Sakset/Fra hofta

Problemet med norsk offentlighet er at andre rammer enn den offisielle er blitt borte. Når man hører en biskop i den norske kirke si at han er mot KrFs kristendomsforslag fordi skolen skal prioritere dialog, ikke identitet, burde man rulle med øynene og spørre: Hva?

Men programleder i Dagsnytt Atten, Sigrunn Sollund, gjør ikke det. Hun behandler det som just another debate.

Det var det selvsagt ikke.

Biskopen var Stavanger-bispen Erling Pettersen.

En KrF-politiker forsøkte å forsvare partiets forslag om å gjeninnføre K’en i RLE-faget. Det ble tatt vekk i 2008, etter kritikk fra bl.a Menneskerettsdomstolen. Religionsfaget skal være nøytralt. Man kan kvantitativt forskjellsbehandle den ene religionen, og det er dette KrF bruker som åpning: kristendommen er majoritetsreligion og har en tusenårig historie i landet. Men heller ikke KrF-politikeren brukte det argumentet som er det mest naturlig og riktige: At Norge er et kristent land. Det begrepet er ved å forsvinne ut av bruk, fordi selv ikke kirken lenger vet hva det betyr.

Det viste Erling Pettersen da han presterte å si at religionsundervisningen ikke skal prioritere identitet – dvs en kristen sådan, men dialog elevene imellom.

Hvilken planet lever han på? Skal også elevene være instrument i det flerkulturelle prosjekt, på bekostning av kristen tro og kultur?

Religionsfaget kunne vært arena for belysning av forskjeller mellom religionene, f.eks. deres forhold til billedforbud, vitenskap, utviklingslære, dogmer, syn på forholdet mellom samfunn og religion, osv. Men det tør man ikke. Man doserer det som er en synkretistisk variant: alle de store religionene vil det samme.

Hva dette betyr i praksis har Pettersen vist. Han sa i forbindelse med en ny omgang om hijab i politiet at retten til å bære hijab var en av kirkens viktigste saker.