To barn er på vei til skole og barnehage med hver sin sekk på ryggen i Oslo den 21. august 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
Norske barn og ungdommer har nå tatt fatt på et nytt skoleår. Men det er ikke bare skoleåret som er nytt, også læreplanen er ny. Skolens innhold er nytt. Nyskapningen har fått navnet Fagfornyelsen, og ifølge den skal elevene ikke bare lære fag, de skal også lære å forsvare den ideologiske plattformen det liberale demokratiet bygger på.
Fagfornyelsen er delt inn i en overordnet læreplan og læreplaner for de enkelte fag. Målene i den overordnede læreplanen skal gjennomsyre alle fag, og det er som å lese et politisk program.
Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole, og alle som arbeider i grunnopplæringen, må la dette grunnsynet prege planleggingen, gjennomføringen og utviklingen av opplæringen.
Det handler om fellesskapet, men ikke et fellesskap som bygger på en felles forståelse av hva som er sant og som binder oss sammen. Nei, det er det motsatte vi er vitne til. Det er relativismen, mangfoldet, som dyrkes og holdes frem som ideal.
Skolen skal nå legge vekt på de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling. Utgangspunktet for dette er forståelsen av menneskerettighetene og menneskeverdet. Det handler om skolens nye oppgave, å gi eleven mulighet til å etablere sin egen identitet.
Ifølge læreplanen bidrar de erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, til å forme deres identitet. Elevene skal lære at et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap, ikke på hva som er sant eller godt. Det er den kritiske holdningen som skal dyrkes, spesielt overfor tanken om en etablert sannhet.
For staten mener at hvis ny innsikt skal vokse fram, så må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis. Elevene skal nemlig kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Da Miljøpartiet De Grønne før jul i 2019 etterlyste mer normkritikk i norsk skole, fikk de til svar at det var på vei, og vi ser resultatet i Fagfornyelsen.
Men det viktigste er menneskerettighetene, det er der fundamentet ligger. I læreplanen står det at menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. Opplæringen må derfor være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om disse.
Elevene skal ifølge planen selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes. Utgangspunktet er ideen om at en felles ramme skal gi rom for mangfold, og at elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser.
Utfordringen er at menneskeverdet og menneskerettighetene forstås i lys av regnbueflagget og radikal kjønnsteori. Undervisningen tar utgangspunkt i en skeiv forståelse av verden, og det starter tidlig. Allerede etter andre trinn skal elvene i faget samfunnfag samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet, samt hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres. I naturfag skal man etter 4. trinn være fortrolige med begrepet kjønnsidentitet. Det vil si at vi alle bestemmer vårt eget kjønn. Og slik kan vi fortsette.
Det handler om skolens store prosjekt: å gi elevene kompetanse til å etablere sin egen identitet, og forsvare sine medborgeres rett til å gjøre det samme. Og for den som lurer på hvordan det er mulig at forfatteren J.K. Rowling blir hetset for sitt utsagn om at bare kvinner menstruerer, er svaret å finne i den ideologien norske elever nå skal formes etter: Ideen om en forpliktende sannhet er borte. Det er mangfoldet og retten til egen identitet som dyrkes. At kristen tro blir angrepet, er naturlig, men det rammer også klassisk vitenskap, det er dekolonisering i praksis.
Læreplanen Fagfornyelsen innebærer i realiteten en sterk ideologisering av norsk skole, og det som skjer, burde ha vært gjenstand for grundigere debatt enn den som har funnet sted.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
