I dagens Vårt Land, 24. august, uttrykker Ap-nestleder Hadia Tajik bekymring for den økende andelen barn som går på kristne privatskoler.

«Elever som går på skoler som er mer ensrettet med tanke på hvilke bakgrunner elevene har, risikerer å ha svakere forutsetninger for å navigere i et sammensatt, moderne og mangfoldig Norge – og det bekymrer meg,»

sier Tajik til Vårt Land, og viser til at skolen ikke bare handler om å lære matte og norsk, men også å lære om livet og ulike mennesker. Det er en av grunnene til at Ap er sterk tilhenger av fellesskolen.

«Man får med seg en sosial og kulturell kompetanse som blir viktigere og viktigere i det sammensatte Norge, men ikke minst i den sammensatte verden vi befinner oss i,»

sier hun.

Tajik er uenig i at det er en overdrivelse når hun er bekymret for at elever på kristne skoler risikerer å gå glipp av viktig kompetanse, og sier videre:

ANNONSE

«Det er forskjell på kristne private grunnskoler og kristne private videregående skoler. Det handler om at man i grunnskolen er i sine formative år.»

Dette siste er noe vi bør legge merke til, for her avslører Tajik at hun ikke forstår kristne foreldres bekymring for hva som skjer i den offentlige skolen.

Den offentlige skolen har i langt større grad enn tidligere blitt en arena hvor staten aktivt ønsker å forme det nye mennesket, det nye mennesket som skal preges av kjønnsløse idealer, en relativ samlivsetikk og en ukritisk dyrking av det multireligiøse samfunnet. Den nye offentlige skolen har blitt langt mer religiøs enn vi liker å snakke om, men det er en helt annen religion enn det vi har hatt til nå, det er det som ligger innbakt i begrepet kompetanse, men det høres langt mer spiselig ut i moderne språkdrakt.

Like avslørende er imidlertid forsvaret av ønsket om økt statlig ansvar, for først er Arbeiderpartiet med på å etablere en sammensatt kultur for deretter å bruke denne kulturen som et angrep på kristne skoler, ikke fordi de er kristne, med fordi de ikke oppfyller kravene til det sammensatte samfunnet.

Hadia Tajik understreker at det å oppdra barn innenfor et visst livssyn er foreldrenes oppgave – ikke skolens, og viser med det at hun ikke liker å snakke om den sekulære statens ønske om å forme alle elever slik at de passer inn i visjonen om det nye Vi, en visjon som fremstår som nettopp et livssyn. At hun ønsker en skole der elever skal få lov til å ha en overbevisning, endrer ikke på det:

«Men selvfølgelig må skolen være en arena der det går an å ha en overbevisning, og være ulik og mangfoldig. Ellers får man ikke ut den merverdien det er å være en sammensatt skole,»

sier hun, og viser til egne opplevelser:

«Jeg har nettopp den erfaringen at skolen var åpen og mangfoldig, der elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike livssyn møttes og lærte av hverandre. Ikke bare fag, men om kulturelle, religiøse og sosiale ulikheter.»

På spørsmål om hun helst hadde sett at det ikke var mulig å etablere friskoler eller privatskoler, svarer hun:

«Ap mener at det må være rom for skoleslag som tilbyr en alternativ pedagogikk, som Steinerskoler og Montessori. I tillegg står vi på skoleforliket med KrF som gir adgang til at skolene som eksisterer i dag og har et religiøst grunnlag, også kan gjøre det i framtida.»

Men regjeringens skolepolitikk er Tajik imot.

«Vi har en regjering som ønsker adgang til flere private skoler. Da er dette en type konsekvenser som bekymrer meg, at vi risikerer å få en mer segregert skolehverdag der disse forskjellene blir ytterligere forsterket.»

At Hadia Tajik også er bekymret for mulige muslimske og humanistiske skoler, er irrelevant, de er irrelevante for dem det gjelder. Det er kristendommen som var grunnlaget for vår sivilisasjon og det ligger nært for kristne å utvise lojalitet overfor staten.

Historien har derimot vist oss at muslimer former sine barn effektivt i sine egne nettverk og koran-skoler.

Arbeiderpartiet vet hvilken makt det ligger i å kontrollere skolen, det hele handler om en ideologisk tilnærming til barn og oppvekst som sjelden kommer så tydelig til uttrykk som når partiets politikere snakker om faren for å miste kontrollen over den.

 

Vårt Land

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629