Sakset/Fra hofta

Jacques Bombard er parlementsrepresentant fra Vaucluse, ordfører i Orange og president i Ligue du Sud. I et intervju publisert her:  forteller han litt om hvordan såkalte antirasister lever fett på offentlige overføringer.

Han krever opprettelse av en parlamentarisk undersøkelseskommisjon som skal granske antirasistiske organisasjoners subsidier og hvordan disse brukes.

franrike.bombard

Med fremveksten av anti-hvit rasismen som nå foregår og benektelsen fra disse organisasjoner om denne virkeligheten, mener han det er nødvendig å undersøke hvordan pengene brukes. Hvordan foregår kampen mot rasisme i dagens Frankrike?

Han forteller at disse organisasjonene lever og nyttegjør seg av penger fra det offentlige.

En undersøkelseskommisjon på nasjonalt nivå vil kaste lys over problemet.

Noen eksempler. I 2012 så foreninger for ”Integrasjon og tilgang til fransk statsborgerskap” sine tilskudd gå fra 11,5 millioner euro til 42 millioner euro.

Foreningene for ”Utvikling Solidaritet og Innvandring” økte sine med 50 % fra 6,9 til 9,3 millioner euro.

Det er ikke normalt at alle disse organisasjonene slipper å publisere sine regnskap.

Franskmenn har rett til å vite hvordan disse pengene benyttes.

Holdningene fra lokale myndigheter til disse gruppene, er ullen.

Mange av gruppene søker og får gjennomslag for sine søknader. Hvert år opprettes nye grupper til forsvar for ditten og datten og får innvilget støtte. Myndighetene foretrekker det fremfor å risikere å få en anklage mot seg og ser også på dette som stemmesanking.

Han tror ikke det vil hjelpe med en ”sertifisering” av grupper som skal ha rett på støtte.

Det franske byråkratiet er allerede så overlesset og tungdrevet at juks vil absolutt være en mulighet.

Det beste vil jo være at dette er et frivillig arbeide og at man ikke har funksjonærer på svært fete lønninger bedre betalt enn i det private.

Historisk sett, hvordan forklarer man at disse organisasjonene har fått en slik makt?

Mange av disse er politisert og opererer for det såkalt ”politisk korrekte”. Gradvis har de oppnådd en slags institusjonalisering og også tilegnet seg moralsk autoritet.

Disse foreningene forsvarer og hjelper illegale innvandrere og andre lignende tilfeller. Foreningene nyter en slags form for immunitet. Samtidig lever de av generøse overføringer fra skattebetalerne og de som er satt til å håndheve republikkens lover.

Alle parlamentsmedlemmer vet dette. De innrømmer det når man prater privat sammen. Men når de stemmer, stemmer de som enkeltmenneske, ikke som venstre eller høyre. Selv om diskursen er forskjellig mellom PS og UMP er virkeligheten slik at ingenting forandrer seg uansett om det er PS eller UMP som sitter ved makta.
Så hvorfor kritiserer ikke media dette systemet?

Fordi media, politikerne og foreningene/organsisasjonene er medlem av det samme ”univers”. Det samme systemet. Det blir som en slags ideologisk sammensvergelse på tvers av felles interesser.

En av denne intervjuerens kollegaer har nettopp uttalt at 85 % av journalistene stemmer til venstre og 15 % nekter å flagge. Og det sier vel en god del, avslutter Jacques Bompard.

 

(Jeg tror det er Zemmour, han har bla jobbet i le figaro. Hans blog her: .http://ericzemmour.blogspot.no/)

 

Er dette bare et fransk problem? Eller lyder dette kjent i norske ører, også?

Og, hva med media? Lever ikke de også av overføringer?

 

 

ripss