Nytt

I Vårt Land 20. juni kunne man lese Krigen mot de kristne , en svært god kronikk skrevet av Dr. Senior fellow ved Hudson Institute Center for Religious Freedom, Paul Marshall som også er medforfatter av boka Persecuted: The Global Assault on Christians.

-Av minst tre grunner krever forfølgelsen av kristne vår oppmerksomhet: Den er massiv, den er underrapportert og den vokser i mange deler av verden.

Marshall skriver altså at det er tre grunner til at forfølgelsen av kristne krever vår oppmerksomhet. Det sørgelige faktum er at vi altfor sjelden hører om verdens mest forfulgte religiøse gruppe. Man kan undres på hvorfor vi har slik fokus på noen grupper, mens andre knapt estimeres. Særlig blir dette merkelig sett i lys av Norge som humanitær stormakt.
Det er fra offisielt hold (NOU 2003: 19) slått fast at Norge er en humanitær stormakt som driver internasjonal engasjementspolitikk og har idealismen som varemerke.

-Byggingen av «Norge» som internasjonal merkevare er en slik offensiv norsk tilpasningsstrategi. Den foregår gjennom den internasjonale engasjementspolitikken omkring demokrati, menneskerettigheter, konfliktløsning og fred.

-Idealismen som varemerke ville vært vanskeligere for land med større maktpolitisk evne og tradisjon. Dette var grunnlaget for bildet av Norge som en «humanitær stormakt».

Man må spørre hvorfor en humanitær stormakt ignorerer forfølgelsen av stormaktens kristne trosbrødre rundt omkring i verden? Og hvorfor er det slik at stormaktens engasjementspolitikk slutter å engasjere når tortur og drap begås mot kristne trosfeller?

Mennesker som forfølges og drepes for sin tros skyld trenger solidaritet fra modige idealister, og Marshall ber oss handle på vegne av de forfulgte kristne.

-Det som mangler er en storstilt mobilisering av frie mennesker på vegne av forfulgte kristne verden over

Paul Marshall skriver om de kristne samfunn i det gamle hjertelandet for kristendommen som ofte er blitt glemt, og viser til at kirkene i Egypt, Syria og Irak har opplevd mest lidelse på grunn av alt som har skjedd den siste tiden. Desperasjonen og oppgittheten blant de kristne i Midtøsten kommer til uttrykk i Bagdads kaldeiske patriark, Louis Sako som talte i Roma i desember

-Vi føler oss glemt og isolert. Vi undres noen ganger: Dersom vi alle blir drept, hva vil bli reaksjonen fra kristne i Vesten? Vil de gjøre noe da?

Dessverre så tror jeg svaret på Sakos spørsmål er nei. Mange vet ikke engang at Midtøsten og Nord-Afrika var kristendommens kjerneområder. Verdens eldste kristne menigheter har klort seg fast til tross for stadige angrep fra muslimer som koloniserte området med rå terror i decenniene etter Muhammeds død. De kristne i Midtøsten har i århundrer måttet utstå både ydmykelse og vold fra sine kolonister. I perioder har brutaliteten eskalert og nå er volden så grov at Midtøsten er i ferd med å tømmes for de siste kristne. Louis Sakos ord bekrefter at vi i Vesten har stilt oss likegyldige til forfølgelsen av våre kristne venner i området. Disse kristne sjelene er sviktet og forlatt.

Dette skjer samtidig som idealistene i verdens humanitære stormakt engasjerer seg for å delegitimere og boikotte Midtøstens eneste stat hvor kristne nyter fulle menneskerettigheter. Snakk om politikk med defekt engasjement. Snakk om idealistisk feilvare!