Kommentar

Utenriksminister Espen Barth Eide var invitert til Tawfiiq Islamsk Senter i anledning Eid al-Fitr-festen. En slik tale må nødvendigvis inneholde en viss mengde floskler. Men det finnes grenser.

Barth Eide trakk noen paralleller mellom arbeiderbevegelsens og muslimenes fellesskap som må sies å være underlige. Ikke minst på bakgrunn av arbeiderbevegelsens tradisjonelt kjølige forhold til kirken og kristendommen. Her omfavnes en for Norge ny religion med et  – for å si det forsiktig – uavklart forhold til politikk, men en beklemmende reservasjonsløshet. Hvis den da ikke kommer fra hjertet.

 

Ramadan skaper samhold og felleskap, hvor de bedre stilte hjelper de svakere stilte fordi de tilhører et fellesskap.

På samme måte som arbeiderne samlet seg for å kreve en velferdsstat hvor godene samles og fordeles i fellesskap.

Solidaritet, fellesskap og samhold er ikke bare uttrykk, men realiteter som praktiseres gjennom almisse/zakat eller skatt/fordeling av goder.

Muslimer i Norge er en del av det norske fellesskapet. Det nye norske vi.

Det er derfor jeg står her i dag.

Det er uunngåelig at «det nye norske vi» i fellesskap må bidra, slik tidligere generasjoner har gjort for å forvalte og videreutvikle vår velferdsstat.

Det er forståelig at en politiker ønsker å inkludere. Men på hvilke betingelser? Barth Eide sier i klartekst at nordmenn må oppgi forestillingen om at kulturen i Norge skal være norsk. Det skal den ikke være. Den skal være et lappeteppe. Alle kulturelle uttrykk er like gyldige, hevder Norges utenriksminister. Det er en selsom påstand. Mener han virkelig at alle kulturuttrykk som Norge opplever er like gyldige, dvs har samme krav på respekt?

Problemene i vårt samfunn skyldes kommunikasjonsproblemer, mangel på arenaer der vi kan lære hverandres koder. Målet må derfor være:

 

Å skape og åpne arenaer for hverandre.

Fordi vi er en del av et stort norsk fellesskap – som på kort tid må greie å mestre forandring og kommunikasjonen mellom oss. Vi må lære mer om alle likhetene mellom mennesker i Norge, for de er det flest av – og mer om hvordan vi skal håndtere det som er av forskjeller.

Barth Eides publikum består åpenbart av et stort antall somaliere. Han sier somalierne har vært uheldige på en del statistikker, de har kort botid i Norge og nordmenn har stereotype forestillinger. Men se, flere somaliere er i ferd med å gjøre karriere, innen jus og kreftforskning.

Så svinger Barth Eide seg opp til de store høyder: Norges interesser forandrer seg i takt med en ny befolkning. Norske interesser må redefineres ut fra den nye befolkningssammensetningen. En interessant påstand. Hvordan skal dette komme til uttrykk? Tydeligvis i engasjement for Somalia. Barth Eide får seg til å si:

– Somalia har en viktig plass i norsk utenrikspolitikk.

Det er med respekt å melde det rene tøv.

Det er langt mer spennende å vandre i Oslo nå, enn for en del år tilbake.

Landet vårt er i endring, og politikkens dagsorden er i endring, innenriks som utenriks. Ethvert samfunn, enhver arena, endrer seg med menneskene som hører hjemme i det.

For 30 år siden – da jeg ble opptatt av utenrikspolitikk – var ganske få nordmenn særlig kjent med Somalia. Det var et område langt unna oss, på alle måter. – Somalia er fortsatt langt borte, men nå er det blitt viktigere og nærmere. Det angår Norge, fordi det angår en del av menneskene som bor her i Norge nå. Dere har slektninger, røtter, interesser, tradisjoner derfra.

Somalia angår også både verdenshandelen og verdensfreden.

Og når det norske samfunn endres, endres også norske interesser.

Jeg representerer derfor et bredt spekter av norske interesser. Jeg representerer også dere.

Somalia har en viktig plass i norsk utenrikspolitikk.

 

Man gnir seg i øynene.

Noen spiller ikke på lag med det nye Norge. Det er nordmenn av den gamle skolen som fortsatt tror at de kan ha sin kultur i fred. Det lyder nesten som Stalin som snakker om kulakene som tror at de kan beholde jorda. De har ikke forstått den nye tid.

