangrepene i Brussel i 2016 og i Barcelona i 2017.

Angrepene har skjedd jevnlig også i tiden etterpå, men det er ikke til å komme forbi at fraværet av organiserte angrep med mange ofre de siste tre årene har tatt noe av oppmerksomheten bort fra terrorfaren hos europeere som var blitt herdet av tallrike massemord for jihadisters hånd helt siden Madrid i 2004.

Men den mentale beredskapen var svekket. Og nå ser vi igjen bilder av vanlige mennesker som ligger i en blodpøl ved en restaurant eller løper livredde for å komme seg unna.

Noe av det som gjør mandagens terror i Wien ekstra skremmende, er videoen der en terrorist kjølig skyter ned en mann langs gaten, bare for å løpe uanfektet videre i samme moderate tempo. Det er helt klart at vi har å gjøre med en trent person som deltar i en nøye planlagt operasjon. Hvor effektiv gruppen har vært, vil tallene over drepte og skadede vise.

Når jihadister har fått europeiske metropoler som Madrid, Barcelona, London, Manchester, Paris, Brussel, Berlin, Stockholm og flere andre til å blø, er det naturligvis ingen overraskelse at det samme kan skje med Wien – som dertil er symbolsk viktig for jihadister, gitt at to av islams historiske forsøk på invasjon av Europa ble stanset der.

Men suksessen politi og etterretning har hatt med å avverge større angrep den senere tiden, har skapt en illusjon om at trente jihadister ikke lenger hadde evne til å organisere slike i Europa.

Den illusjonen er nå ettertrykkelig knust.

Attentatene i Wien kommer kort tid etter at en gruppe unge tyrkere stormet inn i Antonskirche i den østerrikske hovedstaden, hvor de vandaliserte og ropte «Allahu akbar!». Kort tid etterpå gikk en afghaner inn i selveste Stefansdomen og skrek islamske slagord.

Som de fleste andre vesteuropeiske storbyer har også Wien en betydelig muslimsk befolkning. De ublodige tildragelsene viser at det finnes en islamistisk underskog i byen som lett kan avføde eller beskytte terrorister.

I likhet med de fleste andre vesteuropeiske land hadde da også jihadister dratt fra Østerrike for å slutte seg til den islamske staten (IS) i Syria og Irak, og flere har siden returnert. Rundt 100 har vært under oppsikt av sikkerhetstjenesten.

Det virker som om drapet på Samuel Paty og trippeldrapet i Nice kan ha ansporet jihad-terroristene til å angripe Wien nå, også fordi franske myndigheters standhaftige reaksjon har skapt en storm mot Frankrike fra muslimske land.

Det er lett å forestille seg at jihadister har tenkt at dette er et hensiktsmessig tidspunkt for å gi enda et angrep maksimal effekt. Det eskalerer en situasjon som allerede er spent, og kan inspirere flere andre til å gå til aksjon, for slik å få en snøball til å rulle.

Vi har i så fall å gjøre med et svært delikat og potensielt veldig farlig øyeblikk.

For islamterroren kommer som et nytt svingslag i hodet på et Europa som allerede er drevet til det ytterste av flere andre simultane kriser, som migrasjonen, økonomien og epidemien – det hele i en global kontekst hvor Kina gir all grunn til uro, og forholdet til USA er av en art som ikke inngir trygghet.

Jihadister og andre islamister ser altså at Europa fremstår som svakt, og dermed kan nye angrep destabilisere ytterligere.

På et eller annet tidspunkt vil det komme et voldelig tilbakeslag. Da vil man være snublende nær den borgerkrigen som både general Pierre de Villiers og etterretningssjef Patrick Calvar har advart mot i Frankrike.

I mellomtiden vil vi få høre enda mer piss fra politiske ledere om at befolkninger som ikke lenger har noe reelt fellesskap, skal stå sammen, og at det ikke er plass til hatet i en atmosfære som allerede bobler over av det.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: