Nytt

Tragiske scener utenfor Bataclan, 13. november 2015. REUTERS/Christian Hartmann

 Ressurser strukket til bristepunktet og hyppigere angrep

Siden angrepene på Bataclan og Stades de France 13. november 2015 der 130 ble drept og 368 såret, har antallet registrert som radikaliserte økt med 60 % ifølge Le Figaro. Den gang var antallet 11 400. Allerede da hadde sikkerhetstjenesten ingen anelse om hvilket nettverk de skulle rulle opp i måneder fremover. Allikevel rakk det samme nettverket kort tid senere å gjennomføre et selvmordsangrep  på en t-bane i Brussel.

Tallet er viktig, fordi ressurser til overvåkning skal fordeles, og sannsynligheten for å overvåke de «rette» faller dramatisk med en slik økning.

Og systemet kan heller ikke sies å virke optimalt. Personen som drepte to og skadet tre politimenn den 20. april i år ved Champs Élysée hadde allerede forsøkt å drepe to politimenn tidligere. Hvorfor var han på frifot, spurte en politimann seg overfor Corriere delle Sera i et intervju bare få dager senere:

At Frankrike har opplevd fem terrorangrep i løpet av de siste fem månedene – og dermed er oppe i ett terrorangrep per måned – henger naturligvis sammen med den voldsomme økningen i antall radikaliserte IS har å ta av. Videre har alle disse angrepene vært rettet mot politi og militære, hvilket har gjort saken ekstra følsom, siden Macron sparket forsvarssjefen som protesterte mot større kutt i forsvarsbudsjettet.

Just do it-terror – Hvordan svare?

Dette samsvarer med statsadvokatens advarsel fra tidligere i år, som sa at IS nå har gått over til rent «endogame nettverk», som er vanskeligere å oppdage. Det synes som terrornettverket som stod bak flere store terroraksjoner i Belgia og Frankrike, har blitt nøstet opp og mer eller mindre nøytralisert. Det passer med at de siste fem månedenes fem terrorangrep ikke har hatt noe større nettverk i ryggen– i hvert fall ut fra hva offentligheten har fått vite.

Dette betyr imidlertid på ingen måte at Frankrike ikke lenger behøver å frykte større angrep à la Bataclan, sier terrorforsker Alain Rodier ved tenketanken Centre français de recherche sur le renseignement. Føreren av en helt vanlig 19-tonns lastebil, Mohamed Lahouaiej-Bouhlel, drepte 86 og såret 434 på strandpromenaden i Nice 14. juli ifjor.

Terroren vil fortsette å ramme der den kan ramme. IS oppfordrer til å ta terroren «hjem».

Allerede i dag har Paris 7000 militærpersonell som døgnkontinuerlig bevokter byen. Og Macron har nylig gått ut og forsikret om at dette, kjent som operasjon «Sentinelle», er kommet for å bli. Men IS synes i grunn fornøyde med å angripe ordensmakten, og det er dermed vanskelig å se hvordan Frankrike skal få bukt med de 18 550 radikaliserte, dersom væpnede soldater ikke avskrekker dem. Til dette kommer også at Det franske instituttet for internasjonale forhold i en rapport om operasjon Sentinelle, forteller at det har forekommet 1.300 aggressive hendelser mot de utplasserte soldatene, med alt fra verbale til voldelige angrep. Terroren har dermed også en daglig dimensjon.

Nestleder for Republikanerne (LR) Laurient Wauquiez krevde i kjølvannet av angrepet den 13. november og informasjonen om at sikkerhetstjenesten hadde 10 500 navn på radikaliserte, at alle disse skulle interneres.

Dette er partiet til François Fillon, som tapte mot Macron allerede i første runde av presidentvalget i år. I dag ser kanskje Fillon tilbake og angrer på at han ikke gjorde dette til valgets store spørsmål, ettersom Macron, ut fra hva vi vet, ikke aner hva som skal gjøres med «hæren» på 18 550 religiøse soldater.

Macrons optimistiske kampanje feide alle til side. Men da Macron var økonomiminister under president Hollande valgte man å avslutte alle programmer og legge ned alle institusjoner som arbeidet med «avradikalisering». Visste ikke Macron dette? Vet ikke Macron at tanken om å integrere og/eller «avradikalisere» islamister havarerte? Har han siden den gang kommet på noen idéer til hvordan man skal overbevise 18 550 voldsparate islamister om at jihad ikke er en farbar vei? Ettersom han ikke snakker noe særlig om det, får vi tro at svaret fortsatt er nei.