Her skal det tvangskollektiviseres!

 

I det norske fellesskapet ligger en historisk kulturarv og et verdisett til grunn: Menneskerettigheter, rettsstat, demokrati, ytringsfrihet, fri religionsutøvelse – det er på en måte bunnplanker i vårt samfunn – rettigheter og friheter – kjempet frem gjennom generasjoner.

Rettigheter og friheter som ikke er – og som ikke skal gjøres – relative. De må heller ikke tas for gitt. For mange i Norge gjør det.

Men denne kulturarven skal også videreutvikles – sammen med dere. Sammen skal vi definere norske interesser.

Da må vi unngå at norske interesser bare er noen nordmenns interesser, og unngå at norsk kultur bare er noen nordmenns kultur.

Vi er heldige som har 3o.000 somaliere som har kommet hit. Glemt er khat-spising, kjønnslemlestelse, adskilte husholdninger, trygdeavhengighet, lav sysselsetting,  innsamlinger til al-Shabaab. Barth Eide er takknemlig for at somalierne har velsignet oss med sitt nærvær.

Han håper somalierne vil delta i samfunnet. Han oppfordrer dem til å heve stemmen og si fra hva de vil. Han stiller ingen krav.

Snakk gjerne høyere, sterkere og tydeligere om hva dere mener, hva dere vil, hva dere tror, hva dere frykter, hva dere håper.

Det kan være at dere opplever at norsk politikk ikke ivaretar deres interesser, og dere dermed velger ikke å delta.

Det ville være tragisk, da befolker vi hver vår virkelighet. Det hele minner litt om AUF-ungdommen som inviterte gamle på kino i Tromsø. Så lett er det å skape et nytt Norge.

Nå nærmer Barth Eide seg det orgiastiske høydepunkt: sammensmeltingen.

 

Jeg ønsker at vi skal gjøre det sammen. Jeg vil at vi sammen skal skape et samfunn hvor man ikke må velge mellom å være muslim eller norsk, like lite som man må velge mellom å være kvinne og ung, barn og elev, småbarnsfar og utenriksminister. Våre identiteter er sammensatte. Vi er ”litt av alt”. Sånn skal det også være å være norsk. Én type identitet utelukker ikke en annen.

Sammen må vi klare å utvikle det store fellesskapet – der alle hører hjemme, der alle skal kjenne tilhørighet, der alle skal oppleve at noe som er viktig for dem blir verdsatt, respektert og anerkjent.

 

Noe står i veien for et nytt fellesskap: Nordmenn som bare ser forskjeller. Det er mange av dem. For mange.

I møte med andre må vi søke etter likhetene, før vi lar oss fengsle av forskjellene. For mange nordmenn ser bare forskjellene.

De er håpløse. Hvordan kan disse landsmenn forandres? Barth Eide setter sin lit til somalierne. De tror ikke på myter, slik nordmenn gjør.

Barth Eide er glad han fikk komme til somalierne og lære ekte fellesskap. Aner vi en type fusionideology in the making?

 

Vi må trosse skepsisen, frykten og lete etter mennesket bak. Komme oss bak både mytene og stereotypene. Det er det norske samfunnets utfordring. Den vil jeg bidra til at vi tar. Og i dag har jeg derfor lært meg mer: – om Id, om fellesskapet gjennom ramadan, om dere. Takk derfor for at jeg fikk komme.

Virkeligheten forsvinner når man lytter til Barth Eide. Glemt er borgerkrigen. Glemt er selvmordsangrep og lovløse tilstander. Glemt er bildet av Mogadishu på netthinnen. Av halvnakne drepte amerikanere som slepes gjennom gatene. Av Ola Skuterud som gissel. De fortrenges av en somalier som snakker pur rogalending.

Da jeg besøkte Hargeisa i Somaliland, på besøk hos president Silanyo, møtte jeg en parlamentariker i Somalilands parlament som kom bort med et stort smil og sa på kav rogalandsdialekt: Hei du! Eg e frå Stavanger. Det flerkulturelle samfunn eksister altså både her og der. Slik blir vi rikere, sammen.

Avslutningsvis burde forsamlingen sunget «Jo mere vi er sammen» med Barth Eide som forsanger. 

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/eide_taler/2013/id_alfitr.html?id=733349&WT.tsrc=epost&WT.mc_id=epostvarsel_regjeringenno

 

 

Les også

-
-
-
-

Les også