Kommentar

Våre bestrebelser viet til dommene fra Oslo tingrett som vi har innhentet i perioden 5. februar 2014 til 5. februar 2015, tar sikte på å undersøke hvorvidt «Det nye Norge» er overrepresentert i strafferettens forskjellige lovbruddskategorier, noe de norske hovedmediene lenge har vært nokså tilbakeholdne med å se nærmere på.

En av disse kategoriene er familievold, og det var derfor med en viss overraskelse vi i forgårs kunne konstatere at Aftenposten har gått gjennom samtlige dommer for vold mot barn i Oslo tingrett de siste tre årene. Det viser seg at ni av ti personer som er dømt for vold mot barn, har innvandrerbakgrunn.

Det er i grunnen gledelig at Norges største avis gjør våre forventninger til skamme ved å komme oss i forkjøpet på denne måten, men det betyr at vi ikke lenger trenger å sette oss fore å dokumentere noen overrepresentasjon for denne lovbruddstypen. Det er nå dokumentert hinsides enhver tvil.

Siden vi opprinnelig hadde tenkt å ta for oss alle typer familievold, ikke bare mot barn, skal vi holde oss til det. Men vi vil i lys av Aftenpostens arbeid heller prøve å gjøre mer av det avisen gjorde lite av. De hadde riktignok snakket med ofre, men brukte også mye av sin dekning på å gi ordet til politikere, forståsegpåere og «mørketallsanalytikere».

Vi skal i stedet gå litt mer detaljert inn i hver dom, for på den måten å gi ordet til retten. I det følgende vil vi derfor gi et resymé av samtlige dommer for brudd på det som etter det gamle nummersystemet var Straffelovens § 219:

Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler

a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg

straffes med fengsel inntil 4 år. Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. […] Medvirkning straffes på samme måte.

Vi har altså sett bort fra barnebortføringer og sedelighetssaker. Såvidt vi har kunnet bringe på det rene, ble det avsagt seksten fellende dommer for brudd på ex-paragraf 219 i den ovennevnte perioden.

La oss se nærmere på de fire dommene hvor de domfelte hadde norsk opphav:

  • Den 10. mars 2014 ble en norsk 46-åring dømt til 1 år og 3 måneders fengsel, hvorav 6 måneder ubetinget, samt til å betale oppreisning på tilsammen 250.000 kroner, for gjennom en periode på sju år å ha mishandlet sin tidligere ektefelle blant annet med trusler, slag og kvelertak, samt deres to felles barn, som var henholdsvis sju og tre år da det hele begynte, med slag og annen hardhendt behandling. Retten bemerker at barna er redde og ulykkelige, har vært mye syke, og plages av søvnproblemer, mareritt og manglende appetitt.
  • Også den 10. mars 2014 ble en norsk 53-åring dømt til 1 år og 2 måneders fengsel for å ha mishandlet sin samboer gjennom et tidsrom på ti måneder, idet han ved seks anledninger hadde øvet vold mot henne, blant annet ved å slå henne mot hodet så hun fikk hjernerystelse, og ved å sparke henne i korsryggen så hun falt og slo hodet, med hjerneblødning og dårligere hukommelse som resultat.
  • Den 5. september 2014 ble to norske statsborgere, en 36 år gammel mann og en 39 år gammel kvinne som etter eget utsagn var gift på «sigøynervis», idømt fengsel i henholdsvis 2 år og 6 måneder (10 mnd. betinget) og 1 år og 6 måneder (8 mnd betinget) samt besøksforbud og betaling av oppreisning på tilsammen 760.000 kroner til de fornærmede, for gjennom et tidsrom på tre år å ha mishandlet to sønner og to døtre som i begynnelsen var under skolealder, blant annet ved å slå dem, også mot hodet, med nevene, med belter og med en flaske, ta kvelertak, etterlate dem innestengt i mørke rom eller i mørket utendørs og ved å kaste glovarm kaffe på dem, for den eldste datterens vedkommende også å ha misbrukt henne seksuelt. Innen saken kom for domstolen hadde barnevernet vært involvert i lang tid. De psykologisk sakkyndige fastslo at barna var traumatisert.
  • Den 20. oktober 2014 ble en 35 år gammel norsk mann dømt til 1 år og 6 måneders fengsel samt til å betale fornærmede 110.000 kroner i oppreisning, for over et tidsrom på tre år å ha mishandlet sin samboer, blant annet ved å slå og sparke henne i hodet og på kroppen, slått henne i magen så hun mistet pusten og spontanaborterte, holdt en kniv mot halsen hennes og truet henne på livet. Retten bemerker at domfelte hadde for vane å ruse seg på amfetamin. Fornærmede sliter med angst, depresjon og søvnproblemer, har vært sykemeldt flere ganger, og er redd for å gå ut av sitt hjem.

