Tavle

Fransk politi og brannvesen ved kirken Notre Dame i Nice, etter knivterror. Foto: AP Photo/Alexis Gilli/NTB

Knivdrap i Nice: Det ser igjen ut som et nytt islamsk terrorangrep, utført av en sivilist som roper Allahu Akbar mens han stikker og skjærer tilfeldige ofre.

Slike terrorangrep øker islams fra før av store omdømmeproblem, og vil på sikt gå ut over alle som «ser ut som en muslim».

Jeg har allerede hørt at folk som har arabisk utseende føler at de blir sett på med mistenksomme blikk i offentligheten – i Norge. Og hva da i Frankrike?

Om man står i kassakø og har noen bak seg, besøker en kirke og noen kommer inn, man møter folk på fortauet – og disse andre ser arabiske ut, ser muslimske ut, vil frykten komme automatisk for flere og flere ikke-muslimer: Har han kniv? Er han en jihadist som ønsker fribillett til paradis ved å drepe andre?

Dette er en nedarvet evolusjonsbiologisk refleks: å reagere på mulig fare.

Unnvikende, mistenksom atferd mot muslimer vil igjen føre til klager over islamofobi, diskriminering og rasisme.

Hvor vil denne negative spiralen ende? Ytterligere sosial segregering er i alle fall noe vi må forvente. Vil det også føre til at flere reiser krav om å sende store grupper av muslimer «hjem» igjen, selv de som er født i europeiske land?

De som lenge har kalt troende muslimer «de uintegrerbare» og lignende, kan dessverre få rett til slutt.

Hege Storhaug skriver i dag:

Republikkens problemer med islamfascismen er blitt uoverkommelige, i den forstand at alle sårene kan ikke leges uten at det tas dramatiske grep som under en krigersk invasjon. Som under en pandemi. Og det tviler jeg på vil skje. Vi europeere er for høflige, humane, unnskyldende, bortforklarende og tilgivende til det.

Islam. Den 11. landeplage (2015), spådde jeg at republikken har nådd et «point of no return». Jeg så ingen god løsning for Frankrike. Jeg er ikke blitt mindre desillusjonert siden den gang – tvert om. Tyren må tas ved hornene, føres bestemt inn i båsen, og porten må boltes.

Jeg tror vi alle tenker slik nå: Hvem blir de neste ofrene for den islams jihad i Frankrike, og når ser vi det samme her i Norge?

Franskmenn bør snarest erkjenne at de ikke lenger lever i en fredstid. Så alvorlig er dette.

Andre kan tenke: Dette ligner på frosken som kokes så langsomt at den ikke skjønner faren før det er for seint å hoppe ut av gryten. De som håper på at Frankrike vil våkne og ta et oppgjør som monner, vil i dette narrativet bli skuffet. Det er heller Frankrike som slutter med karikaturer, slutter med kritikk av islam og søker fred med den islamske verden.

Det eneste man helt sikkert vet om framtida, er at mye kan skje.

Dette var uansett enda en dyster dag i Europa.

 

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!