Hvis mordene på fem personer i går var blitt begått av en kriminell, radikalisert muslim i Paris, London eller Brussel, ville de raskt ha gått over i arkivene for glemte saker.

Det er nå litt mindre enn ett år siden den unge tunisieren Brahim Aouissaoui mer eller mindre skar hodet av tre personer i eller ved Notre-Dame-basilikaen i Nice. For litt under et halvt år siden ble en politikvinne knivstukket til døde av en annen tunisier i Rambouillet.

Men slike forbrytelser preger ikke nordmenns sjelsliv i nevneverdig grad i mer enn noen timer. Ei heller vitnesbyrdene fra Bataclan-massakren, som i disse dager rekapituleres under en maratonmessig rettssak i Paris.

Islamterror har tatt liv i de fleste europeiske land, og flere ganger har terrorangrepene vært ekstremt blodige. Vordende islamterrorister i Norge og ellers i Europa har også begått grusom terror i Afrika og Asia, som i Syria eller Somalia.

Likevel er det som om nordmenn har en slags illusjon om at slike ting ikke vil skje i deres eget land. De sjokkerte, nærmest vantro reaksjonene på drapene i Kongsberg viser det.

Men hukommelsen svikter. I sommer ble en syrisk 16-åring dømt til fengsel av Oslo tingrett for å ha planlagt terror. Påtalemyndigheten mener han planla å begå terror i Norge med gift eller sprengstoff. Omtrent samtidig ble en somalisk «telemarking» dømt for å ha planlagt terror mot St. Paul-katedralen i London. I 2017 var det en terrorsak med en ung tsjetsjener i Oslo som også hadde hatt befatning med sprengstoff.

Det ser heller ikke ut til å ha hjulpet på forestillingsevnen eller den mentale beredskapen at både Stockholm og København har vært åsted for islamterror, henholdsvis med lastebil på Drottninggatan i den svenske hovedstaden, og med skytevåpen mot Krudttønden og en jødisk forsamling i den danske.

Så hvorfor skulle ikke islam være voldelig i Norge også? Er nordmenn så grassat mye dyktigere enn andre til å gjøre alle muslimer snille som lam? Kanskje de også blir sløvet av oljerikdommen?

Men det finnes altså for mange unntak. I Østfold fantes det en klynge av islamistiske terroraspiranter, så hvorfor ikke i Kongsberg? En av Westgate-terroristene bodde i Ringsaker, så hvorfor ikke hvor som helst i Norge?

Saken er at islams vold følger med overalt hvor islam gjør sitt inntog. Islam er farlig også i Norge.

Så er det heller ikke hele historien, kanskje ikke engang den viktigste historien. Islam bryter langsomt ned den opprinnelige samfunnsstrukturen på stedene hvor den vinner nytt terreng.

I et nylig intervju med den franske avisen L’Express, som vel å merke er venstreorientert, sa den algeriske forfatteren Boualem Sansal at islams fremvekst i et ikke-islamsk land kan sammenlignes med råte i et hus. Hvis man griper inn tidlig, kan huset reddes. Hvis man ignorerer det hele, vil huset til slutt bli falleferdig.

Omtrent dit er Frankrike kommet, og slik norske politikere, myndigheter, NGO-er, akademikere, journalister, militære, kirkefolk, kulturliv og kongelige stevner, vil vi følge i deres fotspor. Via offentlige bevilgninger betaler nordmenn sågar for sin egen islamisering, og den som måtte ta til motmæle, gjøres til en outcast.

Man må spørre seg om det er Stockholm-syndromet som gjør seg gjeldende, slik Magdi Allam i sin tid hevdet. Som Oriana Fallaci sa, er det uansett sikkert at islam er en fiende vi behandler som en venn. Et galehus.

Så hvor mange andre voldsparate, radikaliserte islamister sitter det rundt omkring i Norge? Vi aner ikke, for PST har åpenbart ikke ansett gårdagens seriemorder som spesielt farlig.

Og snart får vi høre at han var sprø, at det er flere som dør i trafikken enn av islamterror, og at det bare er godt å si om islams tankegods.

 

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