Vi ser altså at to av de fire sakene vedrørte vold også mot barn, i det ene tilfellet begått av sigøynerforeldre. Det kan altså bekreftes at vold mot barn er blitt et uhyre sjeldent fenomen blant personer tilhørende den norske kulturen, som sigøynerkulturen neppe kan sies å være nevneverdig influert av. Om vi holder denne utenfor, var den strengeste dommen på halvannet år.

Til sammenligning var barn involvert i ni av de tolv sakene hvor den eller de dømte hadde utenlandsk opphav. La oss gå gjennom disse:

  • Den 13. mars 2014 ble en 57 år gammel mann med sikh-bakgrunn dømt til 1 års fengsel samt besøksforbud og betaling av tre ganger 70.000 kroner i oppreisning til de fornærmede, for gjennom et tidsrom av tolv års varighet å ha mishandlet sin kone, datter og stesønn. Kona ble slått, truet på livet, knivtruet, tatt kvelertak på, og ved en anledning truet med å bli overhelt med tennvæske og påtent. Barna ble også truet med påtenning, stesønnen også gjentatte ganger slått. Ved anledning ble alle tre truet på livet samtidig. Retten bemerker at barna har konsentrasjonsproblemer, for datterens vedkommende også hukommelsesproblemer og dødsangst.
  • Den 11. april 2014 ble en 51 år gammel mann av marokkansk opphav dømt til fengsel i 5 år samt til å betale de fornærmede fem ganger 150.000 kroner i oppreisning, for over et tidsrom på tjueseks år å ha mishandlet sin kone og seks barn. Kona ble blant annet sparket mens hun var gravid, ved flere anledninger voldtatt, også analt, og truet på livet. Den eldste datteren er gjentatte ganger blitt slått, truet med å få tungen avskåret, og blitt nektet å delta i bursdager og sosiale arrangementer. Datter nummer to er gjentatte ganger blitt slått, sparket, spyttet på og bundet til sengen for å bli pisket under fotsålene. De to eldste sønnene har gjennomgått lignende mishandling. Nest yngste sønn er blitt slått flere ganger og truet til å drikke eddik, den yngste er blitt slått. Den opprinnelig norske kona var konvertert til islam og hadde tatt et arabisk navn. Mannen endret adferd og ble totalkontrollerende etter at de giftet seg. Første bekymringsmelding kom fra skolen ni år før påtalemyndigheten tok ut tiltale. Retten bemerker at mishandlingen har pågått gjennom hele livene til barna.
  • Den 17. mars 2014 ble en 37 år gammel mann med tyrkisk opphav dømt til 1 års fengsel for over et tidsrom på seks år å ha mishandlet sin tyrkiske ektefelle, som han ble gift med gjennom arrangert ekteskap, blant annet ved å true henne på livet, knivtrue henne mot halsen og ta kvelertak på henne, samt regelmessig å slå henne, tidvis med blåmerker og blødninger som resultat. Barna hadde vært vitne til noe av mishandlingen. Domfelte kunne ikke noe særlig norsk, og ble bistått av tolker under rettsforhandlingene. Fornærmede bad i retten om at mannen ikke måtte straffes.
  • Den 28. mai 2014 ble en 49 år gammel mann av vietnamesisk opprinnelse dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder (9 måneder betinget) for gjennom et tidsrom på fem år å ha mishandlet sine to eldste av tre sønner, som var sju og åtte år da det begynte, blant annet ved gjentatte ganger, stundom daglig, å slå dem på kroppen med hånden eller en trepinne. Retten bemerker at mishandlingen særlig fant sted hvis faren ikke var fornøyd med lekser og skoleresultater. Forholdene ble meddelt voksenpersoner fem år før barnevern og påtalemyndighet tok affære, og resulterte i mellomtiden i resultatløse bekymringsmeldinger.
  • Den 26. september 2014 ble en 35 år gammel mann fra Somalia dømt til 5 måneders fengsel for gjennom et tidsrom på tre år å ha mishandlet sin sønn, som var 11 år da det begynte, blant annet ved gjentatte ganger (2-3 ganger i uken) å ha slått og sparket ham, ved anledning med brist i ribbena som resultat, true med å drepe ham og med å kaste ham ut fra tiende etasje, og advare ham mot å si noe om det, fordi barnevernet angivelig ville tvinge ham til å spise svinekjøtt. Fornærmede var blitt sendt til slektninger i Frankrike for å «lære å oppføre seg», og ble mishandlet der også. Retten bemerker at gutten fremstår som svært traumatisert, med relasjons- og adferdsproblemer. Det «er tvilsomt om han noen gang vil fungere adekvat i samfunnslivet». Domfelte fikk strafferabatt fordi saken var blitt liggende lenge.
  • Den 29. september 2014 ble en 27 år gammel mann av pakistansk opphav dømt til 1 års fengsel og betaling av 50.000 kroner i oppreisning, for over et tidsrom på to år å ha mishandlet sin ektefelle, blant annet ved å slå henne med hånden og gjenstander, presse gjenstander mot halsen hennes, ta kvelertak på henne, hindre henne i å puste ved å stappe et skjerf i munnen på henne, og å true henne på livet. Fornærmede opplyser at ektefellen har vist kontrollerende adferd. Hun har opplevd personlighetsendringer etter mishandlingen, og er gått over fra å være livsglad til å bli nervøs og stille. Domfelte fikk strafferabatt fordi saken var blitt liggende lenge.
