Nytt

Forsvarssjef Pierre de Villiers er ikke feststemt, selv om det er Bastille-dagen, den franske nasjonaldag, og han skal stå ved siden av republikkens president i paraden på Champs Elysee. Villiers har stått opp for sine soldater og lønnen for det var sparken. Macron viser med det at han ikke forstår at han er helt avhengig av forsvarsstyrkene og offiserene for å holde lov og orden i det franske samfunn. Vi snakker ikke Afrika. Foto: Etienne Laurent/Reuters/Scanpix

Macron sparker forsvarssjefen som følte at budsjettkutt var løftebrudd, mens han lover å finne tak over hodet til migranter uten fremtid. I det ene øyeblikk vil han åpne migrantleire i Libya, i det neste skytes det ned. Macron vil være all over the place. Som guden Jupiter.

Men han har mistet mye høyde siden valget.

Bare i juni falt han 10 prosent på meningsmålingene. Det indikerer et stemningsskifte.

En venstreorientert presse gir ham medvind, men kan ikke beskytte ham mot at forsvarssjef Pierre de Villiers, offentlig sier at han ikke kan se sine soldater i øynene dersom Macron gjennomfører sitt foreslåtte kutt på 850 millioner euro. Macron brukte talen på forsvarets dag 13. juli til å lange ut mot Villiers for hans oppsetsige oppførsel. «Jeg er sjefen her» prøvde Macron seg med i et dårlig forsøk på å virke selvsikker.

Kort tid etter ga Macron et intervju der han fortsatte å lange ut mot Villiers manglende lydighet. Pierre de Villiers forsøkte å forklare at kutt på dette tidspunkt – etter lang tid med bruk av hæren til sikkerhetsoppgaver – ville bety, ikke bare dårligere beskyttelse av det franske folk, men at hæren uunngåelig vil trekke seg tilbake fra strengt nødvendige oppgaver. I tillegg har Frankrikes forsvar akkumulert et underskudd på 2,5 milliarder euro i vedlikehold i løpet av de siste seks årene.

Flinkeste i EU-klassen?

Le Figaro har fått innsyn i en rapport bestilt av senatets finansdepartement, ledet av Dominique de Legge. Rapporten, som ennå ikke er publisert i sin helhet, forteller om knapt levelige forhold for de franske soldatene. «Under mitt opphold på en luftbase i Orléans var hele bygninger for innlosjering ubrukelige på grunn av deres helseskadelige forhold, som skyldes en svikt i regelmessig vedlikehold. Dermed blir selv viktig arbeid forhindret […]»

Den franske stat bruker årlig mer enn én milliard euro i året på operasjon «Sentinelle», som er den militære forsvarsoperasjonen mot terror, iverksatt, satt på plass og ledet av Pierre de Villiers. Det sier seg selv at Pierre de Villiers dermed besitter uerstattelig informasjon. Men han må ofres for Macrons selvbilde av en handlekraftig president.

Hæren skal dermed ta 20 % av kuttene på i alt 4,5 milliarder euro – et tall beregnet i tråd med EUs krav om ikke å overstige et statlig underskudd på 3 % av BNP. Og beskjeden kom bare et par dager før selve nasjonaldagen, som i offentligheten feires som en hyllest til militæret.

Fall i popularitet

Det er ikke underlig at en undersøkelse gjennomført av Ipsos fra 21. juni. til og med 21. juli forteller om et historisk fall i popularitet, og tilsvarende økning av de som er negative til Macron med hele 15 prosent.

Det er den andre målingen på fire dager der Emmanuel Macron ser sin popularitet i fritt fall. Ifølge Ipsos’ måling, som ble publisert denne onsdagen, svarer nå 42 % at de synes godt om presidenten, et fall på tre poeng siden juni, mens prosentandelen som har et negativt syn på presidenten økte fra 27 % til 42 %. «Denne undersøkelsen betyr slutten på en optimistisk overbærende og avventende periode», erklærte Ipsos’ øverste leder, Jean-François Doridot. For å sammenlikne kan det registreres at de Macrons tre forgjengere på samme tidspunkt alle nøt bredere støtte: 53 % for Jacques Chirac; 66 % for Nicolas Sarkozy og 55 % for François Hollande. Macron ligger med andre ord godt an til å fortsette sin karriere med stadig nye negative rekorder.

Forrige søndag kunne undersøkelsen til Le JDD fortelle at presidenten hadde mistet ti prosentpoeng blant dem som er fornøyd med hans periode som president fra juni til juli. Av dem igjen var nå kun 7 % «meget fornøyd». Med unntak av Jacques Chirac i 1995 er dette det største fall i anerkjennelse for en president noensinne.

Losji for migranter

Men selv om landets soldater ikke har skikkelig tak over hodet, mens Macron lover dem enda dårligere tider, har han allikevel pengene til å love skikkelig losjering til alle de migrantene som har invadert Paris og okkuperer byens gater. Det gjorde han nemlig i formiddag:

Innen året er omme skal Den franske stat ifølge Macron sørge for å forsyne alle som bor i Paris’ gater med et sted å sove. Han omtaler dette som «vår fremste kamp». Dette blir altså lovet mennesker som har hatt pengene til overs så de kan forlate arbeid, hus og familie, og å betale menneskesmuglere for å ta fatt på en reise fra Afrika og uoppdaget gjennom Europa. Hva med de 14 % av franskmenn som lever i fattigdom? Ikke tenk på at barn av borgere i avindustrialiserte områder ber sine barn spise seg mette på melk deler av måneden.

Vårt ansvar – Libya

Videre forteller Macron under et besøk til Orléans at det befinner seg 800 000 i Libya med det ene formål å ta seg til Europa. Han mener at dette taler om et absolutt fravær av menneskelighet. Ettersom det lyder fra Macron må man anta det er vår umenneskelighet som kommer til syne, idet unge afrikanske menn risikerer livet for å søke lykken, i stedet for å bygge et hjemland det er verdt å elske og oppdra sine barn i.

Derfor, siden balkanruten nå er stengt og Italia snakker om å stenge havnene for invasjonen, sier nå Macron at det skal opprettes sentre for å søke asyl i Libya.

Uttalelsen kommer i etterkant av et møte mellom Macron og to «sterke menn» fra Libya, Khalifa Haftar og Fayez al-Sarraj. Å opprette sentre for å søke asyl til Frankrike på afrikansk jord skal være en del av planen for å stabilisere Libya. Videre «innrømmer» Macron at dette er hans initiativ alene, og at det skal gjennomføres «med eller uten Europa».

Men er det i det hele tatt noe Europa å snakke om, dersom Macron får beholde initiativet? På drøye to måneder har han bekreftet alle fordommene hos dem som så en mann tynget av mozart-syndrom og en slags stormannsgalskap. Slike personligheter kan bringe stor ulykke over et Europa som allerede er skjørt.