Likene i Nice

Avisene rapporterer om terroren i Nice slik de rapporterte om de andre terrorangrepene – med sjokk og vantro. Ledende politikere sier de er sjokkerte – igjen. Vi andre er ikke sjokkerte lenger for vi ser at det er ingen grenser for hvilke uhyrligheter folk kan få seg til å gjøre mens de skriker “Allahu Akbar”.

Langs promenaden i Nice ligger likene strødd. Det er mange, antallet døde steg i løpet av natten og det siste tallet er 84. Så kommer alle de som er livsvarig skadet i tillegg. Så mange berørte familier og venner.

Mange barn ble ofre denne gangen. De sto med glade foreldre på promenaden for å se fyrverkeriet og feiringen av Bastille-dagen. Det er minst 10 barn blant de døde.

ANNONSE

Unntakstilstanden i Frankrike skulle egentlig avblåses som om noen trodde at de kunne rope “faren er over” og trekke et lettelsens sukk. Istedet er landet låst i en permanent unntakstilstand hvor fienden er naboen som vil drepe politimenn eller andre vantro. Hvordan skal landet beskytte seg mot og hvem vil de prioritere å beskytte?

I Paris gikk den tradisjonelle militærparaden av stabelen tidligere på dagen. En vits. Hva skal man med tanks når befolkningen meies ned av en jihadist bak rattet på en trailer?

France3

Vi er ferdige med “Je suis Nice” og alt det der på Facebook nå. Terroraksjonene kommer tett som hagl, det er knapt tid til å endre profilbildet mellom hver gang.

I kommentarfeltene i franske aviser sier de da også det:

“Ikke flere stearinlys, ikke flere marsjer, ikke mer “Je suis Nice”. Nei, nå er det “jeg er ikke underkastet” og “dere skal få betale dyrt”.
Andre sier: -Staten er svak og inkapabel.
Eller: -Mer sannsynlig at det er en Youssef enn en Jacques (vel, nær nok, det var en Mohamed)
– Jeg er redd for begynnelsen på en borgerkrig
-Et attentat på 14. juli er en krigsdeklarasjon
De er lei av “dette-har-ingenting-med-islam-å-gjøre-politikere”.
Det er sympatierklæringer også, men ikke i samme antall som før. Stemningen er annerledes. Folk er sintere. De vil ikke lenger sitte stille å se på at det ene terrorangrepet avløser det neste. Génération Identitaire skriver:
Encore une fois, le terrorisme islamique a frappé nos frères, nos sœurs, nos enfants…
Toutes nos pensées vont aux victimes de cet acte ignoble ainsi qu’à leurs proches.
L’heure n’est plus à la parole mais aux actes, cette situation doit cesser.
(Igjen har islamsk terrorisme rammet våre brødre, våre søstre, våre barn …
Våre tanker går til ofrene for denne avskyelige handlingen og deres familier.
Tiden er inne for å slutte med prat, det må handles, denne situasjonen må stanses.)
Hege Storhaug sier at Frankrike er tapt. Jeg er ikke så sikker på det. Det vil komme en motreaksjon, spørsmålet er i hvilken form det kommer. Tregheten i det politiske systemet som hemmes av totrinn-valgordning gjør at landet er kommet på hæla og at den politiske eliten er i utakt med befolkningen. Det er et helt år til neste valg. Hvor mange flere terroraksjoner vil vi se før den tid?
Sør-Frankrike er ikke lenger noe trygt sted. Det vet også de rike som må ha stadig mer omfattende beskyttelse av sine boliger og eiendeler. Nice er ikke noe billig sted om sommeren og det var ikke de fattige studentene på barer som ble drept denne gangen. Alle som har vært i Nice har sett ærverdige Le Negresco hotell på promenaden. Luksushotellet ble omgjort til nødstasjon for døde og skadde i natt. Det gjør noe med folk.
hotel-negresco
Terroren traff i hjertet av de rikes sommerdrøm.
De store kontrastene i Frankrike forsterker effekten av et slikt terrorangrep. For franskmenn som feiret sin nasjonaldag kom et jihad-angrep som en krigserklæring. Mens man nervøst håpet at Euro 2016 skulle forskånes fra islam-terroristene, så kom dette angrepet som lyn fra klar himmel.
Det er vanskelig å se for seg at franskmenn vil fortsette å slikke sine sår mens de venter på neste angrep. Strikken er tøyd så langt at den snart ryker.
ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629