  • Den 16. oktober 2014 ble en 41 år gammel kvinne fra Kenya med en i hovedregelen fraværende samboer dømt til 2 års fengsel og tre ganger 80.000 kroner i oppreisning til de fornærmede, for over et tidsrom på sju år å ha mishandlet en datter og to sønner hun i lang tid hadde eneomsorg for, som var henholdsvis fem, tre og ett år da det begynte. Barna ble blant annet slått gjentatte ganger med hånden og gjenstander i ansiktet og på kroppen, datteren fikk dertil ved en anledning vridd to fingre slik at de ble permanent skjeve, og samtlige ble truet på livet og verbalt nedverdiget på det groveste. Retten bemerker at barna har levd i lang tid i konstant utrygghet fra de var svært unge, og fremstår i dag med psykiske problemer. Retten «kan vanskelig tenke seg» at det inntrufne er akseptable oppdragelsesmetoder i Kenya.
  • Den 4. november 2014 ble en 35 år gammel mann med et etternavn som er vanlig i Marokko, dømt til fengsel i 1 år og 4 måneder og betaling av 80.000 kroner i oppreisning, for – i tillegg til andre forhold – over et tidsrom på ett år å ha mishandlet sin samboer, blant annet ved jevnlig å slå og sparke henne, blant annet i magen mens hun var gravid, knivtrue henne på livet, skalle henne og nedverdige henne («negerhore» etc.). Fornærmede, som hadde hatt for vane å tilgi domfelte, omtaler seg selv om et nervevrak som følge av mishandlingen.
  • Den 26. november 2014 ble en 37 år gammel mann fra Algerie dømt til 7 måneders fengsel og betaling av seksti pluss nitti tusen kroner i oppreisning til de fornærmede, for over et tidsrom på tre år å ha mishandlet sin ektefelle, hans kusine, ved gjentatte ganger å slå, sparke og lugge henne, true henne på livet, nedverdige henne verbalt, og ved en tid å sparke henne i nyrene og magen slik at hun måtte legges inn på sykehus, samt å la fornærmedes datter fra et tidligere ekteskap bevitne mishandlingen en rekke ganger. Da domfelte ved en anledning sparket fornærmede i ryggen, avviste han bønnene om å holde opp med at det var «en del av kjærligheten». Fornærmede har nedsatt funksjonsevne og er traumatisert. Datteren er så redd for at domfelte skal ta livet av fornærmede, at hun ikke tør å gå på skolen. Dertil har hun mareritt og konsentrasjonsvansker.
  • Den 8. desember 2014 ble en 49 år gammel mann fra Egypt med oppholdstillatelse i Norge som flyktning, angivelig i egenskap av å ha konvertert fra islam til kristendommen, dømt til fengsel i 2 år og 8 måneder og betaling av én million pluss to ganger hundre tusen kroner i oppreisning, for gjennom et tidsrom av tretten års varighet å ha mishandlet sin ektefelle, sønn og datter – de to sistnevnte utsatt for vold «så lenge de kan huske». Kona ble gjentatte ganger slått i ansiktet og på kroppen med nevene og gjenstander, stundom med fysisk skade som resultat, foruten å bli nedverdiget verbalt på det groveste. Barna ble også slått og nedverdiget. Moren deres har posttraumatisk stresslidelse med konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer, samt en invaliditetsgrad på 34 %, som gjør henne fullstendig arbeidsudyktig. Barna sliter med vonde minner.
  • Den 19. desember 2014 ble en 52 år gammel mann fra Iran dømt til 1 år og 4 måneders fengsel (6 måneder betinget) og betaling av tre ganger 70.000 kroner i oppreisning til de fornærmede, for under et tidsrom på seks år å ha mishandlet sin norske kone og parets sønn og to døtre, de tre sistnevnte henholdsvis fire, åtte og ti år gamle da det begynte, blant annet ved gjentatte ganger å slå dem med hendene og gjenstander, true dem og kaste gjenstander etter dem. Mishandlingen av kona skal første gang ha skjedd fordi en mann hadde «sett for lenge på henne». Ofrene føler seg utrygge, men ser ut til å ha unnsluppet psykiske senskader. Domfelte fikk strafferabatt på grunn av lang behandling av saken, som ble anmeldt noe over fire år før dommen falt.
  • Den 28. januar 2015 ble en 39 år gammel tyrkisk mann som kom til Norge i 2007, dømt til 1 års fengsel (10 måneder betinget) for over et tidsrom på sju måneder å ha mishandlet sin tidligere ektefelle, blant annet ved gjentatte ganger å ha slått henne, truet med å slå henne, forsøkt å slå og sparke henne og true henne og familien på livet, og ved en anledning tatt kvelertak på henne så hun mistet pusten, samt for å ha mishandlet deres fem år gamle felles sønn ved å la ham være vitne til kvelertaket på moren. De fornærmede ønsket ikke at tiltalte skulle straffes. Denne fikk strafferabatt fordi saken var blitt liggende lenge – i ca. 14 måneder.

