Kommentar

BBC har laget en dramadokumentar om i hovedsak pakistanske grupper av menn som har misbrukt britiske jenter i Rochdale. Den seksuelle utnyttelsen foregikk i årevis, og politiet ble varslet igjen og igjen, men ingenting skjedde. Jentene var fra de lavere samfunnslag, og overgriperne var beskyttet av politisk korrekthet. Til slutt overtok andre politi, som så på sakene med nye øyne. At disse sakene – det har vært mange av dem – ikke har fått større oppslag i norske medier, henger sammen med at vi er inne i den samme dynamikken. Når en jente kan voldtas i åpningstiden på Kongsberg bibliotek og gjerningsmannen slippes løs fordi det ikke er fare for bevisforspillelse, i en sak med en strafferamme på ti år, er det utslag av samme mentalitet. Også norsk politi er utsatt for et ideologisk trykk som tråkker på folks rettsfølelse. Serien kan sees her.

 

Det blir stadig tydeligere at den demografiske og kulturelle forvandlingen av Norge ledsages av en økende utrygghet i det offentlige rom.

Etter de mange tilfellene av kjøretøyterror Europa rundt er det ikke bare Oslos hovedgate som skjemmes av stygge installasjoner som er satt opp for å hindre at folk blir meid ned på fortauene. Koranklossene er nå også på plass på tidligere nokså søvnige tettsteder som Hamar og Haugesund. Hvilke installasjoner kunne ha nøytralisert sprengkraften hvis den unge, radikaliserte islamisten fra Ingusjetia hadde lyktes med sitt foretagende på Grønland i Oslo i april?

Vel så viktig som den politiske terroren er hverdagslivets terror.

Nordmøre: En 20 år gammel afghaner med fersk oppholdstillatelse i Norge voldtar en 14 år gammel jente inne på toalettet på en skole.

Kongsberg: En 19-åring av somalisk opphav voldtar en 13 år gammel jente inne på et bibliotek, uten at noen får med seg hva som skjer.

Jæren: En asylsøker i 20-årene voldtar en 15 år gammel gutt som besøker ham av og til. En annen asylsøker som bodde sammen med ham, hadde advart mottaksledelsen om at barn ikke måtte slippe inn hos ham.

Dette er bare noen saker fra de siste få dagene. De aller fleste får vi aldri høre om, for hverken lokal- eller riksmedier fatter interesse for temaet, ei heller politikere, akademikere eller hæren av NGO-er som påberoper seg å være samfunnsnyttige.

Når blir det egentlig nok?

Da vi for en tid tilbake tok for oss samtlige voldtektssaker over ett år i Oslo tingrett, fant vi at seks av sju domfelte var utlendinger. I den ene saken var en 33 år gammel norsk kvinne blitt voldtatt ved Ankerbrua av to nigerianere, begge asylsøkere, den ene utvist og begge narkodømte. I tiden etterpå slet kvinnen, som allerede hadde psykiske problemer, med panikkangst. Noen måneder senere tok hun sitt eget liv.

Disse historiene blir sjelden fortalt andre steder enn i rettspapirene. De fleste historier blir høyst en del av statistikken. I en rapport fra Politidirektoratet om straffesaker i 1. tertial av 2017, opplyses det at antall seksuallovbrudd mot barn mellom 14 og 16 år er blitt tredoblet på fire år:

De kriminelle konsekvensene av menneskeimporten begrenser seg ikke til seksuallovbrudd.

Da vi tok for oss ranssakene i Oslo i ett år, fant vi at 70 av 90 domfelte hadde utenlandsk bakgrunn, de aller fleste ikke-vestlig bakgrunn. Det som skjer nå, er helt enkelt at Distrikts-Norge langsomt men sikkert blir som hovedstaden.

McDonald’s i Kristiansand: En 19-åring som reagerer på å bli frastjålet sigarettene sine, blir angrepet av en voldsgjeng på seks eller sju 16–18-åringer. I to minutter slår og sparker de ham mens han ligger nede. Øyenvitner tør ikke å gripe inn.

Arendal: Kriminelle voldsgjenger bestående av 14–20 år gamle ungdommer av flere nasjonaliteter skaper utrygghet med ran og slåsskamper i sentrum av sørlandsbyen. Politiet er oppgitt og sier situasjonen bare blir verre. Fem utenlandske ungdommer står tiltalt for å ha ranet to norske midt i Arendal sentrum. Flere titalls mennesker hadde passert uten å reagere. Guttene tør knapt å gå ut lenger.

Du hadde ikke hørt om dét, hadde du vel?

Nordmennene er et fredelig folkeslag, og de vil helst ikke ta innover seg at resten av verden ikke er like fredelig. Hvordan kunne ellers asylsøkeren på Jæren ha fortsatt å motta besøk av mindreårige, til tross for advarsler?

Siden journalistene er blant dem som ikke vil ta det innover seg, får man ikke høre om disse sakene.

Men selv de vi får høre om, går i glemmeboken.

Siden årtusenskiftet er minst tolv mennesker blitt myrdet av personer som skulle ha vært sendt ut av Norge.

Det regnskapet blir sjelden gjort. Men avisene er fulle av saker som er vinklet negativt mot regjeringens arbeid med å få sendt ut personer som ikke har noe i Norge å gjøre. Et flertall på Stortinget ønsker ikke fortgang i dette arbeidet.

Hva feiler det disse menneskene, egentlig? Synes de ikke kostnaden ved menneskeimporten til Norge begynner å bli litt vel høy?

Vi har vært en knøttliten oase av fred i en brutal verden. Av en eller annen grunn skal denne brutale verdenen på liv og død hjem til oss.

Men hvordan ligger det an i løypene på de stedene som er kommet lenger i prosessen enn oss? Er folk rede til å se bomiljøene sine omgjort til franske forsteder, eller døtrene sine omgjort til ofrene i britiske grooming-saker?

Vi er blitt fortalt at det skulle bli så fint. Mangfold og smeltedigel og greier. En afrikaner fra sør for Sahara som Corriere della Sera snakket med i en park i Milano, så det litt annerledes. Europeerne har stjålet så mye fra Afrika at det bare er på sin plass at afrikanere tar litt tilbake.

Hvor mye er egentlig Norge rede til å gi tilbake for kolonier landet aldri har hatt?

Slik landet er innrettet, yter Norge en hel rekke gratistjenester til personer som er kommet hit urettmessig for å ta del i vår velstand. Forfedrenes arv går videre til noen andres barn. Vi er endt opp som tjenerskap og minibank for personer som ikke fortjener det. Etter hvert også som sexslave og mordoffer.

Kan de som ikke er komfortable med denne utviklingen, være så snille ikke å la seg kue av den politiske korrektheten og ta til motmæle mot den?

Eller er det ikke nok nå? Når blir det nok?

 

Document forsøker å gjøre den jobben mediene unnlater. Vi trenger din støtte! Send sms «doc» til 2300.