Sakset/Fra hofta

Jan Tore Sanner er kunnskaps- og integreringsminister. I den nye læreplanen skal det ene tjene det andre: Barna skal lære kunnskap, men også bli gode borgere i det nye Norge. Sanner har lagt et columbi egg. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner la frem nye læreplaner for skolen og videregående. Det introduseres tre nye «tverrfaglige temaer» som skal gjennomsyre fagene.

I de nye læreplanene videreføres dagens fag og timetall, men det innføres tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig.

For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget, og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk.

Dette høres ut som en utvikling i svensk retning: Barna skal indoktrineres fra barnetrinnet av.

– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner i en pressemelding.

Hvem er «de mange»? «Mange» er blitt en omskrivning av «sterke krefter» eller «dem vi er enige med». Sanner har selv vist at han er «svensk» i hodet: Integrasjon er et spørsmål om oppdragelse, og nå skal barna lære de riktige svarene fra barnsben av.

For å gi det en lett innpakning, introduserer man «lek» og «praktisk tilnærming» til fagene. Men dette er da gammelt nytt? Hvor mye lek er det plass til?

Her kommer sesam-sesam-svaret til Sanner: De kombinerer læring med lek. Alt går som en lek!

Hørt den før?

Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenkning og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.

Blant annet skal elevene lære både programmering og algoritmisk tenkning.

En bekjent har en kollega som bodde i Moskva på 80-tallet. Vedkommende synes stemningen i Norge minner mer og mer om Moskva fra den tiden.

Nytalen renner i strie strømmer:

Nye ord dukker opp som har venstresidens godkjenning: Før var det raushet, nå er det «løfte». Man «løfter frem», og man løfter selvfølgelig i flokk. Når man får brukt det i de nye sammenhengene, slik at det mister den opprinnelige betydningen, får det et nytale-preg.

Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen det kunnskapsministeren kaller et verdiløft, som er en ny, overordnet del av læreplanen som utdyper skolens verdigrunnlag.

– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere fram i de enkelte fagene, sier Sanner.

Omskrevet: Barna skal kunne alfabetet og aritmetikk. Men for at de skal bli nyttige samfunnsborgere i det nye Norge, må de indoktrineres fra barnsben av. Det er nemlig så stor avstand mellom liv og lære at de ellers kunne risikere å bli rebelske.

Det tar ikke staten sjansen på.

Den nye store skolereformen med navnet Fagfornyelsen skal innføres høsten 2020.

Det mest logiske svaret på denne utviklingen må være opprettelsen av flere privatskoler og økonomiske ordninger som gjør det mulig å dele på skolepengene slik at mindre bemidlede også får mulighet til å sende barna dit.

Skolen har lenge vært inne i en nedadgående spiral, faglig og ordensmessig – de to tingene henger sammen. Nå kommer også en verdimessig indoktrinering av barna.

 

 

Forhåndbestill Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!