familievold

Det er umulig ikke å la seg opprøre av at den utviste volden i fire av tolv tilfeller på grunn av treghet i rettssystemet straffes mildere – enn på den allerede milde måten, hvor man sjelden er i nærheten av å bruke strafferammene.

De domfeltes bakgrunn er altså Vietnam, Somalia, Pakistan, Kenya, Algerie, Egypt, Iran, to ganger Marokko, to ganger Tyrkia og en sikh. Samtlige ikke-vestlige, ni av tolv fra muslimske land.

Det er noe med sadismen i behandlingen av barna som etterlater et voldsomt inntrykk. Den kulturelle komponenten i dette kan ikke bortforklares. Det lar seg ikke underslå at nordmenn jevnt over er varsommere med de små enn ikke-vestlige er.

Dette er noe som stikker dypt i oss, og det lar seg ikke enkelt forklare. Men en strofe av Nordahl Grieg kan kanskje sette en på sporet:

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.

Idet landet ikke fullt så langsomt et stykke på vei blir noen andres, blir det ikke fullt så ømt lenger heller. Vårt rettssystem og sosialsystem, begge finansiert av vårt skattesystem, er i stor grad basert på at folk viser ømhet og svakhet. Det åndelige og etiske fundamentet er viktig, selv om det ikke så lett lar seg kvantifisere.

Hvordan en felles juridisk standard for gamle og nye innbyggere av Norge overhodet skal være reelt mulig i lengden med slike forskjeller i den åndelige infrastrukturen, er ikke lett å tenke seg. Det finnes ikke ressurser til norsk standard for alle. Prøver man å se fremover, er det ingen scenarier som virker lystelige. Vi skulle virkelig ha hatt hver våre land.